Romerbrevet 8:20
For skapningen ble underlagt tomhet, ikke frivillig, men på grunn av ham som la den under, i håp,
For skapningen ble underlagt tomhet, ikke frivillig, men på grunn av ham som la den under, i håp,
For skaperverket ble lagt under forgjengeligheten, ikke frivillig, men på grunn av ham som la det under, i håp
For skapningen ble jo underlagt tomheten, ikke frivillig, men ved ham som la den under — i håp,
For skapningen ble lagt under forgjengeligheten, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under, i håp om
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp,
For skapelsen er underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp.
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp.
For skapningen ble underlagt forgjengeligheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som la den under,
For skapningen ble underlagt undergang, ikke frivillig, men på grunn av ham som underla den med håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som la den under, i håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp.
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av den som underkastet den, i håp om noe bedre.
For skapningen ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, med håp om
For skapningen ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, med håp om
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som underla den, i håp om.
For the creation was subjected to futility—not willingly, but because of Him who subjected it—in hope
For skaperverket ble underlagt tomheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla det, i håp.
thi Skabningen er Forfængeligheden underlagt, — ikke med sin Villie, men ved ham, som lagde den derunder; —
For the creature was made subject to vanity, not willingly, but by reason of him who hath subjected the same in hope,
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den dette, i håp om
For the creation was subjected to futility, not willingly, but because of Him who subjected it in hope.
For the creature was made subject to vanity, not willingly, but by reason of him who hath subjected the same in hope,
For skapningen ble underlagt forgjengeligheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp
Skapningen ble jo underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under den, i håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av sin egen vilje, men på grunn av ham som la den under det, i håp
because the creatures are subdued to vanyte agaynst their will: but for his will which subdueth them in hope.
because the creature is subdued vnto vanyte agaynst hir will, but for his wyll that hath subdued her vpon hope.
Because the creature is subiect to vanitie, not of it owne will, but by reason of him, which hath subdued it vnder hope,
Because the creature is subiect to vanitie, not wyllyng, but for hym which hath subdued the same in hope.
For the creature was made subject to vanity, not willingly, but by reason of him who hath subjected [the same] in hope,
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but because of him who subjected it, in hope
for to vanity was the creation made subject -- not of its will, but because of Him who did subject `it' -- in hope,
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but by reason of him who subjected it, in hope
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but by reason of him who subjected it, in hope
For every living thing was put under the power of change, not by its desire, but by him who made it so, in hope
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but because of him who subjected it, in hope
For the creation was subjected to futility– not willingly but because of God who subjected it– in hope
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21om at også skapningen selv skal bli frigjort fra forgjengelighetens slaveri og føres inn i den frihet som Guds barns herlighet gir.
22For vi vet at hele skapningen sukker og stønner sammen i fødselsveer helt til nå.
23Og ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøde, vi sukker i oss selv mens vi venter på barnekåret, forløsningen av kroppen vår.
24For i håpet ble vi frelst. Et håp som en kan se, er ikke noe håp; for det som en ser, hvordan kan en da håpe på det?
25Men hvis vi håper på det vi ikke ser, venter vi på det med utholdenhet.
17Men er vi barn, er vi også arvinger—Guds arvinger og Kristi medarvinger—så sant vi lider med ham, for at vi også skal bli herliggjort med ham.
18For jeg mener at lidelsene i den nåværende tid ikke er noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares for oss.
19For skapningens inderlige lengsel venter på at Guds barn skal bli åpenbart.
23og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet med bilder lik et forgjengelig menneske, og av fugler, firbeinte dyr og krypdyr.
24Derfor overga Gud dem i deres hjerters begjær til urenhet, så de vanæret kroppene sine med hverandre.
25De byttet Guds sannhet mot løgnen, og de tilba og tjente skapningen i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen.
26Derfor overga Gud dem til vanærende lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut den naturlige omgang med den som er mot naturen.
19Det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem; Gud har nemlig gjort det kjent for dem.
20Hans usynlige vesen – både hans evige kraft og guddom – har vært klart synlig fra verdens skapelse, idet det er forstått gjennom det som er skapt. Derfor er de uten unnskyldning.
21For enda de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og takket ham ikke. Tvert imot ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.
21Han skal forvandle vår kropp i dens fornedrelse, så den blir lik den kroppen han har i herlighet, etter den kraft som gjør at han også kan legge alt under seg.
5For det er ikke engler han har underlagt den kommende verden som vi taler om.
7En kort tid gjorde du ham lavere enn englene; med herlighet og ære kronet du ham, og du satte ham over dine henders gjerninger.
8Alt la du under hans føtter. Når han la alt under ham, lot han ingenting bli stående som ikke var underlagt ham. Nå ser vi likevel ennå ikke at alt er lagt under ham.
5Hva er da et menneske at du husker på det, et menneskebarn at du tar deg av det?
6Du gjorde ham lite lavere enn Gud og kronet ham med herlighet og ære.
7Du satte ham til å herske over dine henders verk; alt la du under hans føtter.
18Av sin egen vilje fødte han oss ved sannhets ord, for at vi skulle være en førstegrøde av hans skapninger.
19Frihet lover de dem, men selv er de slaver av fordervelsen. For det som noen er beseiret av, det blir han også slave under.
27For Gud har lagt alt under hans føtter. Men når det sies: «Alt er lagt under», er det klart at dette ikke omfatter ham som la alt under ham.
28Men når alt er blitt underlagt ham, da skal også Sønnen selv underordne seg ham som har lagt alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.
22Hva så om Gud, som ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, bar over med stor langmodighet med vredens kar, gjort i stand til undergang,
23og for å gjøre kjent rikdommen av sin herlighet over barmhjertighetens kar, som han på forhånd har gjort i stand til herlighet,
4For alt som før ble skrevet, ble skrevet til vår lærdom, for at vi ved utholdenhet og ved den trøsten Skriftene gir, skal ha håp.
5For ved Ånden venter vi av tro den rettferdigheten vi håper på.
10For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skal vandre i dem.
4For vi som er i teltet sukker, tynget; vi vil jo ikke bli kledd av, men bli kledd på, så det dødelige blir oppslukt av livet.
5Og den som har gjort oss i stand nettopp til dette, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
29For dem han forutkjente, dem har han også forutbestemt til å bli lik hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange søsken.
3Slik var også vi: Da vi var umyndige, var vi holdt i trelldom under verdens grunnkrefter.
12Men disse er som uforstandige, instinktdrevne dyr, født til å fanges og gå til grunne. Det de ikke forstår, spotter de; og i sin egen ødeleggelse skal de gå til grunne.
20Men, menneske, hvem er du som tar til motmæle mot Gud? Sier vel formverket til ham som formet det: 'Hvorfor gjorde du meg slik?'
19Derfor skal også de som lider etter Guds vilje, overgi sine sjeler til en trofast Skaper i det de gjør det gode.
2For Åndens lov, som gir liv i Kristus Jesus, har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjøttet, det gjorde Gud: Ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøtts likhet og som syndoffer, dømte han synden i kjøttet.
7For alle slags dyr, både fugler, krypdyr og skapninger i havet, blir temmet og er blitt temmet av mennesket.
16For i ham ble alt skapt, i himlene og på jorden, det synlige og det usynlige, enten troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter; alt er skapt ved ham og til ham.
20For da dere var slaver under synden, var dere frie fra rettferdigheten.
8De som er i kjøttet, kan ikke behage Gud.
5Og ikke slik vi hadde ventet, men de gav først seg selv til Herren, og deretter til oss, etter Guds vilje.
10Jeg har sett det strevet Gud har gitt menneskene å plage seg med.
4og utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.
20Han var forut kjent før verdens grunnleggelse, men ble åpenbart ved tidenes ende for deres skyld,
2For også i denne sukker vi, mens vi inderlig lengter etter å bli ikledd vår bolig fra himmelen,
9Heller ikke ble mannen skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.