Jeremia 20:7
Herre, du har overtalt meg, og jeg lot meg overtale. Du var sterkere enn meg og vant over meg. Jeg er til latter hele dagen, alle spotter meg.
Herre, du har overtalt meg, og jeg lot meg overtale. Du var sterkere enn meg og vant over meg. Jeg er til latter hele dagen, alle spotter meg.
Herre, du har overtalt meg, og jeg lot meg overtale. Du er sterkere enn jeg og har fått overtaket. Jeg er til latter hele dagen, alle spotter meg.
Du lokket meg, Herre, og jeg lot meg lokke; du var sterkere enn jeg og vant. Jeg er blitt til latter hele dagen, alle håner meg.
Du lokket meg, Herre, og jeg lot meg lokke; du var sterkere enn jeg og vant. Jeg er blitt til latter hele dagen, alle håner meg.
Herre, du overtalte meg, og jeg lot meg overtale. Du var sterkere enn meg og har seiret. Jeg har blitt til latter hele dagen; alle spotter meg.
Herre, du har narret meg, og jeg ble narret. Du er sterkere enn jeg og har overvunnet meg. Jeg er til latter hele dagen, alle håner meg.
Å Herre, du har lurt meg, og jeg ble lurt; du er sterkere enn meg og har seiret; jeg er til spott daglig, de håner meg.
Herre, du har overtalt meg, og jeg lot meg overtale. Du var sterkere enn jeg, og du vant. Jeg er blitt til latter hele dagen, alle spotter meg.
Å, Herre, du har bedratt meg, og jeg lot meg bedra; du er sterkere enn jeg, og du har overvunnet meg. Jeg er blitt til latter hver dag, alle spotter meg.
Herre, du har narret meg, og jeg har blitt bedratt; du er mektigere enn jeg og har seiret. Hver dag blir jeg utsatt for forakt, og alle håner meg.
Å, Herre, du har bedratt meg, og jeg lot meg bedra; du er sterkere enn jeg, og du har overvunnet meg. Jeg er blitt til latter hver dag, alle spotter meg.
Herre, du overtalte meg, og jeg lot meg overtale; du var sterkere enn jeg, og du vant. Jeg er blitt til latter dagen lang, alle håner meg.
LORD, you deceived me, and I was deceived. You overpowered me and prevailed. I am ridiculed all day long; everyone mocks me.
Herre, du overtalte meg, og jeg lot meg overtale. Du var sterkere enn meg og vant. Jeg ble til latter dagen lang, alle spotter meg.
O LORD, thou hast deceived me, and I was deceived: thou art stronger than I, and hast prevailed: I am in derision daily, every one mocketh me.
Å Herre, du har bedratt meg, og jeg lot meg bedra. Du er sterkere enn jeg, og du har vunnet. Jeg er til latter daglig, alle spotter meg.
O LORD, you have deceived me, and I was deceived: you are stronger than I, and have prevailed: I am in derision daily, everyone mocks me.
O LORD, thou hast deceived me, and I was deceived: thou art stronger than I, and hast prevailed: I am in derision daily, every one mocketh me.
Herre, du har overtalt meg, og jeg lot meg overtale; du er sterkere enn jeg, og du har seiret. Jeg er blitt til latter hele dagen, alle spotter meg.
Du har overtalt meg, Herre, og jeg lot meg overtale. Du har gjort meg sterkere, og du har seiret. Jeg har blitt til latter hele dagen, alle spotter meg.
Å, Herre, du har overtalt meg, og jeg ble overtalt; du er sterkere enn jeg og har fått overtaket: jeg er blitt til en latter hele dagen, alle spotter meg.
Å, Herre, du har bedratt meg, og jeg ble lurt; du er sterkere enn jeg, og du har vunnet over meg. Jeg har blitt til latter hele dagen, alle spotter meg.
O Jehovah, thou hast persuaded me, and I was persuaded; thou art stronger than I, and hast prevailed: I am become a laughing-stock all the day, every one mocketh me.
O LORDE, thou makest me weake, but thou refreshest me, & makest me stronge agayne. All the daye longe am I despysed, and laughed to scorne of euery man:
O Lorde, thou hast deceiued me, and I am deceiued: thou art stronger then I, and hast preuailed: I am in derision daily: euery one mocketh me.
O Lord, if I am deceaued, then hast thou deceaued me, thou enforcedst me, and hast preuayled: dayly am I despised and laughed to scorne of euery man.
¶ O LORD, thou hast deceived me, and I was deceived: thou art stronger than I, and hast prevailed: I am in derision daily, every one mocketh me.
Yahweh, you have persuaded me, and I was persuaded; you are stronger than I, and have prevailed: I am become a laughing-stock all the day, every one mocks me.
Thou hast persuaded me, O Jehovah, and I am persuaded; Thou hast hardened me, and dost prevail, I have been for a laughter all the day, Every one is mocking at me,
O Jehovah, thou hast persuaded me, and I was persuaded; thou art stronger than I, and hast prevailed: I am become a laughing-stock all the day, every one mocketh me.
O Jehovah, thou hast persuaded me, and I was persuaded; thou art stronger than I, and hast prevailed: I am become a laughing-stock all the day, every one mocketh me.
O Lord, you have been false to me, and I was tricked; you are stronger than I, and have overcome me: I have become a thing to be laughed at all the day, everyone makes sport of me.
Yahweh, you have persuaded me, and I was persuaded; you are stronger than I, and have prevailed: I am become a laughing-stock all the day, every one mocks me.
Jeremiah Complains about the Reaction to His Ministry LORD, you coerced me into being a prophet, and I allowed you to do it. You overcame my resistance and prevailed over me. Now I have become a constant laughingstock. Everyone ridicules me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8For når jeg snakker, må jeg rope ut om vold og ødeleggelse; for Herrens ord har blitt til spott og hån for meg hele dagen.
14Jeg er til latter blant folket mitt, deres sang dagen lang.
10For jeg hørte mange baktale meg, også fra Magor-Missabib: Rapporter det, så vi kan rapportere det; alle som skulle være i fred med meg, voktet om jeg feilet, og sa: Kanskje han lar seg overtale, og vi kan få overmakt over ham og hevne oss på ham.
11Men Herren er med meg som en mektig kriger; derfor skal de snuble, de som forfølger meg, og ikke vinne. De skal bli meget beskjemmet, for de har ikke handlet klokt; en evig skam som ikke skal glemmes.
10Og jeg sa: Å, Herre, Herre! Du har virkelig bedratt dette folket og Jerusalem ved å si: Fred skal være med dere, men sverdet har nådd like til sjelen.
6De ropte til deg og ble reddet; de stolte på deg og ble ikke til skamme.
7Men jeg er en orm, ikke en mann, hånet av mennesker og foraktet av folket.
6Og du, Paschur, og alle som bor i ditt hus, skal gå i fangenskap, og du skal komme til Babylon og der dø og bli begravet, du og alle dine venner som du har profetert løgn for.
13Han sendte ild fra det høye, ned i beina mine, og behersket den. Han spente et nett for føttene mine, førte meg tilbake. Han gjorde meg ensom og svak hele dagen.
14Mine overtredelsers åk er bundet av hans hånd, de er sammenflettet, de har kommet opp over nakken min. Han lot min styrke falde. Herren har gitt meg i deres hender, jeg kan ikke reise meg.
6Du har gjort meg til et ordtak blant folket, jeg blir til offentlig spott.
17Jeg satt ikke i hemmelig råd med spottere eller frydet meg med dem; jeg satt alene på grunn av din hånd, for du fylte meg med harme.
18Hvorfor varer min smerte evig og mitt sår er uhelbredelig, så det ikke vil leges? Du har blitt som en bedragersk kilde for meg, som vann som ikke er pålitelig.
3Dere har hånet meg ti ganger nå, og dere skammer dere ikke over å være så harde mot meg.
11Han ledet meg bort fra stiene og slo meg i stykker, la meg øde.
19Akk, for min ødeleggelse! Mitt sår er alvorlig; men jeg sier: Dette er helt sikkert en sykdom, og jeg må bære den.
19Jeg var som et lam eller en okse som føres til slakting, og jeg visste ikke at de hadde lagt planer mot meg, og sa: La oss ødelegge treet med fruktene og utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke lenger huskes.
20Men, Herre Allhærs Gud! Du rettferdige dommer, som prøver hjerte og sinn, jeg skal se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak for deg.
21Du har vendt deg til å være grusom mot meg, du står imot meg med din hånds styrke.
19Herre, min styrke og mitt festningsverk, min tilflukt på nødens dag! Folkene skal komme til deg fra jordens ender og si: 'Våre fedre hadde bare falske guder, det var tomhet og ubrukelig.'
15Du vet, Herre! Husk meg, besøk meg og hevn meg på mine forfølgere. Ta meg ikke bort i din langmodighet, innse at jeg bærer forakt for din skyld.
20Se, Herre, jeg har angst, mine indre organer er opprørt, og hjertet mitt er snudd innen i meg, for jeg har vært veldig trassig. Utenfor har sverdet gjort meg barnløs, inne i huset hersket døden.
21De hørte at jeg sukket, men jeg hadde ingen trøster. Alle mine fiender hørte om min elendighet, og de jublet over at du har gjort det; men når du bringer på dem dagen du har forutsagt, skal de bli som meg.
6Forstå at Gud har vridd meg bort og latt sitt nett omringe meg.
8Se, de lar mye ut strømme fra munnen, med sverd på leppene; for hvem hører det?
4Jeg er til latter for min venn, jeg som roper til Gud og får svar fra ham. En rettferdig, en fullkommen mann er til latter.
7Sannelig, nå har han gjort meg trett; du har ødelagt hele min flokk.
2Er det ikke spottende blant meg, så øyet mitt holder seg våkent hele natten på grunn av deres bitterhet?
10De åpner munnen i hån mot meg, de slår meg i ansiktet med forakt, de samler seg sammen mot meg.
11Gud har gitt meg over til de urettferdige, og jeg har falt i hendene på de gudløse.
12Jeg var i fred, men han rev meg i stykker; han grep meg i nakken og knuste meg, og satte meg opp som et mål.
2For du er min styrkes Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor skal jeg gå i sorg når fienden plager meg?
15Du gjør oss til et ordspråk blant folkene, så de rister på hodet blant nasjonene.
51De stolte har latt meg i vanære, men jeg har ikke veket av fra din lov.
27Var ikke Israel en latter for deg? Ble de funnet blant tyver, siden du ristet på hodet så snart du talte mot dem?
3Ja, han vendte seg mot meg, han vendte sin hånd mot meg hele dagen.
24Jeg satte feller for deg, og du er fanget, Babylon, uten at du visste det; du er funnet og tatt, fordi du har kjempet mot Herren.
61Herre, du hørte deres spott, alle deres tanker mot meg,
14For jeg blir plaget hele dagen, og hver morgen får jeg straff.
15Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme.
18Jeg sa: Min seier er borte, og mitt håp fra Herren.
18La dem bli til skamme, de som forfølger meg, men ikke jeg; la dem bli redde, men ikke jeg; bring en ond dag over dem, og knus dem med dobbel ødeleggelse.
15Men de gledet seg over mine problemer, samlet seg mot meg uten min kjennskap, de rev meg i stykker uten stopp.
4For slik sier Herren: Se, jeg vil gjøre deg til en frykt for deg selv og for alle dine venner, og de skal falle for sine fienders sverd, og dine øyne skal se det. Jeg vil overgi hele Juda i kongen av Babylons hånd, og han skal føre dem til Babylon og slå dem med sverdet.
22Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, hun håner deg, Jerusalems datter ryster hodet etter deg.
15Jeg er utøst som vann, og alle mine bein skilles fra hverandre; hjertet mitt er som voks, det smelter inne i meg.
19Han har kastet meg i støvet, og jeg er blitt som støv og aske.
29Hvorfor vil dere stri med meg? Dere har alle brutt mine bud, sier Herren.
19Kong Sidkia sa til Jeremia: Jeg frykter for jødene som har falmet til kaldeerne, at de kanskje vil gi meg i deres hender, og at de vil mishandle meg.
9Han har tatt fra meg min ære og fjernet kronen fra mitt hode.