Verse 26

Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Da reiste han seg og truet vinden og sjøen, så det ble blikkstille.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Og han sa til dem, Hvorfor er dere redde, dere med liten tro? Så reiste han seg og irettesatte vindene og havet; og det ble stor stillhet.

• NT, oversatt fra gresk

  Han svarte: 'Hvorfor er dere redd, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.

• Norsk King James

  Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere med liten tro? Så sto han opp og talte til vindene og havet; og det ble stor stilhet.

• KJV/Textus Receptus til norsk

  Og han sier til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og talte strengt til vindene og havet, og det ble en stor stillhet.

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  Han svarte: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og bød vinden og sjøen; og det ble fullstendig stille.

• o3-mini KJV Norsk

  Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere troløse?' Deretter sto han opp, befalte vindene og havet, og det ble helt stille.

• gpt4.5-preview

  Da sa han til dem: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Da sa han til dem: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Jesus svarte: 'Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?' Så reiste han seg, truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  He replied, 'Why are you so afraid, you of little faith?' Then He got up and rebuked the winds and the sea, and it became perfectly calm.

• biblecontext

  { "verseID": "Matthew.8.26", "source": "Καὶ λέγει αὐτοῖς, Τί δειλοί ἐστε, ὀλιγόπιστοι; Τότε ἐγερθεὶς, ἐπετίμησεν τοῖς ἀνέμοις καὶ τῇ θαλάσσῃ· καὶ ἐγένετο γαλήνη μεγάλη.", "text": "And *legei* to-them, Why *deiloi este*, *oligopistoi*? Then *egertheis*, *epetimēsen* to-the *anemois* and to-the *thalassē*; and *egeneto galēnē megalē*.", "grammar": { "*legei*": "present active indicative, 3rd person singular - says", "αὐτοῖς": "dative masculine plural pronoun - to them", "Τί": "interrogative pronoun - why", "*deiloi*": "nominative masculine plural adjective - fearful/cowardly", "*este*": "present active indicative, 2nd person plural - you are", "*oligopistoi*": "nominative masculine plural adjective - of little faith", "Τότε": "adverb - then", "*egertheis*": "aorist passive participle, nominative masculine singular - having been raised up", "*epetimēsen*": "aorist active indicative, 3rd person singular - rebuked", "τοῖς": "dative masculine plural article - to the", "*anemois*": "dative masculine plural - winds", "καὶ": "conjunction - and", "τῇ": "dative feminine singular article - to the", "*thalassē*": "dative feminine singular - sea", "*egeneto*": "aorist middle indicative, 3rd person singular - became", "*galēnē*": "nominative feminine singular - calm", "*megalē*": "nominative feminine singular adjective - great" }, "variants": { "*legei*": "says/tells/speaks", "*deiloi*": "fearful/cowardly/timid", "*este*": "you are", "*oligopistoi*": "of little faith/little-believing ones", "*egertheis*": "having been raised up/having risen", "*epetimēsen*": "rebuked/censured/commanded", "*anemois*": "winds", "*thalassē*": "sea/lake", "*egeneto*": "became/happened/came about", "*galēnē*": "calm/stillness/tranquility", "*megalē*": "great/large/profound" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble helt stille.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And he saith unto them, Why are ye fearful, O ye of little faith? Then he arose, and rebuked the winds and the sea; and there was a great calm.

• KJV 1769 norsk

  Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble helt stille.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And he said to them, Why are you fearful, O you of little faith? Then he arose, and rebuked the winds and the sea; and there was a great calm.

• King James Version 1611 (Original)

  And he saith unto them, Why are ye fearful, O ye of little faith? Then he arose, and rebuked the winds and the sea; and there was a great calm.

• Norsk oversettelse av Webster

  Han sa til dem: "Hvorfor er dere redde, dere lite troende?" Så reiste han seg, truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Da reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble stille.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og talte myndig til vindene og sjøen, og det ble blikk stille.

• Norsk oversettelse av BBE

  Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg opp og truet vinden og sjøen, og det ble fullstendig stille.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And he sayd vnto them: why are ye fearfull o ye of lytell faithe? Then he arose and rebuked ye wyndes and the see and ther folowed a greate calme.

• Coverdale Bible (1535)

  And he sayde vnto them: why are ye fearfull, o ye of lytell faithe? Then he arose, and rebuked the wyndes and the see, & there folowed a greate calme.

• Geneva Bible (1560)

  And he said vnto them, Why are ye fearefull, O ye of litle faith? Then he arose, & rebuked the winds & the sea: & so there was a great calme.

• Bishops' Bible (1568)

  And he sayth vnto them: Why are ye fearefull, O ye of litle fayth? Then he arose, and rebuked the windes, and the sea: and there folowed a great calme.

• Authorized King James Version (1611)

  And he saith unto them, ‹Why are ye fearful, O ye of little faith?› Then he arose, and rebuked the winds and the sea; and there was a great calm.

• Webster's Bible (1833)

  He said to them, "Why are you fearful, oh you of little faith?" Then he got up, rebuked the wind and the sea, and there was a great calm.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And he saith to them, `Why are ye fearful, O ye of little faith?' Then having risen, he rebuked the winds and the sea, and there was a great calm;

• American Standard Version (1901)

  And he saith unto them, Why are ye fearful, O ye of little faith? Then he arose, and rebuked the winds and the sea; and there was a great calm.

• Bible in Basic English (1941)

  And he said to them, Why are you full of fear, O you of little faith? Then he got up and gave orders to the winds and the sea; and there was a great calm.

• World English Bible (2000)

  He said to them, "Why are you fearful, O you of little faith?" Then he got up, rebuked the wind and the sea, and there was a great calm.

• NET Bible® (New English Translation)

  But he said to them,“Why are you cowardly, you people of little faith?” Then he got up and rebuked the winds and the sea, and it was dead calm.

Referenced Verses

• Jes 41:10-14 : 10 Frykt ikke, for jeg er med deg, se deg ikke engstelig omkring, for jeg er din Gud; jeg har styrket deg, ja, hjulpet deg, ja, støttet deg med min rettferdighets høyre hånd. 11 Se, de skammer seg, alle som er sinte på deg; de skal bli til ingenting, og de menn som angriper deg, skal gå til grunne. 12 Du skal lete etter dem, men ikke finne dem; de som strider mot deg, skal bli som ingenting, og de krigførere mot deg skal forsvinne. 13 For jeg er Herren din Gud, som griper din høyre hånd og sier til deg: Frykt ikke, jeg hjelper deg. 14 Frykt ikke, du lille flokk Jakob, dere få i Israel! Jeg hjelper deg, sier Herren, din forløser er Israels Hellige.
• Matt 6:30 : 30 Klær Gud gresset på marken, som er her i dag og i morgen kastes i ovnen, vil han ikke mye mer kle dere – dere lite troende?
• Sal 65:7 : 7 Du som grunnfester fjellene med din kraft, omgitt av styrke,
• Sal 89:9 : 9 Herre, hærskarenes Gud, hvem er som du? Mektig er du, Herre, og din trofasthet omgir deg.
• Sal 107:28-30 : 28 Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av trengslene. 29 Han stilnet stormen, og bølgene la seg. 30 Da gledet de seg over at det ble stille, og han førte dem til havn som de ønsket.
• Mark 6:48-51 : 48 Han så at de strevde med å ro, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem gående på sjøen, og han ville passere forbi dem. 49 Da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse og skrek ut. 50 For alle så ham og ble redde. Men han snakket straks med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg, vær ikke redde. 51 Han gikk opp i båten til dem, og vinden la seg. De ble helt forundret.
• Luk 8:24-25 : 24 De gikk til ham, vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Da reiste han seg og befalte vinden og bølgene, og det ble stille. 25 Han sa til dem: Hvor er deres tro? De undret seg og sa: Hvem er han, siden han både befaler vinden og sjøen, og de adlyder ham?
• Matt 16:8 : 8 Men Jesus visste det og sa til dem: Dere lite troende! Hvorfor diskuterer dere med hverandre fordi dere ikke tok med brød?
• Mark 4:39-41 : 39 Han reiste seg, truet vinden og sa til sjøen: Vær stille! Hold opp! Vinden stilnet, og det ble blikkstille. 40 Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro? 41 Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han, at både vinden og sjøen adlyder ham?
• Job 38:8-9 : 8 Og hvem lukket havet med porter, da det brøt frem som fra mors liv? 9 Da jeg kledde det i skyer og svøpte det i mørke, 10 da jeg satte en grense for det og stengte dører med bom, 11 og jeg sa: Hit kan du komme, men ikke lenger; her skal dine stolte bølger stanse?
• Rom 4:20 : 20 Men han tvilte ikke med vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære,
• Åp 10:2 : 2 Han hadde en liten bok, som var åpen, i hånden, og han satte sin høyre fot på havet, og den venstre på jorden.
• Sal 114:3-7 : 3 Havet så det og rømte, Jordan snudde tilbake. 4 Fjellene hoppet som værer, høydene som lam. 5 Hva fikk deg til å flykte, hav? Og du, Jordan, til å vende om? 6 Dere fjell, hvorfor hoppet dere som værer? Og dere høyder, som lam? 7 Skjelv, du jord, for Herrens ansikt, for Jakobs Guds ansikt,
• Ordsp 8:28-29 : 28 da han styrket skyene der oppe og festet dypets kilder, 29 da han satte en grense for havet så vannet ikke skulle gå over hans bud, da han fastsatte jordens grunnvoller,
• Matt 8:27 : 27 Mennene forundret seg og sa: Hva er dette for en – selv vinden og sjøen adlyder ham?
• Matt 14:30-31 : 30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg! 31 Og Jesus rakte straks ut hånden, grep fatt i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
• Sal 93:3-4 : 3 Herre, elvene løfter, elvene løfter sin røst, elvene løfter sine brusende bølger. 4 Men Herren er mektigere i det høye enn lyden av de store vannene, ja, de veldige bølgene i havet.
• Sal 104:6-9 : 6 Du dekket den med dype vann som et klesplagg; vannene stod over fjellene. 7 De flyktet for din trussel, de skyndte seg bort ved lyden av din torden. 8 Fjellene hevet seg, dalene sank ned til det sted du hadde fastsatt for dem. 9 Du satte en grense de ikke skal krysse, de skal ikke igjen dekke jorden.
• Jes 50:2-4 : 2 Hvorfor var det ingen der når jeg kom? Hvorfor var det ingen som svarte når jeg kalte? Er min hånd blitt så kort at den ikke kan frelse, eller har jeg ingen kraft til å redde? Se, jeg tørker ut havet med min trussel, jeg gjør elver til ørken så fiskene dør av tørst fordi det ikke er vann. 3 Jeg kler himmelen med mørke og gjør dens dekke som en sekk. 4 Herren har gitt meg de lærdes tunge, så jeg vet hvordan jeg kan gi oppmuntrende ord til den trette. Han vekker meg morgen etter morgen, han vekker mitt øre for å høre som de lærde.
• Jes 63:12 : 12 Han som lot sin herlige arm gå foran Moses’ høyre hånd, som skilte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn?
• Nah 1:4 : 4 Han truer havet og tørker det ut, og får alle elvene til å tørre. Bashan og Karmel visner, og Libanons blomster visner bort.
• Hab 3:8 : 8 Var du harm på elvene, Herre? Var din vrede rettet mot elvene? Var din harme mot havet da du red på dine hester, på din frelsende vogn?