Verse 1

En sang til trappene. Herre, husk på David og all hans nød,

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 120:1 : 1 En sang på trinnene. Jeg ropte til Herren i min nød, og han hørte meg.
  • Sal 121:1 : 1 En sang ved trinnene. Jeg løfter blikket mot fjellene, hvor skal hjelpen min komme fra?
  • Sal 122:1 : 1 En sang av David for oppstigningen. Jeg gleder meg over dem som sier til meg: La oss gå til Herrens hus.
  • Sal 123:1 : 1 En sang ved trappene. Jeg løfter mine øyne til deg, som troner i himmelen.
  • Sal 124:1 : 1 Davids sang ved trinnene. Hvis Herren ikke hadde vært med oss, kan Israel si nå,
  • Sal 125:1 : 1 En sang på trinnene. De som stoler på Herren er som Sions fjell, som ikke skal rokkes, men skal stå for evig.
  • Sal 126:1 : 1 En sang ved trinnene. Da Herren brakte frihet til Sion, var vi som drømmende;
  • Sal 127:1 : 1 En sang av Salomo for reiser. Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider de som bygger det forgjeves. Hvis ikke Herren vokter byen, våker vaktene forgjeves.
  • Sal 128:1 : 1 En sang på trappene. Salig er den som frykter Herren og går på hans veier.
  • Sal 129:1 : 1 En sang ved oppstigningene. De har plaget meg mye fra min ungdom, kan Israel si nå,
  • Sal 130:1 : 1 En sang ved festreisene. Fra dypet roper jeg til deg, Herre!
  • Sal 131:1 : 1 Davids sang ved trinnene. Herre, hjertet mitt er ikke hovmodig, og øynene mine er ikke stolte. Jeg streber ikke etter store ting eller ting som er forunderlige for meg.
  • Klag 3:19 : 19 Husk på min nød og min forfølgelse, malurt og bitterhet.
  • Klag 5:1 : 1 Herre, husk hva som har skjedd oss, se på vår vanære.
  • 1 Mos 8:1 : 1 Og Gud husket Noah og alle de ville dyrene og alt buskapen som var med ham i arken, og Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank.
  • 2 Mos 2:24 : 24 Gud hørte deres sukk; han husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
  • 1 Sam 18:1-9 : 1 Da David hadde sluttet å snakke med Saul, følte Jonathan en dyp forbindelse med David, og han elsket ham som seg selv. 2 Saul tok ham til seg den dagen og tillot ham ikke å vende tilbake til sin fars hus. 3 Jonathan og David inngikk en pakt, fordi han elsket ham som seg selv. 4 Jonathan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med klærne, sverdet, buen og beltet sitt. 5 David dro ut hvor enn Saul sendte ham og oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigsmennene, og han var vel ansett blant folket, til og med blant Sauls tjenere. 6 Da de kom tilbake, etter at David hadde slått filisteren, gikk kvinnene ut fra alle Israels byer og møtte kong Saul med sang og dans, med trommer, glede og strengelek. 7 Kvinnene sang til hverandre mens de danset: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener.' 8 Saul ble meget sint, for dette ordet var ondt i hans øyne, og han sa: 'De har gitt David titusener, og meg har de gitt tusener. Nå vil riket nok bli hans.' 9 Fra den dagen holdt Saul et våkent øye med David. 10 Dagen etter kom en ond ånd fra Gud sterkt over Saul, og han profeterte i huset sitt mens David spilte på harpen som vanlig; Saul hadde et spyd i hånden. 11 Saul kastet spydet og tenkte: 'Jeg skal spidde David mot veggen.' Men David unngikk ham to ganger. 12 Saul fryktet David, for Herren var med ham, men hadde forlatt Saul. 13 Saul fjernet David fra seg og gjorde ham til høvedsmann over tusen menn; og David dro ut og inn blant folket. 14 David oppførte seg klokt i alt han gjorde, og Herren var med ham. 15 Da Saul så at David oppførte seg meget klokt, ble han redd ham. 16 Men hele Israel og Juda elsket David, for han dro ut og inn blant dem. 17 Saul sa til David: 'Her er min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til hustru. Vær bare en modig kriger for meg og strid Herrens kriger.' Saul tenkte: 'Jeg skal ikke drepe ham, filisternes hånd skal være over ham.' 18 David svarte Saul: 'Hvem er jeg, og hva er mitt liv, ja, min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svoger?' 19 Men da tiden kom for Merab, Sauls datter, til å bli gitt til David, ble hun gitt som hustru til Adriel fra Mehola. 20 Men Michal, Sauls datter, elsket David. Da Saul fikk vite det, syntes han det var en god ting. 21 Saul tenkte: 'Jeg vil gi ham henne, så hun kan være en snare for ham, og filisternes hånd skal være over ham.' Så sa Saul til David: 'I dag skal du bli min svoger for annen gang.' 22 Saul beordret sine tjenere å si til David i hemmelighet: 'Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svoger.' 23 Da Sauls tjenere sa disse ordene til David, svarte han: 'Er det en liten ting for dere å bli kongens svoger, siden jeg er en fattig og ubetydelig mann?' 24 Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt. 25 Da sa Saul: 'Si til David at kongen ikke ønsker noen brudegave, men hundre filisterforhuder, for å hevne seg på kongens fiender.' Saul planla å få David drept av filisterne. 26 Tjenerne fortalte David om dette, og han syntes godt om det, for å bli kongens svoger. Men bryllupsdagene var ennå ikke over. 27 David gjorde seg klar og dro ut med mennene sine. De drepte to hundre filister, og David hentet forhuden deres og leverte dem fulltallige til kongen, for at han skulle bli kongens svoger. Saul ga ham da datteren Michal til hustru. 28 Saul så og visste at Herren var med David, og Michal, Sauls datter, elsket ham. 29 Da ble Saul enda mer redd for David, og han ble Davids fiende for alltid. 30 Da filisternes ledere dro ut i kamp, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, og han ble svært høyt ansett.
  • 2 Sam 15:1-9 : 1 Etter dette skaffet Absalom seg vogner og hester og femti menn som løp foran ham. 2 Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veien inn til porten. Når noen hadde en sak som skulle til kongen for dom, ropte Absalom til ham og spurte: 'Hvilken by er du fra?' Og mannen svarte: 'Din tjener er fra en av Israels stammer.' 3 Da sa Absalom til ham: 'Se, din sak er god og rett, men det er ingen fra kongen som vil høre på deg.' 4 Absalom fortsatte: 'Om jeg bare ble satt som dommer i landet, kunne hver mann komme til meg med sin sak, slik at jeg kunne hjelpe ham til å få rett.' 5 Når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham. 6 Absalom gjorde dette med hele Israel som kom til kongen for dom, og slik stjal han folkets hjerter. 7 Etter fire år sa Absalom til kongen: 'La meg dra til Hebron og holde det løftet jeg gav Herren.' 8 Din tjener lovet et løfte mens jeg bodde i Gesur i Syria og sa: Hvis Herren fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren. 9 Kongen sa til ham: 'Dra i fred.' Så gjorde han seg klar og dro til Hebron. 10 Absalom sendte spioner til alle Israels stammer og sa: 'Når dere hører trompeten lyde, skal dere si: Absalom har blitt konge i Hebron.' 11 To hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, dro med Absalom i god tro, uten å vite noe om saken. 12 Absalom kalte også på Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver, mens han ofret i byen. Sammensvergelsen ble sterk, og folket samlet seg i stort antall rundt Absalom. 13 En budbringer kom til David og sa: 'Israels folks hjerter har vendt seg til Absalom!' 14 David sa til sine tjenere i Jerusalem: 'Reis dere, la oss flykte, ellers vil vi ikke slippe unna Absalom. Skynd dere, så han ikke kommer raskt og overfaller oss, og slår byen med sverd.' 15 Kongens tjenere svarte: 'Vi er dine tjenere, uansett hva min herre kongen bestemmer.' 16 Kongen dro ut, fulgt av hele sitt hus. Han lot ti medhustruer bli igjen for å passe huset. 17 Kongen dro ut, fulgt av folket, og de stoppet på et sted et stykke fra byen. 18 Alle tjenerne hans tok sted ved siden av ham, inkludert alle kreterne og peletittene, og alle gattittene, seks hundre menn som hadde fulgt ham fra Gat, passerte foran kongen. 19 Kongen sa til Ittai, gattitten: 'Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed, og du har også dratt hit fra hjemlandet.' 20 Du kom i går, og skal jeg la deg vandre rundt med oss i dag? Jeg går dit jeg kan. Vend tilbake, ta med dine brødre. Måtte godhet og troskap være med deg!
  • Sal 25:6-7 : 6 Herre, husk din barmhjertighet og din kjærlighet, for de er fra evighet. 7 Husk ikke på min ungdoms synder og overtredelser; husk på meg i din kjærlighet for din godhets skyld, Herre!