Verse 2

Skjul ikke ditt ansikt for meg den dagen jeg er i nød; vend øret ditt til meg. Når jeg roper, svar meg raskt.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 69:17 : 17 Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød; hør meg snart.
  • Sal 27:9 : 9 Skjul ikke ditt ansikt for meg; vis meg ikke bort i vrede, din tjener. Du har vært min hjelp; forlat meg ikke, og tross meg ikke, du min frelses Gud.
  • Sal 31:2 : 2 Vend øret til meg; redd meg raskt: vær du min sterke klippe, et hus til forsvar for å frelse meg.
  • Sal 40:13 : 13 Herre, se nådig til å redde meg: Herre, skynd deg å hjelpe meg.
  • Job 7:21 : 21 Og hvorfor tilgir du ikke min overtredelse, og tar bort min synd? For nå skal jeg legge meg i støvet, og du vil søke meg om morgenen, men jeg skal ikke være der.
  • Job 34:29 : 29 Når han gir fred, hvem kan da skape uro? Og når han skjuler sitt ansikt, hvem kan da se ham? Hvorvidt dette skjer med en nasjon eller med et enkelt menneske,
  • Sal 13:1 : 1 Hvor lenge vil du glemme meg, Herre? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
  • Sal 22:19 : 19 Men vær ikke langt fra meg, HERRE; du min styrke, skynd deg å hjelpe meg.
  • Sal 70:1 : 1 Skynd deg, Gud, for å redde meg; skynd deg å hjelpe meg, Herre.
  • Sal 71:2 : 2 Redd meg i din rettferdighet, og hjelp meg å flykte. Vend øret ditt til meg, og frels meg.
  • Sal 88:2-9 : 2 La min bønn komme fram for deg; vend øret til mitt rop; 3 For sjelen min er full av bekymringer, og livet mitt nærmer seg graven. 4 Jeg regnes som en av dem som går ned i graven; jeg er som en mann uten styrke: 5 Blandt de døde, som de som ligger drepte i graven, dem du ikke husker mer, og de er avskåret fra din hånd. 6 Du har lagt meg i den dypeste gropen, i mørket, i de dype steder. 7 Din vrede hviler tungt over meg, og du har plaget meg med alle dine bølger. Sela. 8 Du har fjernet mine kjente langt fra meg, du har gjort meg til en avsky for dem: Jeg er stengt inne, og jeg kan ikke komme ut. 9 Øynene mine sørger på grunn av lidelse: Herre, jeg har kalt på deg hver dag, jeg har strakt ut mine hender til deg. 10 Vil du utføre underverk for de døde? Skal de døde stå opp og prise deg? Sela. 11 Skal din kjærlighet bli forkynt i graven, eller din trofasthet i undergangen? 12 Skal dine under bli kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land? 13 Men til deg har jeg ropt, Herre; og om morgenen skal min bønn nå deg. 14 Herre, hvorfor forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg? 15 Jeg er plaget og nær ved å dø fra min ungdom av; mens jeg lider dine redsler, er jeg forvirret. 16 Din heftige vrede har gått over meg; dine redsler har avskåret meg. 17 De omringer meg daglig som vann; de omringer meg alle sammen. 18 Du har fjernet kjære og venn langt fra meg, og mine kjente inn i mørket.
  • Sal 104:29 : 29 Du skjuler ditt ansikt, og de blir forferdet; du tar bort deres ånd, de dør og vender tilbake til støvet.
  • Sal 143:7 : 7 Svar meg snart, Herre: min ånd svikter; skjul ikke ditt ansikt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.
  • Jes 8:17 : 17 Jeg vil vente på Herren, som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus, og jeg vil søke ham.
  • Jes 43:2 : 2 Når du går gjennom vannet, vil jeg være med deg; og gjennom elvene, de skal ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke tæres på deg.
  • Jes 65:24 : 24 Det skal komme til å skje at før de kaller, vil jeg svare, og mens de ennå taler, vil jeg høre.
  • Apg 12:5-9 : 5 Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham. 6 Natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, lenket med to lenker, mens vaktene holdt vakt utenfor døren til fengselet. 7 Og se, en Herrens engel stod hos ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen slo Peter i siden, vekket ham, og sa: «Skynd deg, stå opp!» Da falt lenkene av hendene hans. 8 Så sa engelen til ham: «Ta på deg beltet og bind på deg sandalene.» Og det gjorde han. Engelen sa videre: «Ta på deg kappen din og følg meg.» 9 Han gikk ut og fulgte etter ham, men forstod ikke at det engelen gjorde var virkelig; han trodde det var et syn. 10 Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte nedover én gate; straks deretter forlot engelen ham. 11 Da Peter hadde kommet til seg selv, sa han: «Nå vet jeg helt sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det som det jødiske folket ventet seg.» 12 Etter å ha tenkt seg om, gikk han til huset til Maria, moren til Johannes med tilnavnet Markus, hvor mange var samlet i bønn. 13 Da Peter banket på ytterporten, kom en tjenestejente som het Rode for å høre etter. 14 Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor porten. 15 Men de sa til henne: «Du er gal!» Men hun påstod bestemt at det var slik. Da sa de: «Det er hans engel.» 16 Imens fortsatte Peter å banke, og da de åpnet og så at det var ham, ble de svært forbauset. 17 Han vinket med hånden at de skulle være stille, og fortalte så hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Deretter dro han til et annet sted. 18 Da det ble dag, oppstod det stor uro blant soldatene over hva som hadde hendt med Peter. 19 Da Herodes hadde lett etter ham uten å finne ham, avhørte han vaktene og befalte at de skulle henrettes. Deretter reiste han fra Judea ned til Cæsarea, og ble der. 20 Herodes var svært irritert på folket fra Tyrus og Sidon. Men de kom sammen som én gruppe til ham, og etter at de hadde vunnet vennskapet til Blastus, kongens kammerherre, ba de om fred, fordi deres land ble forsørget fra kongens område. 21 På en bestemt dag tok Herodes på seg kongelig drakt, satte seg på sin trone og holdt en tale til dem. 22 Folket ropte da til ham: «Dette er en guds røst og ikke et menneskes!» 23 Straks slo Herrens engel ham fordi han ikke gav Gud æren, og han ble spist opp av mark og oppgav ånden. 24 Men Herrens ord hadde fremgang og bredte seg stadig videre. 25 Og da Barnabas og Saulus hadde fullført sitt oppdrag i Jerusalem, vendte de tilbake og tok med seg Johannes, som også ble kalt Markus.
  • 1 Kor 10:13 : 13 Ingen fristelse har møtt dere som ikke er vanlig for mennesker. Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne, men sammen med fristelsen vil han også vise en utvei, slik at dere kan utholde det.