Verse 1

Ved Babels elver, der vi satt og gråt når vi minnes Sion.

Other Translations

Referenced Verses

  • Esek 1:1 : 1 Det skjedde i det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, da jeg var blant fangene ved elven Kebar, at himlene ble åpnet, og jeg så syner av Gud.
  • Esek 1:3 : 3 kom Herrens ord uttrykkelig til Esekiel, presten, sønn av Buzi, i kaldeernes land ved elven Kebar; og Herrens hånd var der over ham.
  • Esek 3:15 : 15 Da kom jeg til de bortførte ved Telabib, som bodde ved elven Kebar, og der satt jeg blant dem i sjokk i sju dager.
  • Dan 9:3 : 3 Og jeg vendte meg til Herren Gud med bønn og ydmyk bønn, med faste, sekkestrie og aske.
  • Dan 10:2-3 : 2 På den tiden var jeg, Daniel, i sorg i tre fulle uker. 3 Jeg spiste ikke noen delikat mat, verken kjøtt eller vin kom inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før tre uker var fullført.
  • Luk 19:41 : 41 Da han kom nær og så byen, gråt han over den.
  • Åp 11:3 : 3 Og jeg vil gi mine to vitner kraft, og de skal profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekkestrier.»
  • 1 Mos 2:10-14 : 10 Og en elv gikk ut fra Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg og ble til fire hovedløp. 11 Navnet på den første er Pison; det er den som omkranser hele landet Havilah, hvor det finnes gull. 12 Og gull i det landet er godt; der finnes også bedellium og onyksstein. 13 Navnet på den andre elven er Gihon; det er den som omkranser hele landet Kusj. 14 Navnet på den tredje elven er Hiddekel; det er den som går øst for Assyria. Den fjerde elven er Eufrat.
  • Esra 8:21 : 21 Så erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for at vi kunne ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke ham om en rett vei for oss, våre små, og alle våre eiendeler.
  • Esra 8:31 : 31 Vi dro fra Ahava-elven på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Og vår Guds hånd var over oss, og han fridde oss fra fiendens hånd, og fra dem som lå på lur under veien.
  • Neh 1:3-4 : 3 De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems murer er også revet ned, og portene er brent med ild. 4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud,
  • Neh 2:3 : 3 og jeg sa til kongen: «Må kongen leve evig! Hvorfor skulle jeg ikke være trist, når byen, stedet for mine forfedres graver, ligger i ruiner, og portene er fortært av ild?»
  • Job 2:12-13 : 12 Da de løftet blikket langt borte og ikke kjente ham igjen, satte de i et stort skrik og gråt, og de rev sine kapper og kastet støv over hodene sine mot himmelen. 13 Så satt de hos ham på jorden i sju dager og sju netter, og ingen talte et ord til ham, for de så at han hadde stor smerte.
  • Sal 42:4 : 4 Når jeg tenker på dette, utøser jeg min sjel i meg; for jeg pleide å vandre med menneskemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med jubel og lovprisning, med en mengde som feiret høytid.
  • Sal 102:9-9 : 9 For jeg har spist aske som brød og blandet min drikke med tårer, 10 på grunn av din harme og vrede. For du har løftet meg opp og kastet meg ned. 11 Mine dager er som en skygg som avtar, og jeg visner som gress. 12 Men du, Herre, vil bestå for evig, og ditt minne i alle generasjoner. 13 Du vil reise deg og ha nåde over Sion, for det er tid til å vise henne velvilje, ja, den fastsatte tiden er kommet. 14 For dine tjenere gleder seg over hennes steiner, og har medfølelse med hennes støv.
  • Jes 66:10 : 10 Gled dere med Jerusalem, og vær glade med henne, alle dere som elsker henne. Gled dere med henne i glede, alle dere som sørger over henne,
  • Jer 13:17-18 : 17 Men hvis dere ikke vil høre det, skal sjelen min gråte i hemmelighet for deres stolthet; og mine øyne skal gråte tungt, og renne over med tårer, fordi Herrens flokk blir ført bort i fangenskap. 18 Si til kongen og dronningen: Ydmyk dere, sett dere ned, for deres overhøyheter skal bli kastet ned, selv kronen av deres herlighet.
  • Jer 15:17 : 17 Jeg satt ikke i de spottes råd, heller ikke frydet jeg meg; jeg satt alene på grunn av din hånd: for du har fylt meg med harme.
  • Jer 51:50-51 : 50 Dere som har unnsluppet sverdet, dra bort, stå ikke stille: husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme inn i deres sinn. 51 Vi er forvirret, fordi vi har hørt vanære: skam har dekket våre ansikter: for fremmede har kommet inn i Herrens helligdommer.
  • Klag 1:16 : 16 For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner med vann, fordi den som skulle trøste min sjel, er langt borte fra meg; mine barn er ødelagte, fordi fienden vant.
  • Klag 2:10-11 : 10 De eldste i datteren av Sion sitter på bakken og er tause: de har kastet støv på hodene sine; de har kledd seg i sekkestrie: jomfruene i Jerusalem henger med hodet til jorden. 11 Mine øyne er tårefulle, mitt indre er opprørt, min lever er utøst på jorden, på grunn av ødeleggelsen av datteren av mitt folk; fordi barn og spedbarn besvimer på gatene i byen.
  • Klag 2:18 : 18 Deres hjerte ropte til Herren, O mur av datteren av Sion, la tårene strømme som en elv dag og natt: gi deg ikke hvile; la ikke øyets eple opphøre.
  • Klag 3:48 : 48 Mitt øye renner ned med strømmer av vann på grunn av ødeleggelsen av min folkes datter.
  • Klag 3:51 : 51 Mitt øye påvirker mitt hjerte på grunn av alle byens døtre.