Verse 26

Måtte ikke Kristus lide disse tingene og så gå inn i sin herlighet?

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Hebr 9:22-23 : 22 Og nesten alt blir i henhold til loven renset med blod; og uten blodsutgytelse er det ingen forlatelse. 23 Det var derfor nødvendig at de jordiske gjengivelsene av det som er i himmelen ble renset med disse ofrene; men de himmelske ting selv med bedre ofre enn disse.
  • 1 Pet 1:11 : 11 mens de forsøkte å forstå hvilken tid eller hva slags tid Kristi Ånd i dem pekte på, da den forutsagte Kristi lidelser og den herlighet som skulle følge.
  • Hebr 2:8-9 : 8 Du la alle ting under hans føtter. For når han underla alt under ham, etterlot han ingenting som ikke er underlagt ham. Men nå ser vi ennå ikke alt underlagt ham. 9 Men vi ser Jesus, som ble gjort litt lavere enn englene for lidelsens skyld, kronet med herlighet og ære, slik at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle. 10 For det sømmet seg ham, for hvem alt er, og ved hvem alt er, i det han førte mange sønner til herlighet, å gjøre deres frelses leder fullkommen gjennom lidelse.
  • Hebr 12:2 : 2 La oss se på Jesus, troens opphavsmann og fullender, som for den gleden som lå foran ham, holdt ut korset og foraktet skammen, og nå har satt seg ved Guds høyre hånd.
  • Jes 53:1-9 : 1 Hvem har trodd vårt budskap? Og for hvem er Herrens arm blitt åpenbart? 2 For han skal vokse opp som et spedt skudd for hans åsyn, og som en rot av tørr jord. Han hadde ingen herlig form eller prakt; vi så på ham, men uten skjønnhet som kunne tiltrekke oss. 3 Han ble foraktet og avvist av mennesker; en mann full av sorger, vel kjent med lidelse. Vi gjemte våre ansikter for ham; han var foraktet, og vi regnet ham for intet. 4 Sannelig, han tok på seg våre lidelser, og bar våre sorger. Likevel anså vi ham rammet, slått av Gud, og plaget. 5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen som brakte oss fred, var over ham, og ved hans sår har vi fått legedom. 6 Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver til vår egen vei. Men Herren lot vår skyld ramme ham. 7 Han ble mishandlet, og han led, men han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakt, som et får er stumt foran den som klipper det, så åpnet han ikke sin munn. 8 Han ble rykket bort fra trengsel og dom. Men hvem tenkte på hans slekt? For han ble avskåret fra de levendes land, for mitt folks overtredelse ble han rammet. 9 Han fikk sin grav blant de onde, hos den rike i sin død, fordi han ikke hadde gjort noe vold, og det var ingen svik i hans munn. 10 Likevel behaget det Herren å knuse ham, han overgav ham til lidelse. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skal han se sine etterkommere, han skal leve lenge, og Herrens vilje skal lykkes gjennom hans hånd. 11 Han skal se frukten av sin lidelse og bli tilfreds. Ved sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han skal bære deres misgjerninger. 12 Derfor vil jeg gi ham del med de store, og han skal dele byttet med de sterke. For han utøste sin sjel til døden, og ble regnet blant overtredere. Han bar manges synd, og gikk i forbønn for overtredere.
  • Luk 24:46 : 46 Han sa til dem: Slik står det skrevet, at Kristus måtte lide og stå opp fra de døde på den tredje dag,
  • Apg 17:3 : 3 Han forklarte og viste at Kristus måtte lide og stå opp fra de døde, og at denne Jesus som jeg forkynner for dere, er Kristus.
  • Sak 13:7 : 7 Våkn opp, sverd, mot min hyrde, mot den mann som er min nærstående, sier Herren, hærskarenes Gud. Slå hyrden, og fårene skal bli spredt. Jeg vil rette min hånd mot de små.
  • Luk 24:7 : 7 da han sa at Menneskesønnen måtte overgis i syndige menneskers hender, korsfestes og på den tredje dag stå opp igjen.
  • Luk 24:44 : 44 Han sa til dem: Dette er de ordene jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere: Alt som er skrevet om meg i Moseloven, profetene og salmene, må oppfylles.
  • 1 Kor 15:3-4 : 3 For jeg overleverte til dere først og fremst det som jeg også mottok, at Kristus døde for våre synder i henhold til skriftene, 4 og at han ble begravet, og at han sto opp igjen den tredje dagen ifølge skriftene.
  • Sal 22:1-9 : 1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra å hjelpe meg og fra mine klagende rop? 2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men jeg får ingen ro. 3 Men du er hellig, du som troner over Israels lovsanger. 4 Våre fedre stolte på deg; de stolte, og du utfriede dem. 5 De ropte til deg og ble reddet; de stolte på deg og ble ikke gjort til skamme. 6 Men jeg er en orm og ikke et menneske, hånet av mennesker og foraktet av folket. 7 Alle som ser meg, ler meg ut; de trekker leppene og rister på hodet, og sier: 8 Han stolte på Herren, la ham redde ham; la ham utfri ham, siden han har behag i ham. 9 Men du er den som tok meg ut av mors liv; du har gitt meg tillit da jeg var ved min mors bryst. 10 Fra mors liv har jeg vært overlatt til deg; fra min mors mage har du vært min Gud. 11 Vær ikke langt fra meg, for nød er nær, og det er ingen som hjelper. 12 Mange okser omgir meg; sterke okser fra Basan omringer meg. 13 De åpner sine munner mot meg, som rovlystne og brølende løver. 14 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben er ute av ledd; mitt hjerte er som voks, det smelter inne i meg. 15 Min styrke er tørket opp som en leirskår, og tungen min klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv. 16 For hunder omringer meg; en flokk av onde mennesker har omringet meg; de har gjennomboret mine hender og føtter. 17 Jeg kan telle alle mine ben; de ser på meg og stirrer. 18 De deler mine klær mellom seg, og kaster lodd om min kjortel. 19 Men vær ikke langt fra meg, HERRE; du min styrke, skynd deg å hjelpe meg. 20 Red mitt liv fra sverdet; mitt dyrebare fra hundenes makt. 21 Frels meg fra løvens gap; du har hørt meg fra enhørningens horn. 22 Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre; midt i forsamlingen vil jeg prise deg. 23 Dere som frykter Herren, lovsyng ham! All Jakobs ætt, gi ham ære! Frykt ham, hele Israels ætt! 24 For han har ikke foraktet eller avskydd den lidendes nød; han har ikke gjemt sitt ansikt for ham, men når han ropte til ham, hørte han. 25 Min lovprisning kommer fra deg i den store forsamlingen; jeg vil oppfylle mine løfter for dem som frykter ham. 26 De ydmyke skal spise og bli mette; de som søker Herren, skal lovprise ham. Må deres hjerte leve for evig! 27 Alle verdens ender skal huske og vende seg til Herren; og alle folk og slekter skal tilbe for ditt åsyn. 28 For riket tilhører Herren, og han hersker over nasjonene. 29 Alle de rike på jorden skal spise og tilbe; alle som går ned i støvet, skal bøye seg for ham, og ingen kan holde sin sjel i live alene. 30 En ætt skal tjene ham; de skal fortelle om Herren til den kommende generasjon. 31 De skal komme og forkynne hans rettferdighet for et folk som enda ikke er født, for han har gjort dette.
  • Sal 69:1-9 : 1 Frels meg, Gud, for vannene har trengt inn til min sjel. 2 Jeg synker i dyp gjørme, hvor jeg ikke kan stå; jeg har kommet inn i dypt vann, hvor flomvannet oversvømmer meg. 3 Jeg er trett av min gråt; halsen min er tørr; øynene mine svikter mens jeg venter på min Gud. 4 De som hater meg uten grunn er flere enn hårene på hodet mitt; de som ønsker å ødelegge meg, uten grunn, er mektige; jeg måtte gi tilbake det jeg ikke hadde tatt. 5 Gud, du kjenner min dårskap, og mine synder er ikke skjult for deg. 6 La ikke dem som venter på deg, Herre, Gud over hærskarene, bli skamfull for min skyld; la ikke dem som søker deg bli til skamme for min skyld, Gud av Israel. 7 For din skyld har jeg båret vanære; skam har dekket ansiktet mitt. 8 Jeg har blitt en fremmed for mine brødre, en utlending for min mors barn. 9 For nidkjærheten for ditt hus har fortært meg; og hånene fra dem som hånet deg har falt på meg. 10 Da jeg gråt og plaget min sjel med faste, ble det til vanære for meg. 11 Jeg kledde meg også i sekker; og jeg ble et ordtak blant dem. 12 De som sitter i porten snakker imot meg; og jeg ble sangen for drankerne. 13 Men jeg, min bønn er til deg, Herre, i nådens tid; Gud, i din store nåde, hør meg, i din frelses sannhet. 14 Redd meg ut av gjørmen, og la meg ikke synke; la meg bli befridd fra dem som hater meg, ut av de dype vannene. 15 La ikke vannflommen oversvømme meg, og la ikke dybden sluke meg, og la ikke avgrunnen lukke sin munn over meg. 16 Hør meg, Herre, for din kjærlighet er god; vend deg til meg etter din store barmhjertighet. 17 Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød; hør meg snart. 18 Kom nær til min sjel, og fri den ut; redd meg på grunn av mine fiender. 19 Du kjenner min vanære, min skam og min vanry; mine motstandere er alle foran deg. 20 Vanære har brutt mitt hjerte; og jeg er i stor sorg; jeg lette etter medfølelse, men fant ingen; og etter trøstere, men fant ingen. 21 De gav meg også galle til mat; og i min tørst gav de meg eddik å drikke. 22 La deres bord bli en snare for dem, og det som skulle vært til deres beste, bli en felle. 23 La deres øyne bli formørket, så de ikke ser; og få deres hofter til å skjelve stadig. 24 Uløs din vrede over dem, og la din brennende harme gripe dem. 25 La deres bolig bli øde; la ingen bo i teltene deres. 26 For de forfølger den du har slått, og de snakker om smerten til dem du har såret. 27 Legg synd til deres synd, og la dem ikke få adgang til din rettferdighet. 28 La dem bli slettet ut av de levendes bok, og ikke bli skrevet opp med de rettferdige. 29 Men jeg er fattig og sorgfull; la din frelse, Gud, sette meg høyt. 30 Jeg vil prise Guds navn med en sang, og opphøye ham med takk. 31 Dette skal glede Herren mer enn en okse eller en ung tyr med horn og klauver. 32 De ydmyke skal se det, og bli glade; deres hjerte skal leve, dere som søker Gud. 33 For Herren hører de fattige, og forakter ikke sine fanger. 34 La himmelen og jorden prise ham, havene, og alt som rører seg i dem. 35 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda: der skal de bo og eie stedet. 36 Også hans tjeneres etterkommere skal arve det, og de som elsker hans navn skal bo der.
  • 1 Pet 1:3 : 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som i sin store barmhjertighet har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde,