Verse 24

De gikk bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under. Da reiste han seg og truet vinden og vannets flodbølge, og de stilnet, og alt ble rolig.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Og de kom til ham og vekket ham og sa, Mester, Mester, vi går under. Da sto han opp og irettesatte vinden og vannets raserianfall: og de stilnet, og det ble ro.

• NT, oversatt fra gresk

  De gikk til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under! Men han reiste seg og talte strengt til vinden og til bølgene, og de stilnet, og det ble ro.

• Norsk King James

  Og de kom til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under. Da stod han opp og irettesatte vinden og vannets raseri; og det opphørte, og det ble stille.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  De gikk til ham, vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Da reiste han seg og befalte vinden og bølgene, og det ble stille.

• KJV/Textus Receptus til norsk

  De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi omkommer. Da reiste han seg og truet vinden og bølgene; og de la seg, og det ble blikk stille.

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går til grunne. Han sto opp og befalte vinden og vannets bølger, og de roet seg, og det ble stille.

• o3-mini KJV Norsk

  Disiplene gikk til ham og vekket ham: «Mester, mester, vi går til grunne!» Han reiste seg, gjenklaget vinden og bølgene, og straks stilnet de, slik at det ble rolig.

• gpt4.5-preview

  De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  De gikk til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  The disciples went to Him and woke Him up, saying, "Master, Master, we’re going to drown!" He got up, rebuked the wind and the raging waters, and they subsided, and it became calm.

• biblecontext

  { "verseID": "Luke.8.24", "source": "Προσελθόντες δὲ, διήγειραν αὐτόν, λέγοντες, Ἐπιστάτα, ἐπιστάτα, ἀπολλύμεθα. Ὁ δὲ ἐγερθεὶς, ἐπετίμησεν τῷ ἀνέμῳ καὶ τῷ κλύδωνι τοῦ ὕδατος: καὶ ἐπαύσαντο, καὶ ἐγένετο γαλήνη.", "text": "*Proselthontes* *de*, *diēgeiran* him, *legontes*, *Epistata*, *epistata*, *apollymetha*. He *de* *egertheis*, *epetimēsen* the *anemō* and the *klydōni* of the *hydatos*: and *epausanto*, and *egeneto* *galēnē*.", "grammar": { "*Proselthontes*": "aorist active participle, nominative masculine plural - having come to/approached", "*de*": "postpositive conjunction - but/and/now", "*diēgeiran*": "aorist active indicative, 3rd person plural - they aroused/awakened", "*legontes*": "present active participle, nominative masculine plural - saying", "*Epistata*": "vocative masculine singular - Master/Teacher", "*apollymetha*": "present middle indicative, 1st person plural - we are perishing/being destroyed", "*egertheis*": "aorist passive participle, nominative masculine singular - having been awakened/raised", "*epetimēsen*": "aorist active indicative, 3rd person singular - rebuked/commanded", "*anemō*": "dative masculine singular - to the wind", "*klydōni*": "dative masculine singular - to the wave/surge", "*hydatos*": "genitive neuter singular - of water", "*epausanto*": "aorist middle indicative, 3rd person plural - they ceased/stopped", "*egeneto*": "aorist middle indicative, 3rd person singular - became/came to be", "*galēnē*": "nominative feminine singular - calm/tranquility" }, "variants": { "*Proselthontes*": "having come to/approached/came forward", "*diēgeiran*": "aroused/awakened/roused completely", "*Epistata*": "Master/Teacher/Commander", "*apollymetha*": "we are perishing/being destroyed/dying", "*egertheis*": "having been awakened/raised/gotten up", "*epetimēsen*": "rebuked/commanded/censured severely", "*klydōni*": "wave/surge/billowing", "*epausanto*": "ceased/stopped/desisted", "*galēnē*": "calm/tranquility/stillness" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  De gikk bort og vekket ham og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han reiste seg og truet vinden og stormen; de la seg, og det ble stille.

• Original Norsk Bibel 1866

  Da traadte de til ham, og vakte ham op og sagde: Mester! Mester! vi forgaae. Men han stod op og truede Vinden og Vandets Bølger; og de lagde sig, og det blev blikstille.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

• KJV 1769 norsk

  Og de kom til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

• Norsk oversettelse av Webster

  De kom til ham og vekket ham, og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han våknet, bød vinden og vannets bølger å roe seg, og de stilnet, og det ble stillhet.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Og de gikk til ham og vekket ham, og sa, 'Mester, mester, vi går under;' men han reiste seg, trøstet vinden og vanns bølger, og det ble stille.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  De gikk da bort og vekket han opp og sa: Mester, mester, vi omkommer! Han reiste seg, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

• Norsk oversettelse av BBE

  Da kom de til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han våknet og truet vinden og bølgene, og stormen la seg, og det ble stille.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And they went to him and awoke him sayinge: Master Master we are loost. Then he arose and rebuked the wynde and the tempest of water and they ceased and it wexed calme.

• Coverdale Bible (1535)

  Then wete they vnto him, and waked him vp, & sayde: Master master, we perishe. Then he arose, and rebuked the wynde, and the tepest of water, and they ceassed, and it waxed calme.

• Geneva Bible (1560)

  Then they went to him, and awoke him, saying, Master, Master, we perish; he arose, and rebuked the winde, and the waues of water: and they ceased, and it was calme.

• Bishops' Bible (1568)

  And they came to hym, and awoke hym, saying: Maister, Maister, we are lost. Then he arose, and rebuked the wynde, & the tempest of water, and they ceassed, and it waxed calme.

• Authorized King James Version (1611)

  And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

• Webster's Bible (1833)

  They came to him, and awoke him, saying, "Master, master, we are dying!" He awoke, and rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and it was calm.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And having come near, they awoke him, saying, `Master, master, we perish;' and he, having arisen, rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and there came a calm,

• American Standard Version (1901)

  And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. And he awoke, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

• Bible in Basic English (1941)

  Then they came to him and, awaking him out of his sleep, said, Master, Master, destruction is near. And he, when he was awake, gave orders to the wind and the rolling waves, and the storm came to an end, and all was calm.

• World English Bible (2000)

  They came to him, and awoke him, saying, "Master, master, we are dying!" He awoke, and rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and it was calm.

• NET Bible® (New English Translation)

  They came and woke him, saying,“Master, Master, we are about to die!” So he got up and rebuked the wind and the raging waves; they died down, and it was calm.

Referenced Verses

• Sal 65:7 : 7 Du som stiller sjøenes brusen, bølgenes støy og folkeslagenes larm.
• Luk 4:39 : 39 Han bøyde seg over henne, irettesatte feberen, og den forlot henne. Straks reiste hun seg og pleiet dem.
• 2 Kor 1:9-9 : 9 Men vi hadde dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde: 10 Han som befridde oss fra så stor en død, og som fortsetter å befri oss: i ham stoler vi på at han også vil befri oss;
• Luk 5:5 : 5 Simon svarte: Mester, vi har slitt hele natten uten å få noe; men på ditt ord vil jeg kaste ut garnet.
• Joh 2:2-6 : 2 Også Jesus og disiplene hans var invitert til bryllupet. 3 Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: De har ikke mer vin. 4 Jesus svarte henne: Kvinne, hva vil du at jeg skal gjøre? Min time er ennå ikke kommet. 5 Hans mor sa til tjenerne: Gjør det han sier til dere. 6 Der sto det seks vannkar av stein, slik som jødenes renselsesskikker krevde, hver på to eller tre anker.
• Sal 69:1-2 : 1 Frels meg, Gud, for vannene har trengt inn til min sjel. 2 Jeg synker i dyp gjørme, hvor jeg ikke kan stå; jeg har kommet inn i dypt vann, hvor flomvannet oversvømmer meg.
• Sal 104:6-9 : 6 Du dekket den med det dype hav som med et klesplagg, vannene sto over fjellene. 7 Ved din trussel flyktet de, ved lyden av ditt tordenvær hastet de bort. 8 De steg opp til fjellene, de sank ned i dalene, til stedet du hadde grunnlagt for dem. 9 Du satte en grense som de ikke kan overskride, for at de ikke skal dekke jorden igjen.
• Sal 107:25-29 : 25 For han taler, og stormvinden reiser seg, som løfter opp bølgene. 26 De stiger opp til himmelen, og synker ned til dypene; deres sjel smelter av nød. 27 De snubler og vakler som en drukken mann, og er uten råd. 28 Da roper de til Herren i sin nød, og han fører dem ut av deres trengsler. 29 Han gjør stormen til stillhet, så bølgene blir rolige.
• Sal 116:3-4 : 3 Dødens sorger omringet meg, og dødens kvaler grep meg; jeg fant nød og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, jeg ber deg, fri min sjel.
• Sal 142:4-5 : 4 Jeg så til min høyre hånd, og så, men det var ingen som ville kjenne meg: min tilflukt sviktet meg; ingen brydde seg om min sjel. 5 Jeg ropte til deg, HERRE: Jeg sa, Du er min tilflukt og min del i de levendes land.
• Jes 50:2 : 2 Hvorfor var det ingen der når jeg kom? Når jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd blitt for kort til å løse ut? Har jeg ingen kraft til å frigjøre? Se, ved min irettesettelse tørker jeg opp havet, jeg gjør elvene til en ødemark: deres fisk stinker fordi det ikke er vann, og dør av tørst.
• Jer 5:22 : 22 Frykter dere ikke meg? sier Herren: Vil dere ikke skjelve i min nærhet, som har plassert sanden som bånd til havet ved en evig lov, at det ikke kan gå over: og selv om bølgene slår, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke gå over det?
• Klag 3:54-56 : 54 Vann flommet over mitt hode; da sa jeg, jeg er avskåret. 55 Jeg ropte på ditt navn, Herre, fra det dype fangehullet. 56 Du har hørt min stemme: skjul ikke ditt øre for min sukk, for mitt rop.
• Nah 1:4 : 4 Han truer havet og tørker det ut, og lar alle elver tørke inn. Bashan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.
• Matt 14:30 : 30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og begynte å synke, og ropte: Herre, frels meg.