Verse 9

Kongen ble bedrøvet, men for edens skyld, og for de som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis til henne.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Og kongen ble bedrøvet; men for edens skyld og for dem som satt med ham ved bordet, befalte han at det skulle gis til henne.

• NT, oversatt fra gresk

  Og kongen bekymret seg; men på grunn av edene og gjestene som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis.

• Norsk King James

  Og kongen ble trist; men for edens skyld og for dem som satt ved bordet med ham, befalte han at det skulle gis til henne.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Og kongen ble bedrøvet; men på grunn av edene, og for dem som satt med ham til bords, befalte han at det skulle gis henne.

• KJV/Textus Receptus til norsk

  Og kongen ble bedrøvet, men av hensyn til edene og gjestene som satt til bords, befalte han at det skulle gis henne.

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  Kongen ble bedrøvet, men for edens og gjestenes skyld, befalte han at det skulle bli gitt.

• o3-mini KJV Norsk

  Kongen beklaget det, men på grunn av eden og for de som satt med ham til måltidet, befalte han at det skulle gis henne.

• gpt4.5-preview

  Kongen ble bedrøvet, men på grunn av eden og på grunn av dem som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis henne.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Kongen ble bedrøvet, men på grunn av eden og på grunn av dem som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis henne.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Kongen ble bedrøvet, men på grunn av sine eder og dem som lå til bords med ham, befalte han at det skulle gis henne.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  The king was distressed, but because of his oaths and his guests, he ordered it to be given to her.

• biblecontext

  { "verseID": "Matthew.14.9", "source": "Καὶ ἐλυπήθη ὁ βασιλεύς: διὰ δὲ τοὺς ὅρκους, καὶ τοὺς συνανακειμένους, ἐκέλευσεν δοθῆναι.", "text": "And *elypēthē* the *basileus*: but because of the *horkous*, and the *synanakeimenous*, *ekeleusen* *dothēnai*.", "grammar": { "*elypēthē*": "aorist, passive, indicative, 3rd person singular - was grieved", "*basileus*": "nominative, masculine, singular - king", "*horkous*": "accusative, masculine, plural - oaths", "*synanakeimenous*": "present, middle/passive, participle, accusative, masculine, plural - those reclining with", "*ekeleusen*": "aorist, active, indicative, 3rd person singular - commanded", "*dothēnai*": "aorist, passive, infinitive - to be given" }, "variants": { "*elypēthē*": "was grieved/distressed/sorrowful", "*basileus*": "king/ruler", "*synanakeimenous*": "those reclining with/guests at table", "*ekeleusen*": "commanded/ordered" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  Kongen ble bedrøvet, men på grunn av sine eder og de som satt til bords med ham, befalte han å gi det.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og Kongen blev bedrøvet; men formedelst Ederne og for deres Skyld, som sadde med ham tilbords, befoel han, at det skulde gives (hende).

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And the king was sorry: nevertheless for the oath's sake, and them which sat with him at meat, he commanded it to be given her.

• KJV 1769 norsk

  Kongen ble bedrøvet, men for edens skyld, og på grunn av dem som satt til bords med ham, befalte han at det skulle bli gitt henne.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And the king was sorry: nevertheless, because of the oath, and those who sat with him at the table, he commanded it to be given to her.

• Norsk oversettelse av Webster

  Kongen ble bedrøvet, men for sine eders skyld og for dem som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis,

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Kongen ble bedrøvet, men på grunn av edene og de som lå til bords med ham, befalte han at det skulle gis henne.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Kongen ble bedrøvet, men for edens og de som satt til bords med ham skyld, befalte han at det skulle gis.

• Norsk oversettelse av BBE

  Kongen ble bedrøvet, men på grunn av sine eder og sine gjester, ga han ordre om at det skulle gis henne.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And ye kynge sorowed. Neverthelesse for his othes sake and for their sakis which sate also at ye table he comaunded yt to be geven hir:

• Coverdale Bible (1535)

  And the kynge was sory. Neuertheles for ye ooth sake, & the yt sat with him at ye table, he comaunded it to be geuen her,

• Geneva Bible (1560)

  And the King was sorie: neuerthelesse because of the othe, and them that sate with him at the table, he commanded it to be giuen her,

• Bishops' Bible (1568)

  And the kyng was sory: Neuerthelesse, for the othes sake, and them which sate also at the table, he commaunded it to be geuen her:

• Authorized King James Version (1611)

  And the king was sorry: nevertheless for the oath's sake, and them which sat with him at meat, he commanded [it] to be given [her].

• Webster's Bible (1833)

  The king was grieved, but for the sake of his oaths, and of those who sat at the table with him, he commanded it to be given,

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  and the king was grieved, but because of the oaths and of those reclining with him, he commanded `it' to be given;

• American Standard Version (1901)

  And the king was grieved; but for the sake of his oaths, and of them that sat at meat with him, he commanded it to be given;

• Bible in Basic English (1941)

  And the king was sad; but because of his oaths and because of his guests, he gave the order for it to be given to her;

• World English Bible (2000)

  The king was grieved, but for the sake of his oaths, and of those who sat at the table with him, he commanded it to be given,

• NET Bible® (New English Translation)

  Although it grieved the king, because of his oath and the dinner guests he commanded it to be given.

Referenced Verses

• 4 Mos 30:5-8 : 5 Men hvis hennes far nekter henne den dagen han hører om det, skal ingen av hennes løfter eller bindinger hun har bundet seg med stå; og HERREN skal tilgi henne fordi faren hennes nektet henne. 6 Og hvis hun har en mann når hun gir et løfte eller uttaler noe med sine lepper som hun binder seg med, 7 og hennes mann hører det og holder fred med henne den dagen han hører det, da skal hennes løfter stå, og løftene hun har bundet seg med skal stå. 8 Men hvis hennes mann nekter henne den dagen han hører det, da skal han gjøre hennes løfte som hun har gitt, og det hun ytret med sine lepper som hun har bundet seg med, ugyldig; og HERREN skal tilgi henne.
• Dom 11:30-31 : 30 Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du uten feil gir Ammon-folket i mine hender, 31 da skal det skje at alt som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra Ammon-folket, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer.
• Dom 11:39 : 39 Når de to månedene var omme, vendte hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde avlagt; og hun hadde ikke kjent noen mann. Det ble en skikk i Israel
• Dom 21:1 : 1 Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.
• Dom 21:7-9 : 7 Hvordan skal vi skaffe koner til de som er igjen, siden vi har sverget ved Herren at vi ikke skal gi dem noen av våre døtre til koner? 8 Og de spurte: Finnes det en av Israels stammer som ikke kom opp til Mispa til Herren? Og se, ingen fra Jabesj i Gilead var kommet til leiren til samlingen. 9 For folket ble telt, og se, ingen av innbyggerne i Jabesj i Gilead var der. 10 Da sendte menigheten dit tolv tusen av de modigste mennene med beskjed om å gå og slå ned innbyggerne i Jabesj i Gilead med sverd, både kvinner og barn. 11 Dette skal dere gjøre: Dere skal totalt tilintetgjøre enhver mann og hver kvinne som har ligget med en mann. 12 Og de fant blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde kjent noen mann ved å ligge med ham, og de brakte dem til leiren i Silo, som ligger i Kanaans land. 13 Og hele menigheten sendte noen for å tale vennlig til Benjamins barn som var ved klippen Rimmon, og tilby dem fred. 14 Og Benjamin vendte tilbake på den tiden, og de ga dem koner blant kvinnene fra Jabesj i Gilead som de hadde spart i live. Men de var ikke nok for dem. 15 Folket sørget over Benjamin fordi Herren hadde skapt en splittelse blant Israels stammer. 16 Da sa de eldste i menigheten: Hvordan skal vi skaffe koner til de som er igjen, siden kvinnene er ødelagt ut av Benjamin? 17 Og de sa: Det må finnes en arv for de som unnslapp fra Benjamin, slik at en stamme ikke blir utslettet fra Israel. 18 Men vi kan ikke gi dem koner fra våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet er den som gir en kone til Benjamin. 19 Da sa de: Se, det er en årlig Herrens fest i Silo, som er nord for Betel, på østsiden av veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebona. 20 Derfor befalte de Benjamins barn å gå og legge seg på lur i vingårdene. 21 Og når dere ser, skal dere, når døtrene i Silo kommer ut for å danse, komme frem fra vingårdene og hver mann skal ta en hustru av døtrene i Silo og dra til Benjamins land. 22 Og når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vis dem velvilje for vår skyld, fordi vi ikke skaffet hver mann sin kone i krigen; for dere ga dem ikke til dem på denne tiden, så dere er ikke skyldige. 23 Og Benjamins barn gjorde som de ble fortalt, og tok koner etter sitt antall av dem som hadde danset, som de fanget. Og de vendte tilbake til sin arv og gjenoppbygde byene og bodde der.
• 1 Sam 14:24 : 24 Israels menn var tynget den dagen, for Saul hadde fått folket til å avlegge en ed og sagt: Forbannet er den som spiser noe før kvelden kommer og jeg har hevnet meg på mine fiender. Derfor smakte ingen av folket noen mat.
• 1 Sam 14:28 : 28 Da svarte en av folket og sa: Din far ga folket en streng ordre ved en ed og sa: Forbannet er den som spiser noe denne dagen. Men folket er svake.
• 1 Sam 14:39-45 : 39 For så sant Herren lever, som frelser Israel, selv om det var på Jonathan, min sønn, skal han dø. Men det var ingen blant folket som svarte ham. 40 Da sa han til hele Israel: Stå på den ene siden, og jeg og Jonathan, min sønn, vil være på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som virker best for deg. 41 Da sa Saul til Herren, Israels Gud: Gi oss et perfekt kast. Saul og Jonathan ble tatt, men folket slapp unna. 42 Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonathan, min sønn. Jonathan ble tatt. 43 Da sa Saul til Jonathan: Fortell meg hva du har gjort. Jonathan sa: Jeg smakte litt honning med enden av staven i hånden min. Og se, jeg må dø. 44 Saul svarte: Måtte Gud gjøre slik med meg og mer også, for du skal sannelig dø, Jonathan. 45 Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke en hår skal falle fra hans hode til jorden. Han har arbeidet med Gud i dag. Då reddet folket Jonathan, så han ikke døde.
• 1 Sam 25:22 : 22 Måtte Gud gjøre det samme og mer til Davids fiender, om jeg lar en mann bli igjen av alle som tilhører ham ved morgenlys, noen som urinerer mot veggen.
• 1 Sam 25:32-34 : 32 David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg i dag for å møte meg. 33 Og velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som har hindret meg i dag fra å komme for å utøse blod og fra å hevne meg med egen hånd. 34 For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å gjøre deg vondt, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, da hadde det ikke blitt igjen til Nabal noen som urinerer mot veggen ved morgenlys.
• 1 Sam 28:10 : 10 Da sverget Saul til henne ved Herren og sa: Så sant Herren lever, skal ingen straff ramme deg for dette.
• 2 Kong 6:31-33 : 31 Han sa: Gud straffe meg både nå og senere om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, står på ham i dag. 32 Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann foran seg, men før budbringeren kom, sa Elisja til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta livet av meg? Når budbringeren kommer, så lukk døren og hold ham fast, for lyden av kongens skritt følger etter ham. 33 Mens han fremdeles talte med dem, kom budbringeren ned til ham og sa: Se, dette onde kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg fortsatt vente på Herren?
• Fork 5:2 : 2 Ikke vær for snar med munnen din, og la ikke hjertet ditt skynde seg med å si noe for Gud, for Gud er i himmelen, og du er på jorden; derfor la ordene dine være få.
• Dan 6:14-16 : 14 Da kongen hørte dette, ble han svært lei seg og satte seg fore å redde Daniel; og han arbeidet helt til solnedgang for å finne en måte å frelse ham på. 15 Men disse mennene samlet seg sammen til kongen og sa til ham: Vit, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen dekret eller forordning som kongen har fastsatt, kan endres. 16 Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil frelse deg.
• Matt 14:1 : 1 På den tiden hørte Herodes landsfyrsten om ryktet om Jesus.
• Matt 14:5 : 5 Og selv om han ønsket å drepe ham, fryktet han folkemengden, fordi de regnet Johannes som en profet.
• Matt 27:17-26 : 17 Derfor, da de hadde samlet seg, sa Pilatus til dem: Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri? Barabbas eller Jesus som kalles Kristus? 18 For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt ham. 19 Mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: Ha ikke noe å gjøre med denne rettferdige mannen, for i natt har jeg hatt mange mareritt på grunn av ham. 20 Men yppersteprestene og de eldste overtalte folkemengden til å be om Barabbas og få Jesus ødelagt. 21 Landshøvdingen svarte og sa til dem: Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri? De sa: Barabbas. 22 Pilatus sa til dem: Hva skal jeg da gjøre med Jesus som kalles Kristus? De sa alle til ham: La ham bli korsfestet. 23 Landshøvdingen sa: Hva ondt har han gjort? Men de ropte enda høyere og sa: La ham bli korsfestet! 24 Da Pilatus så at han ikke nådde frem, men at oppløp ble verre i stedet, tok han vann og vasket sine hender foran folkemengden og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod. Se dere til det. 25 Hele folket svarte og sa: Hans blod kommer over oss og våre barn! 26 Så gav han dem fri Barabbas, og etter at han hadde pisket Jesus, overlot han ham til å bli korsfestet.
• Mark 6:14 : 14 Kong Herodes hørte om ham, for hans navn hadde blitt kjent. Noen sa: Døperen Johannes er stått opp fra de døde, og derfor virker disse mektige gjerningene i ham.
• Mark 6:20 : 20 For Herodes fryktet Johannes, da han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og han holdt vakt over ham. Når han hørte ham, ble han foruroliget, men han likte å lytte til ham.
• Mark 6:26 : 26 Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av sin ed og av hensyn til dem som satt til bords, kunne han ikke avvise henne.
• Luk 13:32 : 32 Han svarte dem: Gå og si til den reven: Se, jeg driver ut onde ånder og utfører helbredelser i dag og i morgen, og på den tredje dagen skal jeg fullføres.
• Joh 19:12-16 : 12 Fra da av forsøkte Pilatus å sette ham fri, men jødene ropte: «Hvis du lar denne mannen gå, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg selv til konge, taler imot keiseren.» 13 Da Pilatus hørte dette, førte han Jesus ut og satte seg på dommersetet, på et sted som kalles Steinleggingen, men på hebraisk Gabbata. 14 Det var forberedelsesdagen til påsken, omkring den sjette timen. Han sa til jødene: «Se, deres konge!» 15 Men de ropte: «Bort med ham, bort med ham, korsfest ham!» Pilatus sa til dem: «Skal jeg korsfeste deres konge?» Øversteprestene svarte: «Vi har ingen konge unntatt keiseren.» 16 Da overga han Jesus til dem for at han skulle korsfestes. Så tok de Jesus og førte ham bort.
• Apg 24:23-27 : 23 Og han beordret en centurion til å vokte Paulus, men gi ham frihet og forhindre ingen av hans bekjente å tjene ham eller komme til ham. 24 Etter noen dager kom Felix med sin jødiske kone Drusilla og sendte etter Paulus, og hørte på ham om troen på Kristus. 25 Men mens Paulus talte om rettferdighet, måtehold og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte: «Gå for nå, når jeg finner det bekvemt, vil jeg kalle på deg igjen.» 26 Han håpet også at Paulus ville gi ham penger slik at han kunne slippe ham fri; derfor sendte han ofte etter ham og samtalte med ham. 27 Men etter to år ble Felix etterfulgt av Porcius Festus, og fordi Felix ønsket å gjøre jødene en tjeneste, lot han Paulus bli værende i fengsel.
• Apg 25:3-9 : 3 De ønsket en tjeneste mot ham, nemlig at han skulle hente Paulus til Jerusalem, for de planla å drepe ham underveis. 4 Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Caesarea, og at han selv snart skulle dra dit. 5 Derfor sa han: La dem blant dere som er i stand til det, dra ned med meg og anklage denne mannen, hvis det er noe galt han har gjort. 6 Etter å ha blitt blant dem i over ti dager, dro han til Caesarea, og neste dag satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram. 7 Da han kom, stilte jødene som hadde reist ned fra Jerusalem seg rundt ham og kom med mange alvorlige anklager mot Paulus, som de ikke kunne bevise. 8 Paulus forsvarte seg selv og sa: Jeg har ikke forbrutt meg verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren. 9 Men Festus, som ville gjøre jødene til lags, svarte Paulus: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt for disse sakene der foran meg?