Verse 15

Hvorfor roper du over din skade, din smerte er uhelbredelig? På grunn av din store ondskap og dine mange synder har jeg gjort dette mot deg.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

• Språkflyt - Utmerket

  Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Hvorfor skriker du over ditt fall? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og tallrike overtredelser har jeg gjort dette mot deg.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Hvorfor skriker du over din skade? Din sorg er uhelbredelig. På grunn av din store ondskap, fordi dine synder har vokst, har jeg gjort dette mot deg.

• Norsk King James

  Hvorfor gråter du for din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av dine misgjerninger; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Hvorfor roper du over din skade, over din uhelbredelige smerte? Jeg har gjort dette mot deg på grunn av dine mange misgjerninger og dine store synder.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Hvorfor roper du over din skade, din smerte er uhelbredelig? På grunn av dine mange misgjerninger og dine tallrike synder har jeg gjort dette mot deg.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Hvorfor klager du over din ulykke? Din sorg er ulægelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.

• o3-mini KJV Norsk

  Hvorfor gråter du over din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av dine mange synder; for dine synder har økt, og derfor har jeg handlet mot deg.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Hvorfor klager du over din ulykke? Din sorg er ulægelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Hvorfor roper du over ditt skadde sted? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder har jeg gjort dette mot deg.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Why do you cry out over your injury? Your pain is incurable. Because of your great guilt and many sins, I have done these things to you.

• biblecontext

  { "verseID": "Jeremiah.30.15", "source": "מַה־תִּזְעַק֙ עַל־שִׁבְרֵ֔ךְ אָנ֖וּשׁ מַכְאֹבֵ֑ךְ עַ֣ל ׀ רֹ֣ב עֲוֺנֵ֗ךְ עָֽצְמוּ֙ חַטֹּאתַ֔יִךְ עָשִׂ֥יתִי אֵ֖לֶּה לָֽךְ", "text": "Why-*tizʿaq* for-*šiḇrēḵ* *ʾānûš* *maḵʾôḇēḵ* for *rōḇ* *ʿăwōnēḵ* *ʿāṣᵉmû* *ḥaṭṭōʾṯayiḵ* *ʿāśîṯî* these to-you", "grammar": { "*tizʿaq*": "qal imperfect 2nd person feminine singular - you cry out", "*šiḇrēḵ*": "masculine singular noun + 2nd person feminine singular suffix - your break/fracture", "*ʾānûš*": "adjective masculine singular - incurable/desperate", "*maḵʾôḇēḵ*": "masculine singular noun + 2nd person feminine singular suffix - your pain/sorrow", "*rōḇ*": "masculine singular construct noun - abundance/greatness of", "*ʿăwōnēḵ*": "masculine singular noun + 2nd person feminine singular suffix - your iniquity", "*ʿāṣᵉmû*": "qal perfect 3rd person common plural - they are numerous/mighty", "*ḥaṭṭōʾṯayiḵ*": "feminine plural noun + 2nd person feminine singular suffix - your sins", "*ʿāśîṯî*": "qal perfect 1st person singular - I have done" }, "variants": { "*tizʿaq*": "you cry out/call/shout", "*šiḇrēḵ*": "your break/fracture/wound", "*ʾānûš*": "incurable/desperate/grievous", "*maḵʾôḇēḵ*": "your pain/sorrow/suffering", "*ʿăwōnēḵ*": "your iniquity/guilt/punishment", "*ʿāṣᵉmû*": "they are numerous/mighty/strong", "*ḥaṭṭōʾṯayiḵ*": "your sins/offenses/transgressions", "*ʿāśîṯî*": "I have done/made/performed" } }

• Original Norsk Bibel 1866

  Hvorfor raaber du over din Forstyrrelse, over din ulægelige Pine? jeg haver gjort disse Ting ved dig for dine Misgjerningers Mangfoldighed, (ja, fordi) dine Synder ere (saare) mange.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Why criest thou for thine affliction? thy sorrow is incurable for the multitude of thine iniquity: because thy sins were increased, I have done these things unto thee.

• KJV 1769 norsk

  Hvorfor roper du over din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Why do you cry over your affliction? Your sorrow is incurable because of the multitude of your iniquity: because your sins have increased, I have done these things to you.

• King James Version 1611 (Original)

  Why criest thou for thine affliction? thy sorrow is incurable for the multitude of thine iniquity: because thy sins were increased, I have done these things unto thee.

• Norsk oversettelse av Webster

  Hvorfor roper du på grunn av din skade? Din smerte er uhelbredelig: for din store ondskaps skyld, fordi dine synder var mange, har jeg gjort disse tingene mot deg.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Hvorfor roper du over din skade? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og dine sterke overtredelser har jeg gjort dette mot deg.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Hvorfor roper du over din skade? Din smerte kan ikke leges: på grunn av din store skyld, fordi dine synder har økt, har jeg gjort dette mot deg.

• Norsk oversettelse av BBE

  Hvorfor roper du etter hjelp på grunn av din skade? For din smerte kan aldri tas bort: fordi ditt onde var så stort og dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.

• Coverdale Bible (1535)

  Why makest thou mone for thy harme? I my self haue pite of thy sorowe, but for the multitude of thy my?dedes and synnes, I haue done this vnto the.

• Geneva Bible (1560)

  Why cryest thou for thine affliction? thy sorowe is incurable, for the multitude of thine iniquities: because thy sinnes were increased, I haue done these things vnto thee.

• Bishops' Bible (1568)

  Why makest thou mone for thy harme? In deede thou art sore wounded and in ieopardie: but for the multitude of thy misdeedes and sinnes I haue done this vnto thee.

• Authorized King James Version (1611)

  Why criest thou for thine affliction? thy sorrow [is] incurable for the multitude of thine iniquity: [because] thy sins were increased, I have done these things unto thee.

• Webster's Bible (1833)

  Why cry you for your hurt? your pain is incurable: for the greatness of your iniquity, because your sins were increased, I have done these things to you.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  What! -- thou criest concerning thy breach! Incurable `is' thy pain, Because of the abundance of thy iniquity, Mighty have been thy sins! I have done these to thee.

• American Standard Version (1901)

  Why criest thou for thy hurt? thy pain is incurable: for the greatness of thine iniquity, because thy sins were increased, I have done these things unto thee.

• Bible in Basic English (1941)

  Why are you crying for help because of your wound? for your pain may never be taken away: because your evil-doing was so great and because your sins were increased, I have done these things to you.

• World English Bible (2000)

  Why do you cry for your hurt? Your pain is incurable: for the greatness of your iniquity, because your sins were increased, I have done these things to you.

• NET Bible® (New English Translation)

  Why do you complain about your injuries, that your pain is incurable? I have done all this to you because your wickedness is so great and your sin is so much.

Referenced Verses

• Jer 30:12 : 12 Så sier Herren: Din skade er ulegelig, ditt sår er alvorlig.
• Jer 30:14 : 14 Alle dine elskere har glemt deg, de søker deg ikke. For jeg har slått deg som en fiende gjør, med grusom tukt på grunn av din store ondskap og dine mange synder.
• Jer 30:17 : 17 For jeg skal gi deg helbredelse og lege dine sår, sier Herren. Fordi de kaller deg en utstøtt, sier: 'Dette er Sion, ingen søker etter det.'
• Jer 32:30-35 : 30 For Israels barn og Judas barn har bare gjort det onde i mine øyne fra deres ungdom av. For Israels barn har bare vakt min vrede med sine henders gjerninger, sier Herren. 31 For denne by har vært til vrede og harme for meg fra den dag de bygde den og til denne dag, og den må fjernes fra mitt ansikt 32 på grunn av all den ondskap som Israels barn og Judas barn har gjort for å vekke min vrede, dem selv, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere. 33 De har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Selv om jeg lærte dem bestandig og underviste dem, hørte de ikke på å ta imot rettledning. 34 De satte sine motbydelige avguder i huset som er kalt med mitt navn, for å gjøre det urent. 35 De bygde Ba'als offerhauger i Ben-Hinnom-dalen for å la sine sønner og døtre gå gjennom ilden til Molok, noe jeg aldri hadde befalt dem, og ikke en gang tenkte jeg at de skulle gjøre dette fryktelige, så de brakte Juda til synd.
• Jer 46:11 : 11 Gå opp til Gilead og ta balsam, du jomfru, datter av Egypt! Forgjeves har du brukt mange medisiner, det finnes ingen helbredelse for deg.
• Klag 1:5 : 5 Hennes fiender har tatt over makten, hennes fiender lever i fred, for Herren har plaget henne for hennes mange synder. Hennes barn har gått i fangenskap, ført bort av fienden.
• Klag 3:39 : 39 Hvorfor klager levende mennesker, en mann over sine synder?
• Klag 4:13 : 13 Alt dette skjedde på grunn av profetenes synder, prestene som utøste de rettferdiges blod i deres midte.
• Klag 5:16-17 : 16 Kronen har falt fra vårt hode. Ve oss, for vi har syndet! 17 For dette er vårt hjerte blitt sykt, for disse ting er våre øyne blitt svake.
• Esek 16:1-9 : 1 Så kom Herrens ord til meg og sa: 2 Menneskesønn, gjør Jerusalem kjent med hennes avskyeligheter. 3 Og si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: Dine forfedre og fødsel er fra Kanaans land. Din far var en amoritt og din mor en hetitt. 4 Ved din fødsel, den dagen du ble født, ble ikke navlestrengen din skåret av, og du ble ikke vasket ren med vann for å rense deg. Du ble ikke gnidd inn med salt eller svøpt i tøy. 5 Ingen øynene syntes synd på deg for å gjøre noen av disse tingene for deg, for å vise deg medlidenhet. Du ble kastet ut på åpne marken, foraktet på dagen du ble født. 6 Så gikk jeg forbi deg, og jeg så deg sprellende i dine egne blodsøl. Og jeg sa til deg mens du lå i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg mens du lå i ditt blod: Lev! 7 Jeg gjorde deg mangfoldig som plantene på marken. Du vokste opp og ble stor og vakker. Brystene dine ble formet, og håret ditt vokste rikt. Men du var naken og bar. 8 Så gikk jeg forbi deg og så deg, og se, din tid var kommet, tiden for kjærlighet. Så bredde jeg kappen min over deg og dekket din nakenhet. Jeg sverget til deg og inngikk en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min. 9 Så vasket jeg deg med vann, renset blodet av deg og salvet deg med olje. 10 Jeg kledde deg i brokade og gav deg sandaler av delfinskinn. Jeg svøpte deg i fint lin og dekket deg med silke. 11 Jeg prydet deg med smykker, satte armringer på dine hender og en kjede rundt din hals. 12 Og jeg satte en ring i nesen din, øredobber i ørene dine og en vakker krone på hodet ditt. 13 Så ble du prydet med gull og sølv, og klærne dine var laget av fint lin, silke og brokade. Du spiste fine melprodukter, honning og olje. Du ble veldig vakker og verdig til å være dronning. 14 Et rykte om din skjønnhet gikk ut blant nasjonene fordi du var fullstendig forskjønnet av min prakt som jeg hadde lagt på deg, sier Herren Gud. 15 Men du stolte på din skjønnhet og drev hor på grunn av ditt rykte. Du hellet din utukt på alle som gikk forbi. 16 Du tok noen av dine klær og laget høye steder pyntet til avguder, hvor du drev hor. Slike ting har aldri hendt og vil aldri hende. 17 Du tok dine vakre smykker laget av gull og sølv som jeg hadde gitt deg, og du lagde mannlige bilder av dem og drev hor med dem. 18 Du tok dine broderte klær og kledde dem og satte min olje og røkelse foran dem. 19 Mitt brød som jeg hadde gitt deg, det fine melet, oljen og honningen som jeg hadde gitt deg å spise, satte du foran dem som en behagelig duft. Slik skjedde det, sier Herren Gud. 20 Du tok også dine sønner og døtre, som du hadde født til meg, og ofret dem til å bære fram for dem å spise. Var dine horegjerninger ikke nok, 21 for du slaktet mine barn og ofret dem til dem som til mat? 22 I alle dine avskyeligheter og utukt husket du ikke din ungdoms dager, da du var naken og bar og sprikte i ditt blod. 23 Det skjedde etter all din ondskap (ved, ved deg! sier Herren Gud), 24 at du bygde deg et pult for deg selv og gjorde deg et opphøyet sted på hver gate. 25 På hvert veikryss bygde du ditt opphøyde sted og vanhelliget din skjønnhet, du spredte bena dine til hver som gikk forbi og økte horeriene dine. 26 Du drev også hor med egypterne, dine velvoksne naboer, og økte din utukt for å vekke min harme. 27 Se, derfor har jeg løftet hånden mot deg og minsket din rasjonerte mat og overgitt deg til din fienders grådighet, filistrenes døtre, skamfulle over ditt syndige liv. 28 Du drev også hor med assyrerne fordi du ikke var mettet. Du drev hor, men heller ikke da ble du tilfreds. 29 Du økte din utukt med kaldeerne, kjøpmennenes land. Også da ble du ikke tilfreds. 30 Hvor svak er ditt hjerte, sier Herren Gud, som gjør alle disse tingene, handlingene til en dominerende hore. 31 Når du bygde dine forhøyninger på hvert veikryss og laget dine pult i hver gate, var du ikke som en vanlig hore, for du foraktet betaling. 32 Du utro kvinne som tar fremmede i stedet for sin egen mann. 33 Til alle horer gis det gaver, men du har gitt dine gaver til alle dine elskere og bestukket dem til å komme til deg fra alle kanter for å drive hor. 34 I din utukt er det omvendt fra det som skjer med andre kvinner. Ingen var utro som du var, for du gav betaling, i stedet for å motta betaling. Sånn var du annerledes. 35 Derfor, du hore, hør Herrens ord: 36 Så sier Herren Gud: Fordi ditt skamløse begjær er blitt utøst og din nakenhet er blitt åpenbart gjennom din utukt med dine elskere og med alle dine avskyelige avguder, og på grunn av dine barns blod som du har gitt dem, 37 se, derfor vil jeg samle alle dine elskere som du har hatt nytte av, både alle du har elsket og alle du har hatet. Jeg vil samle dem mot deg fra alle sider og avdekke din nakenhet for dem, så de kan se all din nakenhet. 38 Jeg vil dømme deg som de dømmer ekteskapsbrytere og blodutgytere, og jeg vil la sinne og sjalusiens blod komme over deg. 39 Jeg vil gi deg i deres hender, og de skal rive ned ditt pult og bryte ned dine forhøyninger. De skal kle deg naken og ta dine vakre juveler, og etterlate deg naken og bar. 40 De skal føre en mengde opp mot deg, stenke deg med steiner og hugge deg ned med sine sverd. 41 De skal brenne dine hus med ild og håndheve dommer på deg foran mange kvinner. Så skal jeg få deg til å slutte å drive hor, og du skal ikke gi betaling lenger. 42 Så vil jeg stille min vrede mot deg, og min sjalusi skal avta. Jeg vil tilfredsstilles og ikke være sint mer. 43 Fordi du ikke husket din ungdoms dager, men hisset meg opp med alle disse tingene, se, derfor vil jeg også gjengjelde din ferd på ditt eget hode, sier Herren Gud. Du har ikke begått utukt sammen med alle dine avskyeligheter. 44 Se, alle som bruker ordtak, vil bruke dette ordtaket mot deg: 'Som mor, så datter.' 45 Du er din mors datter som forakta hennes mann og hennes barn. Du er din søsters søster som forakta hennes menn og barn. Din mor var en hetitt og din far var en amoritt. 46 Din eldre søster var Samaria, som bodde med døtrene sine i nord for deg. Din yngre søster som bodde i sør for deg var Sodoma og hennes døtre. 47 Du gikk ikke i deres veier eller gjorde deres avskyeligheter. Men du gjorde det verre enn dem på alle dine måter. 48 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, Sodoma, din søster, heller ikke hun eller hennes døtre har gjort slik som du og dine døtre har gjort. 49 Se, dette var din søster Sodomas synd: stolthet, overflod av mat og uforstyrret fred hadde hun og hennes døtre, men hun hjalp ikke den nødlidende og fattige. 50 De ble stolt og gjorde avskyelige ting foran meg. Derfor fjernet jeg dem slik jeg så det rett. 51 Samaria syndet ikke halvparten så mye som du syndet. Du gjorde dine avskyeligheter så mye verre enn de gjorde at du rettferdiggjorde dine søstre ved alle de avskyelige tingene du gjorde. 52 Bær din vanære, du som pleide å kritisere dine søstre. Ved dine synder, ved dem du har gjort verre avskyeligheter enn de, de er mer rettferdige enn du. Ja, skam deg og bær din vanære, for du har rettferdiggjort dine søstre. 53 Jeg vil bringe tilbake deres fangenskap, Sodomas og hennes døtres fangenskap og Samarias og hennes døtres fangenskap. Jeg vil også bringe tilbake ditt fangenskap midt i dem, 54 så du kan bære din vanære og bli skamfull for alt det du har gjort når du gir dem trøst. 55 Dine søstre, Sodoma og hennes døtre, skal vende tilbake til sin tidligere tilstand. Og Samaria og hennes døtre skal vende tilbake til sin tidligere tilstand. Du og dine døtre skal også vende tilbake til deres tidligere tilstand. 56 For din søster Sodoma var ikke nevnt i din munn på din stolthetens dager, 57 før din ondskap ble avslørt. Nå er du blitt til spottens gjenstand for Arams døtre og for alle dine naboer blad for blad, for filistrenes døtre som forakter deg fra alle sider. 58 Du må bære straffen for ditt latskap og dine avskyelige gjerninger, sier Herren. 59 For så sier Herren Gud: Jeg vil gjøre med deg som du har gjort, du som har foraktet eden ved å bryte pakten. 60 Likevel vil jeg huske min pakt med deg fra din ungdoms dager, og jeg vil etablere en evig pakt med deg. 61 Så skal du huske dine veier og skamme deg når du tar imot dine søstre, både de eldre og de yngre. Og jeg vil gi dem til deg som døtre, men ikke på grunn av din pakt. 62 Jeg vil etablere min pakt med deg, og du skal vite at jeg er Herren, 63 så du kan huske og bli ydmyket og aldri mer åpne munnen på grunn av skam når jeg soner for deg for alt du har gjort, sier Herren Gud.
• Esek 20:1-9 : 1 I det syvende året, på den tiende dagen i den femte måneden, kom noen av Israels eldste for å søke råd fra Herren, og de satt foran meg. 2 Da kom Herrens ord til meg og sa: 3 Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Kommer dere for å søke råd fra meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la dere søke råd fra meg. 4 Vil du dømme dem, menneskesønn? Vil du dømme dem? La dem vite hvilke avskyelige gjerninger deres fedre har gjort. 5 Si til dem: Så sier Herren Gud: Den dagen da jeg valgte Israel og løftet min hånd til Jakobs hus' slekt, gjorde jeg meg kjent for dem i Egyptens land og løftet min hånd til dem og sa: Jeg er Herren deres Gud. 6 Den dagen løftet jeg min hånd til dem og lovet å føre dem ut av Egyptens land til et land som jeg hadde utsett for dem, et land som flyter med melk og honning, det beste av alle land. 7 Jeg sa til dem: Hver mann skal kaste bort de avskyelige avgudene som han ser på, og ikke gjøre dere urene med Egyptens avguder. Jeg er Herren deres Gud. 8 Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de avskyelige avgudene som de så på, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullføre min harme mot dem midt i Egyptens land. 9 For mitt navns skyld lot jeg det ikke skje, for ikke å vanhellige mitt navn for de hedenske folkeslagene blant hvilke de levde, og som jeg hadde gjort meg kjent for i deres øyne ved å føre dem ut av Egyptens land. 10 Så førte jeg dem ut av Egyptens land og brakte dem til ørkenen. 11 Jeg ga dem mine lover og gjorde dem kjent med mine forskrifter, som et menneske som holder dem, skal leve ved. 12 Også ga jeg dem mine sabbater som et tegn mellom meg og dem, for at de skulle vite at jeg er Herren som helliger dem. 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine lover og foraktet mine forskrifter, som et menneske som holder dem, skal leve ved, og vanhelliget mine sabbater mye. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å ødelegge dem. 14 Men for mitt navns skyld lot jeg det ikke skje, for ikke å vanhellige det blant de hedenske folkeslagene som jeg hadde ført dem ut for deres øyne. 15 Også løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen og sverget at jeg ikke ville lede dem inn i det landet som jeg hadde utsett for dem, et land som flyter med melk og honning, det beste av alle land, 16 fordi de foraktet mine forskrifter og ikke fulgte mine lover, og vanhelliget mine sabbater, for deres hjerter fulgte etter deres avguder. 17 Men jeg hadde medfølelse for dem og ødela dem ikke. Jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen. 18 Jeg sa til deres barn i ørkenen: Følg ikke deres fedres forskrifter og hold ikke deres lover, og gjør dere ikke urene med deres avguder. 19 Jeg er Herren deres Gud; følg mine forskrifter, hold mine lover og gjør etter dem. 20 Helliggjør mine sabbater, og det skal være et tegn mellom meg og dere, for at dere skal vite at jeg er Herren deres Gud. 21 Men også barna gjorde opprør mot meg. De fulgte ikke mine forskrifter og holdt ikke mine lover, å leve etter dem, som et menneske som følger dem, skal leve ved, og de vanhelliget mine sabbater. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullføre min harme mot dem i ørkenen. 22 Men jeg holdt min hånd tilbake og gjorde for mitt navns skyld, for ikke å vanhellige mitt navn blant de hedenske folkeslagene som jeg hadde ført dem ut for deres øyne. 23 Også løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen og sverget at jeg ville spre dem blant folkeslagene og spre dem ut over landene, 24 fordi de ikke fulgte mine forskrifter, men foraktet mine lover og vanhelliget mine sabbater, og deres øyne var vendt etter deres fedres avguder. 25 Så ga jeg dem lover som ikke var gode og forskrifter som de ikke kunne leve ved. 26 Jeg lot dem gjøre seg urene ved deres gaver, ved å la deres førstefødte gå gjennom ilden, for at jeg skulle legge dem øde, for at de skulle vite at jeg er Herren. 27 Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Enda en gang har deres fedre spottet meg ved å være troløse mot meg. 28 Da jeg førte dem inn i landet som jeg hadde løftet min hånd til å gi dem, og de så hver høy ås og hvert grønt tre, der ofret de sine offer, og der frembar de sine provoserende gaver. Der satte de frem deres velluktende røkelse, og der helte de ut sine drikkofre. 29 Da sa jeg til dem: Hva er høyden som dere går til? Og dens navn ble kalt Ba'mah til denne dag. 30 Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Blir dere urene på samme måte som deres fedre gjorde, og driver dere hor etter deres avskyelige avguder? 31 For når dere bærer frem deres gaver og lar deres sønner gå gjennom ilden, gjør dere dere urene ved alle deres avguder til denne dag. Skulle jeg da la dere rådspørre meg, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la dere rådspørre meg. 32 Og det som kommer opp i deres tanker, skal ikke skje. Dere sier: Vi vil være som folkene, som slektene i andre land, som dyrker tre og stein. 33 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, med sterk hånd og utstrakt arm og i utøste vrede, skal jeg være konge over dere. 34 Jeg vil føre dere ut fra folkene og samle dere fra landene der dere er spredt med sterk hånd og med utstrakt arm og med utøst vrede. 35 Jeg vil føre dere inn i folkenes ørken, og der vil jeg dømme dere ansikt til ansikt. 36 Som jeg dømte deres fedre i Egyptens land ørken, så vil jeg dømme dere, sier Herren Gud. 37 Og jeg vil la dere gå under staven og føre dere inn i paktens bånd. 38 Jeg vil utskille fra dere dem som gjør opprør og synder mot meg. Jeg vil føre dem ut av landet hvor de bor som fremmede, men til Israels land skal de ikke komme. Da skal dere vite at jeg er Herren. 39 Og dere, Israels hus, så sier Herren Gud: Gå da og tjen hver sin avgud. Dere vil nok ikke høre på meg, men mitt hellige navn skal dere ikke lenger vanhellige med deres gaver og avguder. 40 For på mitt hellige fjell, på Israels høye fjell, sier Herren Gud, der skal hele Israels hus, alle som er i landet, tjene meg. Der vil jeg ta imot dere, og der vil jeg kreve deres offergaver og det første av deres gaver, med alt deres hellige ting. 41 Som en behagelig duft vil jeg ta imot dere når jeg fører dere ut fra folkene og samler dere fra landene hvor dere er spredt, og jeg vil bli helliget blant dere for øynene på folkeslagene. 42 Og dere skal vite at jeg er Herren når jeg fører dere inn i Israels land, det landet som jeg løftet min hånd til å gi deres fedre. 43 Der skal dere minnes deres veier og alle deres gjerninger hvor dere ble urene, og dere skal avsky dere selv for all den ondskap som dere har gjort. 44 Dere skal vite at jeg er Herren når jeg handler med dere for mitt navns skyld, og ikke etter deres onde veier og deres korrupte gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.
• Esek 22:1-9 : 1 Og Herrens ord kom til meg, og Han sa: 2 Menneskesønn, vil du dømme blodbyen? Ja, forkynn alle hennes avskyeligheter for henne. 3 Du skal si: 'Så sier Herren Gud: Byen som utøser blod i sitt midte og gjør avguder for å gjøre seg uren, 4 gjennom blodet du har utøst, har du blitt skyldig, og ved dine avguder du har laget, har du besmittet deg. Du har nærmet dine dager og er kommet til dine år. Derfor har jeg gjort deg til hån for nasjonene og til en spottesak for alle landene. 5 De nær og de fjerne vil spotte deg, uren i rykte og full av forvirring. 6 Se, Israels fyrster, hver kraftig mann, har i deg vært opptatt med å utøse blod. 7 Far og mor har de foraktet i deg, over den fremmede har de begått vold i ditt midte, farløse og enker har de undertrykt i deg. 8 Mine helligdommer har du foraktet, og mine sabbater har du vanhelliget. 9 Menn som baktaler for å utøse blod, har vært i deg, de har spist på fjellene, og midt iblant deg har de drevet skamløse handlinger. 10 I din midte har de avdekket sin fars nakenhet, og hos deg har de ydmyket den som var uren i sin menstruasjon. 11 Enhver har gjort avskyeligheter med sin nabos hustru, og en annen har seksuelt forurenset sin svigerdatter, og en tredje har ydmyket sin halvsøster, sin fars datter, hos deg. 12 De har tatt bestikkelser hos deg for å utøse blod. Du har tatt rente og urettmessig fortjeneste og i griskhet utbyttet dine naboer. Meg har du glemt, sier Herren Gud. 13 Men se, jeg har slått mine hender sammen over din urettmessige gevinst som du har gjort, og over blodet som har blitt utøst i ditt midte. 14 Vil ditt hjerte holde ut, eller vil dine hender være sterke når jeg griper inn mot deg? Jeg, Herren, har talt og jeg vil gjøre det. 15 Jeg vil spre deg blant nasjonene, og jeg vil spre deg i landene, og jeg vil gjøre en ende på din urenhet. 16 Du skal bli vanhelliget i deg selv for øynene til nasjonene. Da skal du vite at jeg er Herren. 17 Og Herrens ord kom til meg, og Han sa: 18 Menneskesønn, Israels hus har blitt avfall som slagg for meg. Alle er kobber, tinn, jern og bly i en smelteovn; de er blitt slagger av sølv. 19 Derfor sier Herren Gud: Siden dere alle er blitt slagger, skal jeg samle dere til Jerusalem. 20 Som de samler sølv og kobber, jern, bly og tinn i en smelteovn for å puste ild på dem til å smelte dem, slik skal jeg i min vrede og harme samle dere og smelte dere. 21 Jeg vil samle dere og blåse min vrede over dere, og dere skal smeltes i byen. 22 Som sølv smeltes i en ovn, slik skal dere smeltes i byen, og dere skal vite at jeg, Herren, har utøst min harme over dere. 23 Og Herrens ord kom til meg, og Han sa:
• Hos 5:12-13 : 12 Derfor vil jeg være som møll for Efraim og som råte for Judas hus. 13 Når Efraim så sin sykdom, og Juda sitt sår, gikk Efraim til Assyria og sendte bud til kongen av Jareb. Men han kan ikke helbrede dere, og kan ikke kurere deres sår.
• Mika 1:9 : 9 For hennes sår er uhelbredelige; det har kommet til Juda, det har nådd mitt folks port, selv til Jerusalem.
• Mika 7:9 : 9 Jeg vil bære Herrens vrede fordi jeg har syndet mot ham, inntil han fører min sak og utøver dom for meg. Han vil føre meg ut i lyset, jeg skal se hans rettferdighet.
• Sef 3:1-5 : 1 Ve deg, den opprørske og urene byen, den voldelige byen! 2 Den hørte ikke på noen stemme, tok ikke til seg formaning. Den stolte ikke på Herren, den søkte ikke sin Gud. 3 Hennes fyrster er brølende løver midt iblant henne, hennes dommere er kveldsulver som ikke sparer noen ben til morgenen. 4 Hennes profeter er skrytende og forræderske, prestene hennes vanhelliger hellige ting og krenker loven. 5 Herren, rettferdig midt i byen, gjør ingen urett. Hver morgen bringer han sin rettferd fram i lyset, han unnlot aldri å oppfylle dem, men den urettferdige kjenner ingen skam.
• Jos 9:10-11 : 10 Vi har også hørt alt det han gjorde mot de to amoritterkongene på den andre siden av Jordan, Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, som bodde i Asjtarot. 11 Våre eldste og alle innbyggerne i vårt land sa til oss: Ta proviant med dere for reisen og gå for å møte dem og si til dem: ‘Vi er deres tjenere. Så slutt en pakt med oss nå.’
• 2 Krøn 36:14-17 : 14 Alle prestefyrstene og folket var også svært illojale etter alle hedningefolkenes avskyeligheter. De gjorde Herrens hus i Jerusalem urent. 15 Herren, deres fedres Gud, sendte dem budskap gjennom sine sendebud, gang på gang, for han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig. 16 Men de gjorde narr av Guds budbærere, foraktet hans ord og spottet hans profeter, inntil Herrens vrede mot hans folk ikke lenger kunne helbredes. 17 Da lot han kaldeerkongen komme mot dem. Denne drepte deres unge menn med sverdet i deres hellige hus. Han hadde ingen medlidenhet med hverken ung mann, jomfru, gammel eller skrøpelig. Gud overgav dem alle i hans hånd.
• Esra 9:6-7 : 6 Jeg sa: 'Min Gud, jeg skammer meg og er forlegen for å løfte mitt ansikt til deg, min Gud, for våre synder har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd opp til himmelen.' 7 Fra våre fedres dager til denne dag er vi i stor synd, og på grunn av våre synder er vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene på kongene i landene, å bli drept, røvet, bortført i fangenskap og å bli til skamme, som det er i dag.
• Esra 9:13 : 13 Etter alt som har kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og store skyld, har du, vår Gud, straffet oss mindre enn våre synder fortjener og har latt en levning slippe unna som dette.
• Neh 9:26-36 : 26 Men de gjorde opprør og trosset deg. De vendte ryggen til din lov og drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde store krenkelser. 27 Derfor overga du dem i hendene på deres fiender og lot dem lide nød. I sin nød ropte de til deg, og fra himmelen hørte du dem. Etter din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd. 28 Men når de fikk ro, gjorde de igjen ondt for ditt åsyn, og du overlot dem i fiendens hender, så de hersket over dem. Men da de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen. Mange ganger frelste du dem etter din barmhjertighet. 29 Du advarte dem igjen for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet med hovmod og ville ikke lyde dine bud og syndet mot dine forskrifter. De som gjør mennesket levende, de trakk seg bort og gjorde nakken stri og ville ikke høre. 30 I mange år bar du over med dem og advarte dem med din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke lytte. Derfor overgav du dem i hendene på folkeslagene i landene. 31 Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem, ei heller forlot du dem, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn, måtte ikke all den lidelse som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk siden assyrkonget tiden til i dag, synes for liten for deg. 33 Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet trofast mens vi har handlet ondt. 34 Våre konger, fyrster, prester og fedre har ikke holdt din lov. De ga ikke akt på dine bud og advarsler som du ga dem. 35 De tjente deg ikke i sitt rike og i storheten av dine gode gaver som du ga dem, og i det store fruktbare landet du satte foran dem. De vendte ikke om fra sine onde gjerninger. 36 Se, vi er i dag slaver. Landet du ga våre fedre til å nyte dets frukt og dets gode gaver, se, vi er slaver i det.
• Job 34:6 : 6 Skulle jeg lyve mot min rett? Min skudd er uhelbredelig uten synd.
• Job 34:29 : 29 Når han gir fred, hvem kan da dømme ham? Når han skjuler sitt ansikt, hvem kan se ham, enten over et folk eller over en mann alene?
• Jes 1:4-5 : 4 Ve, syndig nasjon, et folk besudlet av urett, en avkom av onde gjørere, barn som ødelegger! De har forlatt Herren, foraktet Israels Hellige, vendt seg bort. 5 Hvorfor bli slått igjen? Dere vil bare fortsette å gjøre opprør. Hele hodet er syk, hele hjertet lider.
• Jes 1:21-24 : 21 Hvordan har den trofaste byen blitt en hore? Den var full av rett, rettferdighet bodde i den, men nå er det mordere. 22 Ditt sølv har blitt slagg, din vin er utvannet. 23 Dine høvdinger er opprørske, venner med tyver; alle elsker bestikkelser, jakter på gaver. De forsvarer ikke den farløse, enkeens sak kommer ikke før dem. 24 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: 'Ve, jeg vil trøste meg over mine motstandere, og jeg vil hevne meg på mine fiender.'
• Jes 5:2 : 2 Han gravde og renset den for steiner, plantet den med edle vinstokker. Han bygde et vakttårn i midten og også uthogde en vinpresse. Han håpet på gode druer, men det vokste fram ville druer.
• Jes 30:13-14 : 13 skal denne synd bli for dere som en sprekk i en høy mur som brast plutselig, på et øyeblikk. 14 Dens sammenbrudd skal være som knusingen av en pottemakerkjeramikk som brytes i stykker uten sparsomhet, slik at det ikke finnes noen skår til å hente ild fra ilden eller scoop vann fra cisternen.
• Jes 59:1-4 : 1 Se, Herrens arm er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke døvt til å høre. 2 Men det er deres synder som har skilt dere fra deres Gud, og deres misgjerninger har skjult hans ansikt for dere, så han ikke hører. 3 For deres hender er tilsølt med blod, og deres fingre med urett. Deres lepper taler løgn, og deres tunge mumler urett. 4 Det er ingen som roper etter rettferdighet, og ingen som fører sak med ærlig sinn. De stoler på tomhet og taler løgn; de unnfanger urett og føder ondskap.
• Jes 59:12-15 : 12 For våre overtredelser er mange foran deg, og våre synder vitner mot oss. Våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger kjenner vi. 13 Vi har gjort opprør og fornektet Herren, og vendt oss bort fra å følge vår Gud. Vi har talt om undertrykkelse og frafall, og klekket ut og mumlet falske ord fra hjertet. 14 Retten er blitt skjøvet til side, og rettferdigheten står langt borte. For sannheten har snublet på torget, og ærligheten kan ikke komme frem. 15 Sannheten er blitt borte, og den som vender om fra det onde, blir plyndret. Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke var noen rett.
• Jer 2:19 : 19 Din ondskap vil refse deg, og ditt frafall vil straffe deg. Vit og se at det er ondt og bittert å forlate Herren din Gud, og frykten for meg er ikke i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
• Jer 2:28-30 : 28 Men hvor er dine guder som du har laget for deg? La dem stå opp om de kan frelse deg i din nød. For dine byer er like mange som dine guder, Juda. 29 Hvorfor vil dere trekke meg for retten? Dere har alle falt fra meg, sier Herren. 30 Forgjeves slo jeg deres sønner; de tok ikke imot tilrettevisning. Deres sverd har fortært deres profeter som en ødeleggende løve.
• Jer 5:6-9 : 6 Derfor vil løven fra skogen slå dem ned, ulven fra ørkenen vil ødelegge dem, leoparder ligger på lur ved byene deres. Alle som går ut derfra, vil bli revet i stykker, for deres overtredelser er mange, og deres frafall er stort. 7 Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Jeg har mettet dem, men de begikk ekteskapsbrudd og flokket seg sammen i skjøgens hus. 8 De er velnærede hester, hver av dem vrinsker etter sin nabos hustru. 9 Skulle jeg ikke straffe dem for dette, sier Herren, skulle jeg ikke hevne meg på et slikt folk?
• Jer 5:25-31 : 25 Deres misgjerninger har forrykket disse tingene, og deres synder har holdt det gode borte fra dere. 26 For det finnes ugudelige blant mitt folk; de lurer som fuglefangerens feller, de setter opp snarer for å fange mennesker. 27 Deres hus er fulle av svik, lik en bur full av fugler. Derfor er de blitt store og rike. 28 De har blitt fete og glinsende; de er også oversvømt av ondskap. De forsvarer ikke den farløse, så han får fremgang, og de hjelper ikke de fattige til rettferdighet. 29 Skulle jeg ikke straffe dem for dette, sier Herren, skulle jeg ikke hevne meg på et slikt folk? 30 Forferdelige og grufulle ting hender i landet. 31 Profetene profeterer løgn, prestene regjerer etter deres vilje, og mitt folk elsker det slik. Hva vil dere da gjøre når enden kommer?
• Jer 6:6-7 : 6 For så sier Herren, hærskarenes Gud: «Fell trærne hennes og bygg en beleiringsvoll mot Jerusalem. Denne byen har blitt pålagt straff på grunn av urett i sitt indre. 7 Som en brønn holder sitt vann, slik holder hun fast ved sin ondskap. Vold og ødeleggelse høres der; alltid finnes smerte og sår foran meg.
• Jer 6:13 : 13 For fra deres minste til deres største tar alle for seg urettmessige gevinster; fra profet til prest driver alle med svik.
• Jer 7:8-9 : 8 Men se, dere stoler på løgnaktige ord som ikke gagner dere. 9 Vil dere stjele, drepe, begå ekteskapsbrudd, sverge falskt, brenne røkelse for Ba'al, og følge andre guder som dere ikke kjenner, 10 og så komme og stå foran meg i dette hus som bærer mitt navn, og si: 'Vi er frelst!' - for så å begå alle disse motbydelige gjerningene? 11 Er dette hus, som bærer mitt navn, blitt en røverhule for dere? Også jeg ser det, sier Herren.
• Jer 9:1-9 : 1 Hvem vil gi meg et husrom i ørkenen, et sted hvor reisende kan hvile for natten? Da ville jeg forlate mitt folk og dra bort fra dem, for de er alle utro og en gjeng forrædere. 2 De bøyer sine tunger som buer for løgn. De styrker seg ikke i sannhet her på jorden. Fra det ene onde til det andre fortsetter de, og meg kjenner de ikke, sier Herren. 3 Pass dere for deres naboer og stol ikke på noen bror, for hver bror er en listig bedrager, og hver nabo går omkring som en baktaler. 4 Hver mann bedrar sin nabo, og ingen taler sannhet. De har lært sine tunger å tale løgn, og de anstrenger seg for å gjøre ondt. 5 Du bor midt iblant svik, og i sitt svik nekter de å kjenne meg, sier Herren. 6 Derfor sier hærskarenes Herre slik: Se, jeg vil smelte dem og prøvet dem, for hva annet kan jeg gjøre overfor min datter, mitt folk? 7 Deres tunge er en dødelig pil, den taler svik. Med sin munn taler de fred til sin neste, men i sitt hjerte planlegger de et bakholdsangrep. 8 Skal jeg ikke kreve dem til regnskap for slike handlinger? sier Herren. Skal ikke min sjel hevne seg på en slik nasjon som denne? 9 Over fjellene vil jeg gråte og sørge, og over ørkenens beitemarker vil jeg klage, for de er blitt brent opp, og ingen går der. De hører ikke en lyd fra buskapen. De har flyktet, og fuglene i himmelen og dyrene har flyktet bort.
• Jer 11:13 : 13 For like mange som dine byer, Juda, er dine guder, og like mange som gatene i Jerusalem er altarene dere har satt opp for den vanærende avguden, altere for å brenne røkelse til Baal.
• Jer 15:18 : 18 Hvorfor er min smerte uhelbredelig og mitt sår ulegelig, som nekter å la seg lege? Vil du være for meg som en svikefulle bekk, som vann som man ikke kan stole på?