Verse 24

Og de kom til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Og de kom til ham og vekket ham og sa, Mester, Mester, vi går under. Da sto han opp og irettesatte vinden og vannets raserianfall: og de stilnet, og det ble ro.

• NT, oversatt fra gresk

  De gikk til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under! Men han reiste seg og talte strengt til vinden og til bølgene, og de stilnet, og det ble ro.

• Norsk King James

  Og de kom til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under. Da stod han opp og irettesatte vinden og vannets raseri; og det opphørte, og det ble stille.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  De gikk til ham, vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Da reiste han seg og befalte vinden og bølgene, og det ble stille.

• KJV/Textus Receptus til norsk

  De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi omkommer. Da reiste han seg og truet vinden og bølgene; og de la seg, og det ble blikk stille.

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går til grunne. Han sto opp og befalte vinden og vannets bølger, og de roet seg, og det ble stille.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  De gikk bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under. Da reiste han seg og truet vinden og vannets flodbølge, og de stilnet, og alt ble rolig.

• o3-mini KJV Norsk

  Disiplene gikk til ham og vekket ham: «Mester, mester, vi går til grunne!» Han reiste seg, gjenklaget vinden og bølgene, og straks stilnet de, slik at det ble rolig.

• gpt4.5-preview

  De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  De gikk til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  The disciples went to Him and woke Him up, saying, "Master, Master, we’re going to drown!" He got up, rebuked the wind and the raging waters, and they subsided, and it became calm.

• biblecontext

  { "verseID": "Luke.8.24", "source": "Προσελθόντες δὲ, διήγειραν αὐτόν, λέγοντες, Ἐπιστάτα, ἐπιστάτα, ἀπολλύμεθα. Ὁ δὲ ἐγερθεὶς, ἐπετίμησεν τῷ ἀνέμῳ καὶ τῷ κλύδωνι τοῦ ὕδατος: καὶ ἐπαύσαντο, καὶ ἐγένετο γαλήνη.", "text": "*Proselthontes* *de*, *diēgeiran* him, *legontes*, *Epistata*, *epistata*, *apollymetha*. He *de* *egertheis*, *epetimēsen* the *anemō* and the *klydōni* of the *hydatos*: and *epausanto*, and *egeneto* *galēnē*.", "grammar": { "*Proselthontes*": "aorist active participle, nominative masculine plural - having come to/approached", "*de*": "postpositive conjunction - but/and/now", "*diēgeiran*": "aorist active indicative, 3rd person plural - they aroused/awakened", "*legontes*": "present active participle, nominative masculine plural - saying", "*Epistata*": "vocative masculine singular - Master/Teacher", "*apollymetha*": "present middle indicative, 1st person plural - we are perishing/being destroyed", "*egertheis*": "aorist passive participle, nominative masculine singular - having been awakened/raised", "*epetimēsen*": "aorist active indicative, 3rd person singular - rebuked/commanded", "*anemō*": "dative masculine singular - to the wind", "*klydōni*": "dative masculine singular - to the wave/surge", "*hydatos*": "genitive neuter singular - of water", "*epausanto*": "aorist middle indicative, 3rd person plural - they ceased/stopped", "*egeneto*": "aorist middle indicative, 3rd person singular - became/came to be", "*galēnē*": "nominative feminine singular - calm/tranquility" }, "variants": { "*Proselthontes*": "having come to/approached/came forward", "*diēgeiran*": "aroused/awakened/roused completely", "*Epistata*": "Master/Teacher/Commander", "*apollymetha*": "we are perishing/being destroyed/dying", "*egertheis*": "having been awakened/raised/gotten up", "*epetimēsen*": "rebuked/commanded/censured severely", "*klydōni*": "wave/surge/billowing", "*epausanto*": "ceased/stopped/desisted", "*galēnē*": "calm/tranquility/stillness" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  De gikk bort og vekket ham og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han reiste seg og truet vinden og stormen; de la seg, og det ble stille.

• Original Norsk Bibel 1866

  Da traadte de til ham, og vakte ham op og sagde: Mester! Mester! vi forgaae. Men han stod op og truede Vinden og Vandets Bølger; og de lagde sig, og det blev blikstille.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

• King James Version 1611 (Original)

  And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

• Norsk oversettelse av Webster

  De kom til ham og vekket ham, og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han våknet, bød vinden og vannets bølger å roe seg, og de stilnet, og det ble stillhet.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Og de gikk til ham og vekket ham, og sa, 'Mester, mester, vi går under;' men han reiste seg, trøstet vinden og vanns bølger, og det ble stille.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  De gikk da bort og vekket han opp og sa: Mester, mester, vi omkommer! Han reiste seg, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

• Norsk oversettelse av BBE

  Da kom de til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han våknet og truet vinden og bølgene, og stormen la seg, og det ble stille.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And they went to him and awoke him sayinge: Master Master we are loost. Then he arose and rebuked the wynde and the tempest of water and they ceased and it wexed calme.

• Coverdale Bible (1535)

  Then wete they vnto him, and waked him vp, & sayde: Master master, we perishe. Then he arose, and rebuked the wynde, and the tepest of water, and they ceassed, and it waxed calme.

• Geneva Bible (1560)

  Then they went to him, and awoke him, saying, Master, Master, we perish; he arose, and rebuked the winde, and the waues of water: and they ceased, and it was calme.

• Bishops' Bible (1568)

  And they came to hym, and awoke hym, saying: Maister, Maister, we are lost. Then he arose, and rebuked the wynde, & the tempest of water, and they ceassed, and it waxed calme.

• Authorized King James Version (1611)

  And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

• Webster's Bible (1833)

  They came to him, and awoke him, saying, "Master, master, we are dying!" He awoke, and rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and it was calm.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And having come near, they awoke him, saying, `Master, master, we perish;' and he, having arisen, rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and there came a calm,

• American Standard Version (1901)

  And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. And he awoke, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

• Bible in Basic English (1941)

  Then they came to him and, awaking him out of his sleep, said, Master, Master, destruction is near. And he, when he was awake, gave orders to the wind and the rolling waves, and the storm came to an end, and all was calm.

• World English Bible (2000)

  They came to him, and awoke him, saying, "Master, master, we are dying!" He awoke, and rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and it was calm.

• NET Bible® (New English Translation)

  They came and woke him, saying,“Master, Master, we are about to die!” So he got up and rebuked the wind and the raging waves; they died down, and it was calm.

Referenced Verses

• Sal 65:7 : 7 Du som stilner havets brøl, bølgenes larm og folkenes opprør.
• Luk 4:39 : 39 Han bøyde seg over henne, truet feberen, og den forlot henne. Straks sto hun opp og tjente dem.
• 2 Kor 1:9-9 : 9 Men vi hadde dommen over døden i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde. 10 Han som fridde oss fra en så stor død, og som frir oss; til ham stoler vi på at han også vil fri oss igjen;
• Luk 5:5 : 5 Simon svarte: «Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garnet.»
• Joh 2:2-6 : 2 Også Jesus og disiplene hans var invitert til bryllupet. 3 Da de manglet vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke mer vin. 4 Jesus sa til henne: Kvinne, hva har jeg med dette å gjøre? Min tid er ennå ikke kommet. 5 Hans mor sa til tjenerne: Gjør hva enn han sier til dere. 6 Det sto seks vannkar av stein der, i henhold til jødenes renselseskikker, hvert av dem rommet to eller tre anker.
• Sal 69:1-2 : 1 Til sangmesteren, etter tonearten "Liljer", en salme av David. Frels meg, Gud, for vannet når helt opp til halsen. 2 Jeg synker ned i dyp leire, der jeg ikke kan stå fast. Jeg har kommet inn i dype vann, og strømmene skyller over meg.
• Sal 104:6-9 : 6 Du dekket den med dypet som med et klede; vannene sto over fjellene. 7 Da du truet dem, flyktet de; ved lyden av din torden forsvant de hastig. 8 De steg opp over fjellene, de sank ned i dalene, til stedet du hadde grunnlagt for dem. 9 Du satte en grense de ikke kan overskride, så de ikke igjen dekker jorden.
• Sal 107:25-29 : 25 For han taler, og han reiser opp stormvinden som løfter bølgene. 26 De stiger opp til himmelen, de synker ned til dypet; deres sjel smelter av angst. 27 De tumler og skjener som en drukken mann, og er ved enden av sin visdom. 28 Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler. 29 Han gjorde stormen stille, så bølgene ble rolige.
• Sal 116:3-4 : 3 Dødens sorger omsluttet meg, og helvetets smerter grep meg: jeg fant nød og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn; Å, Herre, jeg ber deg, frels min sjel.
• Sal 142:4-5 : 4 Jeg så til min høyre side og så, men det var ingen som kjente meg: tilflukt sviktet meg; ingen brydde seg om min sjel. 5 Jeg ropte til deg, HERRE: Jeg sa: Du er min tilflukt og min del i de levendes land.
• Jes 50:2 : 2 Hvorfor var det ingen der da jeg kom? Da jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd blitt kort, slik at jeg ikke kan frelse? Eller har jeg ikke kraft til å fri dere ut? Se, ved min irettesettelse tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken. Deres fisk lukter ille fordi det ikke er vann, og de dør av tørst.
• Jer 5:22 : 22 Frykter dere ikke meg? sier Herren: Vil dere ikke skjelve for mitt ansikt, han som har satt sanden som grense for havet, ved en evig forskrift, så det ikke kan overskride den: og selv om bølgene bretter seg opp, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke overskride?
• Klag 3:54-56 : 54 Vann strømmet over mitt hode; da sa jeg, Jeg er avskåret. 55 Jeg ropte på ditt navn, Herre, fra den dype hvelvingen. 56 Du har hørt min stemme: Ikke skjul ditt øre for mine sukk, for mitt rop.
• Nah 1:4 : 4 Han truer havet og tørker det ut, og alle elvene gjør han tørre. Bashan visner, og Karmel, og blomsten i Libanon visner.
• Matt 14:30 : 30 Men da han så vinden blåse hardt, ble han redd, og begynte å synke, han ropte og sa: Herre, redd meg.