Verse 16

Men de og våre fedre handlet hovmodig, og gjorde sine nakker stive og hørte ikke på dine bud.

Other Translations

Referenced Verses

  • 5 Mos 31:27 : 27 For jeg kjenner deres opprør og deres stahet. Se, selv mens jeg har levd blant dere, har dere vært opprørske mot Herren, og hvor mye mer etter min død?
  • Neh 9:10 : 10 Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og hele hans land, for du visste at de handlet stolt mot dem. Du fikk deg et navn, slik det er i dag.
  • Neh 9:29 : 29 Du vitnet mot dem for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine rettferdige dommer, som et menneske, hvis han følger dem, vil leve ved; de trakk skuldrene til seg, gjorde sine nakker stive og ville ikke høre.
  • Sal 81:11-14 : 11 Men mitt folk ville ikke høre på min stemme; og Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre. 12 Så lot jeg dem følge sine egne hjertes lyster; og de vandret i sine egne råd. 13 Å, om mitt folk hadde villet lytte til meg, og Israel hadde vandret på mine veier! 14 Da skulle jeg raskt ha underlagt deres fiender, og vendt min hånd mot deres motstandere.
  • Sal 95:8-9 : 8 Forherd ikke hjertene deres, som ved utfordringen, som på fristelsens dag i ørkenen. 9 Da fedrene deres utfordret meg, satte meg på prøve, og så mitt verk. 10 I førti år var jeg vred på denne generasjonen og sa: Det er et folk som går vill i sine hjerter, de kjenner ikke mine veier.
  • Sal 106:6 : 6 Vi har syndet som våre forfedre, vi har gjort urett og handlet ondt.
  • Ordsp 29:1 : 1 Den som ofte blir irettesatt, men likevel gjør seg stivnakket, skal plutselig bli ødelagt, og det uten helbredelse.
  • Jes 48:4 : 4 Fordi jeg visste at du er sta, og at din nakke er en jernsenet, og din panne er bronse;
  • Jes 48:18 : 18 Å, hadde du bare lyttet til mine bud! Da ville din fred vært som en elv, og din rettferdighet som havets bølger.
  • Jes 63:10 : 10 Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd; derfor vendte han seg til å bli deres fiende, og han kjempet mot dem.
  • Jer 2:31 : 31 Å generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Et land av mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
  • Jer 19:15 : 15 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre over denne byen og alle dens byene all den ondskap jeg har forkynt mot den, fordi de har gjort sine nakker stive og ikke vil høre mine ord.
  • Apg 7:51 : 51 Dere stivnakkede og uomskårne på hjerte og ører, dere motstår alltid Den Hellige Ånd, slik deres fedre gjorde, så også dere.
  • Rom 2:5 : 5 Men fordi du er så hjerteløs og ikke vil omvende deg, samler du vrede over deg selv til vredens dag, når Guds rettferdige dom åpenbares.
  • Hebr 3:13 : 13 Men oppmuntre hverandre daglig, så lenge det kalles i dag, slik at ingen av dere blir forherdet av syndens bedrag.
  • Hebr 3:15 : 15 Mens det blir sagt: I dag, hvis dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter, som ved oppvigleriet.
  • Sal 78:8-9 : 8 Og ikke bli som deres fedre, en sta og opprørsk generasjon; en generasjon som ikke satte sitt hjerte rett, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud. 9 Efraims barn, bevæpnet med buer, vendte tilbake på kampens dag. 10 De holdt ikke Guds pakt, og nektet å vandre etter Hans lov; 11 Og de glemte Hans gjerninger, og de undere Han hadde vist dem. 12 Forunderlige ting gjorde Han i deres fedres åsyn, i Egyptens land, på Zoans mark. 13 Han delte havet og lot dem gå gjennom; og Han lot vannet stå som en haug. 14 Om dagen ledet Han dem med en sky, og hele natten med lys fra ild. 15 Han kløyvde klippene i ørkenen og gav dem rikelig drikke som fra store dyp. 16 Han brakte også strømmer ut av klippen og lot vann renne ned som elver. 17 Men de fortsatte å synde mot Ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen. 18 Og de fristet Gud i sine hjerter ved å be om mat for sin lyst. 19 Ja, de talte mot Gud; de sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen? 20 Se, Han slo på klippen, så vannene strømmet ut og bekkene flommet over; kan Han også gi brød? Kan Han gi kjøtt til sitt folk? 21 Derfor hørte Herren dette og ble vred; en ild ble tent mot Jakob, også vrede steg opp mot Israel; 22 Fordi de ikke trodde på Gud, og ikke stolte på Hans frelse. 23 Selv om Han hadde befalt skyene der oppe og åpnet himmelens dører, 24 Og latt manna regne over dem til å spise, og gitt dem himmelens korn. 25 Menneskene spiste englers mat: Han sendte dem så mye mat de kunne spise. 26 Han lot en østlig vind blåse på himmelen, og ved sin kraft førte Han inn sydens vind. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og fugler med fjær som sand ved havet. 28 Og han lot det falle midt i leiren deres, rundt om deres boliger. 29 Så de åt og ble overmettet; for Han gav dem deres egen lyst. 30 De hadde ennå ikke slukt det de hadde lyst på, men mens maten ennå var i deres munn, 31 Kom Guds vrede over dem og drepte de sterke av dem, og slo ned de utvalgte mennene i Israel. 32 For alt dette syndet de likevel, og trodde ikke på Hans underfulle gjerninger. 33 Derfor lot Han deres dager svinne bort i tomhet, og deres år i frykt. 34 Da Han drepte dem, søkte de Ham: og de vendte om og lette straks etter Gud. 35 Og de husket at Gud var deres klippe, og at den høye Gud var deres forløser. 36 Likevel smigret de Ham med sin munn og løy for Ham med sin tunge. 37 For deres hjerter var ikke rette mot Ham, og de var ikke trofaste i Hans pakt. 38 Men Han, full av medfølelse, tilgav deres synd og ødela dem ikke: ja, mange ganger vendte Han sin vrede bort og vakte ikke all sin harme. 39 For Han husket at de var kjød; en vind som blåser bort, og ikke kommer igjen. 40 Hvor ofte utfordret de Ham i ørkenen, og bedrøvet Ham i ødemarken! 41 Ja, de vendte om og fristet Gud, og begrenset Israels Hellige. 42 De husket ikke Hans makt, heller ikke den dagen Han fridde dem fra fienden. 43 Hvordan Han hadde utført sine tegn i Egypt, og sine undere på Zoans mark: 44 Og hadde forvandlet deres elver til blod; og deres vannstrømmer, så de ikke kunne drikke. 45 Han sendte forskjellige fluer blant dem, som fortærte dem; og frosker, som ødela dem. 46 Han gav også deres avlinger til kålormen, og deres arbeid til gresshopper. 47 Han ødela deres vinstokker med hagl, og deres morbærtrær med frost. 48 Han overgav også deres buskap til hagl, og deres flokker til hete lyn. 49 Han kastet inn over dem sin brennende vrede, harme og indignasjon, og ved trengsel sendte Han onde engler blant dem. 50 Han banet vei for sin vrede; Han sparte ikke deres sjel fra døden, men overgav deres liv til pesten; 51 Og slo alle de førstefødte i Egypten; den første fødte av deres styrke i Hams hjem. 52 Men lot sitt eget folk gå ut som sauer, og ledet dem i ørkenen som en flokk. 53 Og Han førte dem trygt, så de ikke fryktet; men havet overveldet deres fiender. 54 Og Han brakte dem til sitt hellige grenseland, til dette fjellet, som Hans høyre hånd hadde vunnet. 55 Han drev også bort folkeslag foran dem, og delte ut deres arv med målesnor, og lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Likevel fristet og utfordret de den Høyeste Gud, og holdt ikke Hans vitnesbyrd; 57 Men vendte om og handlet troløst som deres fedre: de ble som en falsk bue. 58 For de gjorde Ham vred med sine offerhøyder, og opphisset Ham til harme med sine utskårne bilder. 59 Da Gud hørte dette, ble Han vred, og Han avskydde Israel sterkt: 60 Slik at Han forlot helligdommen i Sjilo, det telt Han hadde reist blant menneskene; 61 Og overga sin styrke til fangenskap, og sin herlighet i fiendens hender. 62 Han overgav også sitt folk til sverdet; og var vred over sin arv. 63 Ilden fortærte deres unge menn; og deres jomfruer ble ikke gitt til ekteskap. 64 Deres prester falt for sverdet; og deres enker sørget ikke. 65 Da våknet Herren som fra søvn, som en veldig mann som roper på grunn av vin. 66 Og Han slo sine fiender i bakdelen: Han ga dem en evig skam. 67 Og Han forkastet Josefs telt, og valgte ikke Efraims stamme; 68 Men valgte Judas stamme, fjellet Sion, som Han elsker. 69 Og Han bygde sitt helligdom som høye palasser, som jorden som Han har grunnfestet for evig. 70 Han valgte også David, sin tjener, og hentet ham fra sauefoldene: 71 Fra å følge de diende sauene, brakte Han ham til å være hyrde for Jakob, Hans folk, og Israel, Hans arv. 72 Så voktet han dem med et ærlig hjerte; og ledet dem med dyktige hender.
  • Sal 81:8 : 8 Hør, mitt folk, og jeg vil vitne for deg; Israel, om du bare ville lytte til meg.
  • 5 Mos 32:15 : 15 Men Jesjurun ble fet og sparka; du ble fet, du ble tykk, du ble overmettet; og han forlot Gud som skapte ham, og foraktet sin frelses Klippe.
  • 2 Kong 17:14 : 14 Men de lyttet ikke, men gjorde sine nakker harde som sine fedre, som ikke trodde på Herren, deres Gud.
  • 2 Krøn 30:8 : 8 «Vær ikke hardnakka som deres fedre, men underkast dere Herren og gå inn i hans helligdom som han har helliget for all tid, og tjen Herren deres Gud, så hans brennende vrede vender seg fra dere.»
  • 2 Krøn 36:13 : 13 Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde fått ham til å sverge ved Gud. Men han gjorde nakken stiv og forherdet sitt hjerte, så han ikke vendte seg til Herren, Israels Gud.
  • 2 Mos 15:26 : 26 og sa: Om du lydig vil lytte til Herrens, din Guds røst, og gjøre det som er rett i hans øyne, og lytte til hans bud og holde alle hans lover, vil jeg ikke legge noen av disse sykdommene på deg, som jeg har lagt på egypterne; for jeg er Herren, som leger deg.
  • 2 Mos 32:9 : 9 Herren sa også til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et sta folk.'
  • 5 Mos 1:26-33 : 26 Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot Herrens, deres Guds, befaling. 27 Og dere murret i teltene deres og sa: 'Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hender for å bli ødelagt.' 28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har svekket motet vårt ved å si: 'Folket er større og høyere enn oss; byene er store og murer som rekker til himmelen. Dessuten har vi sett anakittenes barn der.' 29 Da sa jeg til dere: 'Ikke vær redde eller frykt dem.' 30 Herren deres Gud, som går foran dere, vil kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt, foran øynene deres. 31 Og i ødemarken, hvor du har sett hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann som bærer sin sønn, på hele den veien dere gikk til dere kom til dette stedet. 32 Men i denne saken trodde dere likevel ikke på Herren deres Gud, 33 som gikk foran dere på veien, for å finne et sted hvor dere kunne sette opp teltene deres, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
  • 5 Mos 5:29 : 29 Måtte de bare ha slikt et hjerte i dem at de frykter meg og alltid holder alle mine bud, så det kan gå dem og deres barn vel til evig tid!
  • 5 Mos 9:6 : 6 Forstå derfor at Herren din Gud ikke gir deg dette gode landet for din rettferdighets skyld; for du er et stivsinnet folk.
  • 5 Mos 9:13 : 13 Videre talte Herren til meg og sa, 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivsinnet folk.'
  • 5 Mos 9:23-24 : 23 Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa, 'Gå opp og ta landet i besittelse som jeg har gitt dere,' gjorde dere opprør mot Herrens bud, deres Gud, dere trodde ham ikke og lyttet ikke til hans stemme. 24 Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg kjente dere.
  • 5 Mos 9:27 : 27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på ditt folks stivsinn, deres ondskap eller deres synd.