Salmenes bok 137:7
Husk, Herre, mot Edoms barn dagen Jerusalems fall, de som sa: 'Riv ned, riv ned til grunnen.'
Husk, Herre, mot Edoms barn dagen Jerusalems fall, de som sa: 'Riv ned, riv ned til grunnen.'
Husk, Herre, Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: Riv det ned, riv det ned, helt til grunnen.
Husk, Herre, mot edomittene Jerusalems dag, de som sa: «Riv ned, riv ned, helt til grunnen!»
Herre, husk edomittene på Jerusalems ulykkesdag, de som sa: Riv den ned, riv den ned, helt til grunnvollen!
Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, da de ropte: 'Riv ned, riv ned, helt til grunnvollen!'
Husk, Herre, Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: 'Riv det ned, riv det ned til grunnvollen!'.
Husk, Herre, hva Edom gjorde den dagen Jerusalem ble ødelagt; de ropte: Ødelegg, ødelegg, helt til grunnmuren!
Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: 'Riv ned, riv ned til grunnvollen!'
Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, da de sa: «Riv ned, riv den ned til grunnen!»
Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: Riv det ned, riv det ned, helt til grunnen.
Husk, o HERRE, Edoms barn på Jerusalems dag, som sa: 'Riv den ned, riv den ned helt til grunnmuren!'
Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: Riv det ned, riv det ned, helt til grunnen.
Remember, O LORD, against the sons of Edom the day of Jerusalem, when they said, 'Tear it down! Tear it down to its very foundations!'
Husk, Herre, Edoms sønner på Jerusalems dag, da de sa: 'Riv ned, riv ned til grunnen!'
Herre! kom Edoms Børn ihu paa Jerusalems (Hjemsøgelses) Dag, de, som sagde: Gjører bart, gjører bart indtil Grundvolden i den!
Remember, O LORD, the children of Edom in the day of Jerusalem; who said, Rase it, rase it, even to the foundation thereof.
Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: Riv den, riv den ned til fundamentet.
Remember, O LORD, the children of Edom in the day of Jerusalem, who said, Tear it down, tear it down, even to its foundation.
Remember, O LORD, the children of Edom in the day of Jerusalem; who said, Rase it, rase it, even to the foundation thereof.
Herre, husk edomittenes handlinger på Jerusalems dag; De sa: «Riv ned, riv ned til grunnen!»
Husk Edoms barn, Herre, på Jerusalems dag, de som ropte: 'Riv ned, riv ned helt til grunnen!'
Husk, Herre, hva Edoms sønner gjorde på Jerusalems dag, da de sa: Raser den, raser den helt ned til grunnen.
Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, da de sa: Riv ned, riv ned til grunnvollen.
Remember,{H2142} O Jehovah,{H3068} against the children{H1121} of Edom{H123} The day{H3117} of Jerusalem;{H3389} Who said,{H559} Rase{H6168} it, rase{H6168} it, Even to the foundation{H3247} thereof.
Remember{H2142}{(H8798)}, O LORD{H3068}, the children{H1121} of Edom{H123} in the day{H3117} of Jerusalem{H3389}; who said{H559}{(H8802)}, Rase{H6168}{(H8761)} it, rase{H6168}{(H8761)} it, even to the foundation{H3247} thereof.
Remembre the childre of Edom (o LORDE) in the daye of Ierusalem, how they sayde: downe with it, downe with it, eue to the grounde.
Remember the children of Edom, O Lord, in the day of Ierusalem, which saide, Rase it, rase it to the foundation thereof.
Remember the chyldren of Edom in the day of Hierusalem: they sayde, downe with it, downe with it, euen to the grounde.
¶ Remember, O LORD, the children of Edom in the day of Jerusalem; who said, Rase [it], rase [it, even] to the foundation thereof.
Remember, Yahweh, against the children of Edom, The day of Jerusalem; Who said, "Raze it! Raze it even to its foundation!"
Remember, Jehovah, for the sons of Edom, The day of Jerusalem, Those saying, `Rase, rase to its foundation!'
Remember, O Jehovah, against the children of Edom The day of Jerusalem; Who said, Rase it, rase it, Even to the foundation thereof.
Remember, O Jehovah, against the children of Edom The day of Jerusalem; Who said, Rase it, rase it, Even to the foundation thereof.
O Lord, keep in mind against the children of Edom the day of Jerusalem; how they said, Let it be uncovered, uncovered even to its base.
Remember, Yahweh, against the children of Edom, the day of Jerusalem; who said, "Raze it! Raze it even to its foundation!"
Remember, O LORD, what the Edomites did on the day Jerusalem fell. They said,“Tear it down, tear it down, right to its very foundation!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, la min høyre hånd miste sin ferdighet.
6 La min tunge hefte ved ganen hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede.
8 Babylons datter, du ødelagte, salig er den som gjengjelder deg det du har gjort mot oss.
4 Om Edom sier: 'Vi er knust, men vi vil vende tilbake og bygge opp ruinene,' så sier Herren, hærskarenes Gud: De kan bygge opp, men jeg vil rive ned. De skal kalles 'ondskapens grenser' og 'folket som Herren er vred på til evig tid.'
7 Jerusalem minnes sitt liv i nød og landflyktighet, hvordan hun hadde store skatter i eldgamle dager. Da hennes folk falt for fienden, og ingen hjalp henne, så fiendene på henne og lo av hennes fall.
7 Herren har forkastet sitt alter, disrespektert sin helligdom. Han har overgitt hennes palassers murer i fiendens hånd. De har brakt bråk i Herrens hus som på festdag.
8 Herren har bestemt å ødelegge datter Sions mur. Han har strukket sitt måleinstrument og har ikke trukket sin hånd tilbake fra å ødelegge. Han har fått voll og mur til å sørge, de svinner sammen.
31 Denne byen har vekket min vrede og harme fra den dagen de bygget den, til denne dag. Derfor skal jeg fjerne den fra mitt åsyn.
1 En salme av Asaf. Gud, hedningene har kommet inn i din arv, de har vanhelliget ditt hellige tempel; Jerusalem har de gjort til ruinhauger.
18 For du har ikke glede i slaktoffer, ellers ville jeg gi det; du har ikke behag i brennoffer.
10 Gå opp på murene hennes og ødelegg, men ikke fullstendig; fjern skuddene, for de tilhører ikke Herren.
12 Så sier Herren Gud: Fordi Edom har begått hevn mot Judas hus og har båret stor skyld da de tok hevn på dem,
1 Hvordan har Herren i sin vrede dekket datter Sion med mørke! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden og glemt sin fotskammel på sin vredes dag.
2 Herren har slukt, uten å spare, alle Jakobs boliger. I sin vrede har han revet ned datter Judas festninger, brakt dem til bakken og vanæret kongeriket og dets fyrster.
8 For Jerusalem har falt, og Juda har stupt, fordi deres ord og gjerninger er imot Herren, for å utfordre hans herlighets øyne.
1 Herre, husk hva som har skjedd med oss, se og legg merke til vår vanære.
16 Herre, ifølge all din rettferdighet, la din vrede og din harme vende bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell, for våre synder og våre fedres misgjerninger har gjort Jerusalem og ditt folk til spott blant alle de som er rundt oss.
17 Edom skal bli til et skue av redsel. Alle som går forbi henne, skal bli forferdet og plystre over alle hennes sår.
11 HERREN har utøst sin vrede, han har øst ut sin brennende sinne; han tente en ild i Sion som fortærte dens grunnvoller.
8 La deg refse, Jerusalem, ellers vender jeg meg fra deg, ellers gjør jeg deg til en ødemark, et ubeboelig land.
5 Stå opp, la oss angripe om natten og ødelegge hennes palasser!
6 For så sier Herren over hærskarene: 'Fell trærne og bygg en beleiringsvoll mot Jerusalem. Dette er byen som skal straffes; det er bare undertrykkelse innenfor henne.'
11 Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg; de sier: 'Måtte hun bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.'
11 Hvem er den vise som kan forstå dette? Hvem har fått Herrens ord, så han kan fortelle det? Hvorfor har landet blitt ødelagt, lagt øde som en ørken, så ingen farer forbi?
11 Så sier Herren: «For tre overtredelser av Edom, ja for fire, vil jeg ikke ta det tilbake, fordi han forfulgte sin bror med sverdet, ødela sin barmhjertighet, alltid pleiet sin vrede, og holdt sin harme for alltid.»
12 Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruiner, og tempelhøyden bli til en skog.
6 Så min vrede og harme ble utøst og brant i Judas byer og Jerusalems gater. De ble til ruiner og øde, som det er i dag.
17 Herren har gjort hva han hadde til hensikt, han har oppfylt sitt ord som han ga befaling om i gamle dager. Han har revet ned uten medlidenhet, og han har latt fienden glede seg over deg, gitt dine motstandere makt.
18 Deres hjerte ropte til Herren: Muren til datter Sion, la dine tårer renne som en bekk både dag og natt. Gi deg selv ingen hvile, la ikke øyets eple roe seg.
9 Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
6 På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vaktmenn; hele dagen og hele natten skal de aldri tie. Dere som nevner Herren, ta ikke skade.
7 Gi ham ingen hvile før han grunnfester og setter Jerusalem til en lovprisning på jorden.
14 Jeg vil sette min hevn på Edom gjennom mitt folk Israel, og de skal gjøre mot Edom etter min vrede og harme. De skal kjenne min hevn, sier Herren Gud.
7 For de har slukt Jakobs folk og ødelagt hans bolig.
11 Vil du forbli taus til alt dette, Herre? Vil du holde deg stille og la oss bli tynget ned i stor grad?
3 Løft dine føtter til de urgamle ruiner; alt det onde fienden har gjort i helligdommen.
15 La dem bestandig være for Herrens øyne, for at han kan utslette deres minne fra jorden.
15 Alle som går forbi slår hendene sammen over deg. De plystrer og rister på hodet over Jerusalem og sier: Er dette byen som ble kalt skjønnhetens fullkommenhet, hele jordens glede?
5 Hvem vil vise medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg, og hvem vil vende seg for å spørre om hvordan det går med deg?
11 Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede førte bort hans rikdom, da fremmede gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du også som en av dem.
18 Jerusalem og byene i Juda, deres konger og fyrster for at de skulle bli til en ødeleggelse, en vanære, et spott og en forbannelse, som det er i dag.
14 Du skal reise deg og forbarme deg over Sion, for tiden er kommet til å vise henne nåde, for den fastsatte tiden er kommet.
9 Hennes urenhet sattes på hennes hemmer, hun grenset ikke sin siste tid, og hun sank uforståelig dypt. Ingen trøster henne. Herre, se min nød, for fienden triumferer.
19 De brente Guds hus, rev ned Jerusalems mur, satte ild på alle dens palasser og ødela alle dens kostbare redskaper.
15 Som du gledet deg over Israels arvelods ødeleggelse, skal jeg gjøre med deg. Seir-fjellet blir til en ruin, som hele Edom, og de skal vite at jeg er Herren.
8 Skal jeg ikke på den dagen, sier Herren, tilintetgjøre de kloke fra Edom og forstanden fra Esaus berg?
26 Ingen skal hente en hjørnestein eller en grunnstein fra deg. Du skal være evige ruiner, sier Herren.
6 Be om fred for Jerusalem, må de som elsker deg være trygge.
2 Se, jeg gjør Jerusalem til et beger som forårsaker svimmelhet for alle folkene rundt. Også over Juda vil beleiringen komme mot Jerusalem.
14 Israel har glemt sin skaper og bygget seg palasser, og Juda har murt mange befestede byer. Derfor vil jeg sende ild i deres byer, og den skal fortære deres festninger.