Job 17:13

o3-mini KJV Norsk

Om jeg venter, er graven mitt hjem; jeg har lagt min seng i mørket.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 3:13 : 13 For da ville jeg ha ligget stille og vært i ro, jeg ville ha sovet; ja, da ville jeg hvilt.
  • Job 10:21-22 : 21 Før jeg drar til et sted hvor jeg aldri skal vende tilbake, til mørkets land og dødens skygge; 22 Et land av mørke, som mørket selv, og av dødens skygge, uten noen orden, der lyset er som mørke.
  • Job 14:14 : 14 Om en mann dør, skal han da leve igjen? Jeg vil vente alle de dager som er fastsatt for meg, til min forandring kommer.
  • Job 17:1 : 1 Min ånd er fordervet, mine dager er forbi, og gravene står klare for meg.
  • Job 30:23 : 23 For jeg vet at du vil føre meg til døden og til huset som er bestemt for alt levende.
  • Sal 27:14 : 14 Vent på Herren; ha mot, for han vil styrke ditt hjerte; vent, sier jeg, på Herren.
  • Sal 139:8 : 8 Hvis jeg stiger opp til himmelen, er du der; om jeg legger meg i dødsriket, se, også der er du.
  • Jes 57:2 : 2 Han skal gå inn i fred, og de skal hvile i sine senger, hver og en vandrende i sin rettferdighet.
  • Klag 3:25-26 : 25 Herren er god mot dem som venter på ham, mot den som søker ham. 26 Det er godt for en mann å både ha håp og vente rolig på Herrens frelse.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    13 Å, skulle du bare skjule meg i graven og bevare min eksistens i hemmelighet til din vrede er lagt bort, slik at du fastsetter en tid for meg og husker meg!

    14 Om en mann dør, skal han da leve igjen? Jeg vil vente alle de dager som er fastsatt for meg, til min forandring kommer.

  • 79%

    14 Jeg har sagt til forråtnelsen: Du er min far; til marken, du er min mor og min søster.

    15 Og hvor er nå mitt håp? Hvem vil få se det?

    16 De skal gå ned til gitteret til graven, når vår felles hvile er i støvet.

  • 79%

    11 Mine dager er forbi, mine planer ligger i ruiner, ja, selv tankene i mitt hjerte har opphørt.

    12 De gjør natten om til dag, men lyset forsvinner raskt på grunn av mørket.

  • 78%

    3 For fienden har forfulgt min sjel; han har slått ned mitt liv til bakken og forvist meg til mørket, som de som lenge har vært døde.

    4 Derfor er min ånd overveldet, og mitt hjerte er ødelagt innen i meg.

  • 6 Han har satt meg på mørke steder, som de som lenge har vært døde.

  • 1 Min ånd er fordervet, mine dager er forbi, og gravene står klare for meg.

  • 77%

    11 Hvis jeg sier: 'Mørket skal dekke meg, til og med natten skal lyse om meg,'

    12 så skjuler ikke mørket seg for deg; natten lyser som dagen, for både mørket og lyset er det samme for deg.

  • 77%

    18 Hvorfor tok du meg ut av morslivet? Å, om jeg hadde gitt opp ånden, og ingen øyne hadde sett meg!

    19 Jeg ville vært som om jeg aldri hadde eksistert; jeg ville ha blitt båret fra livets begynnelse til graven.

    20 Er ikke mine dager få? La dem da ta slutt, og la meg være i fred så jeg kan finne litt trøst.

    21 Før jeg drar til et sted hvor jeg aldri skal vende tilbake, til mørkets land og dødens skygge;

    22 Et land av mørke, som mørket selv, og av dødens skygge, uten noen orden, der lyset er som mørke.

  • 17 Fordi jeg ikke ble skåret bort før mørket, har han ikke skjult mitt ansikt for mørket.

  • 74%

    16 I mørket bryter de seg inn i hus, som de har markert for seg selv om dagen; de kjenner ikke lyset.

    17 For morgenen er for dem som dødens skygge; om noen gjenkjenner dem, lever de i redselen av denne skyggen.

  • 10 «Jeg sa: I mine siste øyeblikk skal jeg gå til gravens porter; de gjenværende årene er for meg tatt.»

  • Job 7:3-4
    2 vers
    74%

    3 Slik er jeg tildelt forgjeves måneder, og netter fulle av slit er bestemt for meg.

    4 Når jeg legger meg, spør jeg: «Når skal jeg stå opp, og natten forsvinne?» Og jeg er full av uro frem og tilbake inntil daggry.

  • Job 3:4-5
    2 vers
    74%

    4 La den dagen være i mørke; la ikke Gud se ned på den fra oven, og la ikke lyset skinne over den.

    5 La mørket og dødens skygge dekke den; la en sky hvile over den, og la dagens sorthet skremme den.

  • 13 Når jeg sier: «Min seng skal trøste meg, mitt hvilested lindre min klage,»

  • 2 Han har ledet meg og ført meg inn i mørke, ikke inn i lys.

  • 6 Du har lagt meg i den dypeste graven, i mørket, i avgrunnens dyp.

  • 8 Hvis jeg stiger opp til himmelen, er du der; om jeg legger meg i dødsriket, se, også der er du.

  • 8 Han har sperret min vei slik at jeg ikke kan passere, og han har lagt mørke over mine stier.

  • 26 Da jeg søkte etter det gode, kom ondskap over meg; da jeg ventet på lys, senket mørket seg.

  • 21 Og hvorfor tilgir du ikke mine overtredelser og fjerner min urett? For nå skal jeg hvile i støvet; om morgenen vil du lete etter meg, men jeg vil ikke være å finne.

  • 7 Mine øyne er også tynget av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.

  • 72%

    12 «Min alder er forbi og fjernet fra meg som et hyrdetelt; jeg har kuttet mitt liv bort som en vever kutter sitt garn; han vil kue meg med en utmattende sykdom – fra dag til natt vil du få meg til å ende.»

    13 «Jeg mente helt til morgenen at, som en løve, ville han knuse alle mine bein; fra dag til natt vil du få meg til å ende.»

  • 3 For min sjel er full av trengsler, og mitt liv nærmer seg graven.

  • 6 Jeg er utmattet av mine stønn; natten lang har jeg overlatt min seng til tårer.

  • 19 Hvor er veien der lyset bor? Og hvor er stedet for mørket,

  • 9 La stjernene i dens skumring bli mørke; la den søke etter lys, men finne det ikke; og la den heller ikke se daggryet.

  • 6 Lyset skal bli mørkt i hans telt, og hans lampe skal slukkes sammen med ham.

  • 5 Helvetes sorg omringet meg, og dødens feller grep meg fast.

  • 21 Som lengter etter døden, men den kommer ikke, og søker den mer enn etter skjulte skatter;

  • 23 For jeg vet at du vil føre meg til døden og til huset som er bestemt for alt levende.

  • 3 Dødsens sorg omga meg, og helvetes pine grep tak i meg: jeg fant trengsel og sorg.

  • 16 Mitt ansikt er tilsmudset av gråt, og på øyelokkene mine hviler dødens skygge.

  • 15 Så velger min sjel heller kvelning og døden framfor mitt liv.

  • 17 Mine ben blir gjennomboret om natten, og mine sener finner ingen hvile.

  • 16 Eller som et uoppdaget, for tidlig født barn, som spedbarn som aldri fikk se lyset.

  • 6 da helvetes sorger omsluttet meg, og dødens snarer holdt meg tilbake;