Salmenes bok 49:12

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Like fullt, mennesket som er i heder, blir ikke værende; han er som dyrene som forgår.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 49:20 : 20 Mennesket som er i heder og ikke forstår, er som dyrene som forgår.
  • Sal 82:7 : 7 Men dere skal dø som mennesker, og falle som en av fyrstene.
  • Fork 3:18-21 : 18 Jeg sa i mitt hjerte angående menneskesønnenes tilstand, at Gud prøver dem, for at de skal se at de selv er dyr. 19 For det som hender menneskenes sønner, det hender også dyrene; som den ene dør, så dør også den andre; ja, de har alle den samme ånden; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyret: for alt er tomhet. 20 Alle går til ett sted; alle er av støv, og alle vender tilbake til støv igjen. 21 Hvem vet om menneskets ånd stiger oppover, og dyrets ånd går nedover til jorden?
  • Sal 39:5 : 5 Se, du har gjort mine dager som en håndsbredd; og min levetid er som intet for deg. Sannelig, på sitt beste er hvert menneske bare tomhet. Sela.
  • Fork 9:12 : 12 For mennesket kjenner heller ikke sin tid: som fiskene som blir fanget i et ondskapsfullt nett, og som fuglene som blir fanget i en snare, slik blir menneskene fanget i en ond tid, når det plutselig faller over dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    17For når han dør, skal han ikke ta noe med seg; hans ære skal ikke følge ham ned.

    18Selv om han velsigner sin sjel mens han lever, og folk lovpriser deg når du gjør det godt for deg selv,

    19Han skal gå til sine fedres generasjon; de skal aldri se lyset.

    20Mennesket som er i heder og ikke forstår, er som dyrene som forgår.

  • 79%

    9Så han skulle leve evig og ikke se fordervelse.

    10For han ser at vise menn dør, likeså dør den dårlige og den tankeløse, og de etterlater sin rikdom til andre.

    11Deres innerste tanke er at deres hus skal vare for alltid, og deres boliger gjennom alle generasjoner; de kaller sine landområder etter egne navn.

  • 4Mennesket ligner på forfengelighet; hans dager er som en skygge som forsvinner.

  • 77%

    18Jeg sa i mitt hjerte angående menneskesønnenes tilstand, at Gud prøver dem, for at de skal se at de selv er dyr.

    19For det som hender menneskenes sønner, det hender også dyrene; som den ene dør, så dør også den andre; ja, de har alle den samme ånden; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyret: for alt er tomhet.

    20Alle går til ett sted; alle er av støv, og alle vender tilbake til støv igjen.

    21Hvem vet om menneskets ånd stiger oppover, og dyrets ånd går nedover til jorden?

  • 76%

    13Dette er deres vei, deres dårskap: likevel godkjenner deres etterkommere deres ord. Sela.

    14Som sauer blir de lagt i graven; døden skal ha føde av dem; de rettskafne skal herske over dem om morgenen; og deres skjønnhet skal fortæres i graven fra deres bolig.

  • 74%

    15Menneskets dager er som gress, som blomsten på marken, slik blomstrer han.

    16Når vinden blåser over den, er den borte, og dens plass kjenner den ikke mer.

  • 4Hans ånde går ut, han vender tilbake til sin jord. På den samme dag går hans planer til grunne.

  • 15da skal alt kjøtt omkomme sammen, og mennesket skal vende tilbake til støvet.

  • 10Men mennesket dør og forsvinner; ja, mennesket oppgir sitt åndedrag, og hvor er han?

  • 2Han kommer fram som en blomst og blir kuttet ned. Han flykter som en skygge, og fortsetter ikke.

  • 73%

    19Hvor mye mer hos dem som bor i leirhus, som har sin grunnvoll i støvet, som blir knust foran møllen?

    20Fra morgen til kveld blir de ødelagt; de går til grunne for alltid uten at noen bryr seg.

    21Er ikke deres storhet innen dem borte? De dør uten visdom.

  • 73%

    47Husk hvor kort min tid er; hvorfor har du skapt alle mennesker forgjeves?

    48Hva menneske er det som lever og ikke skal se døden? Skal han fri sin sjel fra dødens hånd? Sela.

  • 22Hold opp med å stole på mennesket, hvis pust er i hans nesebor: hva er det han kan vurderes for?

  • 7skal han likevel gå til grunne for alltid som sin egen avføring. De som har sett ham skal si: Hvor er han?

  • 29Han skal ikke bli rik, heller ikke skal hans rikdom bestå, og han skal ikke forlenge overfloden sin på jorden.

  • 71%

    5Se, du har gjort mine dager som en håndsbredd; og min levetid er som intet for deg. Sannelig, på sitt beste er hvert menneske bare tomhet. Sela.

    6Sannelig, hvert menneske vandrer som i et skinnbilde: Sannelig, de uroliger seg forgjeves; de samler opp rikdom og vet ikke hvem som skal få dem.

  • 24For rikdom varer ikke for alltid, og kronen blir den til alle slekter?

  • 12så legger mennesket seg ned og står ikke opp. Inntil himlene ikke finnes mer, skal de ikke våkne eller vekkes fra sin søvn.

  • 7Men dere skal dø som mennesker, og falle som en av fyrstene.

  • 16For det er ingen minne om den vise mer enn dårer for alltid; i de kommende dager skal alt glemmes. Og hvordan dør den vise? Som dåren.

  • 11Når det er mange ting som øker tomhet, hva gagner det mennesket?

  • 26De skal forgå, men du skal bestå; ja, alle skal bli gamle som en klær; som en kledning skal du skifte dem, og de skal bli forandret.

  • 4Hvor lenge skal landet sørge, og gresset på alle markene visne på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene og fuglene er utslettet, fordi de sa: 'Han skal ikke se vår siste ende.'

  • 13De tilbringer sine dager i velstand, og i et øyeblikk går de ned til graven.

  • 17Hans minne skal gå tapt fra jorden, og han skal ikke ha noe navn på torget.

  • 8Men den sterke mannen eier jorden, og den ærefulle mannen bor der.

  • 17Hva er mennesket, at du skulle gjøre ham så betydningsfull, og sette ditt hjerte mot ham?

  • 11Når du med refsende ord retter på et menneske for misgjerning, får du hans skjønnhet til å svinne som en møll; sannelig, hvert menneske er bare tomhet. Sela.

  • 9Sannelig, mennesker av lav rang er tomhet, og mennesker av høy rang er en løgn. Når de legges på vekten, er de lettere enn tomhet, alle sammen.

  • 19Den rike skal legge seg ned, men han skal ikke samles; han åpner øynene, og han er borte.

  • 6Hvor mye mindre da mennesket, som er en mark, og menneskesønnen, som er en orm?

  • 12Mens det ennå er grønt og ikke avskåret, visner det før noe annet gress.