Jobs bok 14:12
så legger mennesket seg ned og står ikke opp. Inntil himlene ikke finnes mer, skal de ikke våkne eller vekkes fra sin søvn.
så legger mennesket seg ned og står ikke opp. Inntil himlene ikke finnes mer, skal de ikke våkne eller vekkes fra sin søvn.
slik legger mennesket seg ned og reiser seg ikke; før himmelen ikke lenger er til, våkner de ikke og blir ikke vekket fra sin søvn.
Slik legger et menneske seg og står ikke opp. Før himmelen forgår, våkner de ikke, og de blir ikke vekket opp fra sin søvn.
slik legger mennesket seg og står ikke opp; før himmelen forgår, våkner de ikke og blir ikke vekket fra sin søvn.
slik legger mennesket seg ned og reiser seg ikke. Til himlene ikke er mer, våkner de ikke og vekkes ikke fra sin sovn.
Så ligger også et menneske ned og reiser seg ikke; inntil himlene forgår, skal de ikke våkne, og ikke stå opp fra sin søvn.
Så ligger mennesket ned og reiser seg ikke mer; før himlene er borte, skal de ikke vekkes eller heves fra sin søvn.
slik ligger et menneske og står ikke opp før himmelen er borte; de våkner ikke, og de vekkes ikke fra sin søvn.
Slik en mann legger seg ned og reiser seg ikke; før himmelen forgår, våkner de ikke, og vekkes ikke fra sin søvn.
Så legger mennesket seg ned og reiser seg ikke; inntil himlene ikke er mer, vil de ikke våkne, eller oppstå fra sin søvn.
slik legger mennesket seg, og reiser seg ikke; inntil himmelen opphører, vil han ikke våkne eller bli vekket fra sin dvale.
Så legger mennesket seg ned og reiser seg ikke; inntil himlene ikke er mer, vil de ikke våkne, eller oppstå fra sin søvn.
Så også med mannen: Han legger seg og står ikke opp, inntil himmelen ikke er mer, våkner de ikke, lokkes ikke opp fra sin søvn.
so man lies down and does not rise; till the heavens are no more, people will not awake or be roused from their sleep.
Så legger et menneske seg ned og står ikke opp; før himmelen ikke er mer, vil de ikke våkne, de vil ikke vekkes fra sin søvn.
(saa) ligger og et Menneske og opstaaer ikke; indtil Himlene ere ikke (mere), opvaagne de ikke, og de opvækkes ikke af deres Søvn.
So man lieth down, and riseth not: till the heavens be no more, they shall not awake, nor be raised out of their sleep.
slik legger mennesket seg ned og står ikke opp igjen; før himmelen ikke er mer, vil de ikke våkne eller reise seg fra sin søvn.
So man lies down and does not rise; till the heavens are no more, they shall not awake nor be raised out of their sleep.
så ligger mennesket ned og står ikke opp; før himmelen ikke er mer, skal de ikke våkne eller bli reist opp fra sin søvn.
Mennesket legger seg, og reiser seg ikke, Før himmelen slites ut våkner de ikke, Og vekkes ikke fra sin søvn.
Slik legger mennesket seg ned og står ikke opp: Før himlene ikke mer er, skal de ikke våkne, ei heller blir de vekket fra søvnen.
Slik går mennesket til sin siste hvilested og kommer ikke igjen: inntil himlene tar slutt, vil de ikke våkne eller forlate sin søvn.
but when man slepeth, he ryseth not agayne, vntill the heauen perish: he shal not wake vp ner ryse out of his slepe.
So man sleepeth and riseth not: for hee shall not wake againe, nor be raised from his sleepe till the heauen be no more.
So man after he is asleepe ryseth not, he shall not wake tyll the heauens be no more, nor rise out of his sleepe.
So man lieth down, and riseth not: till the heavens [be] no more, they shall not awake, nor be raised out of their sleep.
So man lies down and doesn't rise; Until the heavens are no more, they shall not awake, Nor be roused out of their sleep.
And man hath lain down, and riseth not, Till the wearing out of the heavens they awake not, Nor are roused from their sleep.
So man lieth down and riseth not: Till the heavens be no more, they shall not awake, Nor be roused out of their sleep.
So man lieth down and riseth not: Till the heavens be no more, they shall not awake, Nor be roused out of their sleep.
So man goes down to his last resting-place and comes not again: till the heavens come to an end, they will not be awake or come out of their sleep.
so man lies down and doesn't rise. Until the heavens are no more, they shall not awake, nor be roused out of their sleep.
so man lies down and does not rise; until the heavens are no more, they will not awake nor arise from their sleep.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Men mennesket dør og forsvinner; ja, mennesket oppgir sitt åndedrag, og hvor er han?
11Som vann forsvinner fra havet og en elv tørker inn og blir tom,
9Som skyen forsvinner og blir borte, slik vil den som går ned til graven, ikke komme opp igjen.
10Han skal ikke vende tilbake til sitt hus, og hans sted skal ikke kjenne han mer.
13Å, om du ville skjule meg i graven, at du ville bevare meg til din vrede går over, at du ville sette en fast tid for meg og huske meg!
14Om en mann dør, skal han da leve igjen? Hele tiden av min tildelte tid vil jeg vente, inntil min forandring kommer.
19Den rike skal legge seg ned, men han skal ikke samles; han åpner øynene, og han er borte.
16De skal gå ned til gravens stenger, når vår hvile sammen er i støvet.
26De ligger begge sammen i støvet, og mark dekker dem.
15da skal alt kjøtt omkomme sammen, og mennesket skal vende tilbake til støvet.
4Når jeg legger meg, sier jeg: Når skal jeg stå opp, og når vil natten være over? Og jeg blir fylt av uro til morgengry.
2Mange av dem som sover i jordens støv, skal våkne, noen til evig liv og andre til skam og evig forakt.
5For de levende vet at de skal dø, men de døde vet ingenting; heller ikke har de lenger noen belønning, for deres minne er glemt.
15I en drøm, i et syn om natten, når dyp søvn faller over mennesker, i slummer på sengen;
14De er døde, de skal ikke leve; de er veket bort, de skal ikke stå opp. Derfor har du besøkt og ødelagt dem, og utslettet all minne om dem.
5For i døden er det ingen som minnes deg. Hvem takker deg i graven?
7Da skal støvet vende tilbake til jorden som det var, og ånden vende tilbake til Gud som ga den.
17De døde priser ikke Herren, heller ikke de som går ned i stillheten.
13I tanker fra nattens syner, når dyp søvn faller på menneskene,
32Men han føres til graven, og blir holdt over haugen.
19Dine døde skal leve, sammen med mitt døde legeme skal de stå opp. Våkn opp og syng, dere som bor i støvet, for din dugg er som urteruggen, og jorden skal kaste ut sine døde.
2Han kommer fram som en blomst og blir kuttet ned. Han flykter som en skygge, og fortsetter ikke.
5Det har heller ikke sett solen eller kjent noe, men har mer hvile enn den andre.
17Der opphører de onde å uroe, og der får de slitne hvile.
2Før solen og lyset, månen og stjernene blir mørke, og skyene vender tilbake etter regnet.
4Jeg skal ikke gi mine øyne søvn eller mine øyelokk blund.
20Fra morgen til kveld blir de ødelagt; de går til grunne for alltid uten at noen bryr seg.
21Og hvorfor tilgir du ikke min overtredelse, og tar bort min misgjerning? For nå skal jeg ligge ned i støvet; du skal søke meg om morgenen, men jeg skal ikke være her.
18Alle nasjonenes konger, hver og en av dem, ligger med ære, hver i sitt eget gravkammer.
2Det er forgjeves for dere å stå opp tidlig og sitte oppe sent, å spise sorgernes brød, for han gir sine elskede søvn.
5Du skyller dem bort som ved en flom; de er som en søvn: Om morgenen blomstrer de som gresset som spirer opp.
8Han skal forsvinne som en drøm og ikke finnes; ja, han skal jages bort som et nattens syn.
9Det øye som så ham, skal aldri mer se ham; hans sted skal ikke mer skue ham.
19Tørke og varme fortærer snøvannene, slik gjør graven dem som har syndet.
12Like fullt, mennesket som er i heder, blir ikke værende; han er som dyrene som forgår.
20Som en drøm når man våkner; så, Herre, når du våkner, vil du forakte deres bilde.
29Du skjuler ditt ansikt, de blir redde; du tar bort deres ånd, de dør, og vender tilbake til sitt støv.
14Som sauer blir de lagt i graven; døden skal ha føde av dem; de rettskafne skal herske over dem om morgenen; og deres skjønnhet skal fortæres i graven fra deres bolig.
19Han skal gå til sine fedres generasjon; de skal aldri se lyset.
48Hva menneske er det som lever og ikke skal se døden? Skal han fri sin sjel fra dødens hånd? Sela.
11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke lenger se mennesker blant verdens innbyggere.
9Hvor lenge vil du sove, late? Når vil du stå opp av din søvn?
20Alle går til ett sted; alle er av støv, og alle vender tilbake til støv igjen.
16For de hviler ikke før de har gjort ondt; deres søvn tas fra dem, med mindre de får noen til å falle.
22Han drar også de sterke med sin kraft; han reiser seg, og ingen er sikker på livet.
4Hans ånde går ut, han vender tilbake til sin jord. På den samme dag går hans planer til grunne.
14For vi må dø og er som vann som spilles ut på jorden, som ikke kan samles opp igjen; og Gud gjør ikke forskjell på folk. Likevel finner han en måte hvorved hans forviste ikke blir drevet bort fra ham.
14Se, han bryter ned, og det kan ikke bygges opp igjen: han stenger for en mann, og ingen kan åpne.