Job 14:12

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

så legger mennesket seg ned og står ikke opp. Inntil himlene ikke finnes mer, skal de ikke våkne eller vekkes fra sin søvn.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 10:21-22 : 21 før jeg går bort der jeg ikke vender tilbake, til mørkets land og dødsskyggens skygge; 22 et land av dyp mørke, som et mørke selv, og dødsskyggens skygge, uten noen rekkefølge, hvor lyset er som mørke.
  • Job 3:13 : 13 For da ville jeg nå ha ligget stille og hatt fred; jeg ville ha sovet, da hadde jeg hvilt,
  • Job 7:21 : 21 Og hvorfor tilgir du ikke min overtredelse, og tar bort min misgjerning? For nå skal jeg ligge ned i støvet; du skal søke meg om morgenen, men jeg skal ikke være her.
  • Job 19:25-27 : 25 For jeg vet at min gjenløser lever, og at han til sist skal stå frem på jorden. 26 Og etter at denne kropp er ødelagt, skal jeg i mitt kjød skue Gud: 27 Han som jeg skal se for meg selv, og mine øyne skal se ham, ikke en annen; mine nyrer fortærer seg i mitt indre.
  • Job 30:23 : 23 For jeg vet at du vil bringe meg til døden, til det hus som er bestemt for alle levende.
  • Sal 102:26 : 26 De skal forgå, men du skal bestå; ja, alle skal bli gamle som en klær; som en kledning skal du skifte dem, og de skal bli forandret.
  • Fork 3:19-21 : 19 For det som hender menneskenes sønner, det hender også dyrene; som den ene dør, så dør også den andre; ja, de har alle den samme ånden; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyret: for alt er tomhet. 20 Alle går til ett sted; alle er av støv, og alle vender tilbake til støv igjen. 21 Hvem vet om menneskets ånd stiger oppover, og dyrets ånd går nedover til jorden?
  • Fork 12:5 : 5 Når man frykter for det høye, og redsler er på veien, når mandeltreet blomstrer, gresshoppen blir en byrde, og lysten forsvinner. For mennesket går til sin evige bolig, og sørgerne vandrer omkring på gatene.
  • Jes 26:19 : 19 Dine døde skal leve, sammen med mitt døde legeme skal de stå opp. Våkn opp og syng, dere som bor i støvet, for din dugg er som urteruggen, og jorden skal kaste ut sine døde.
  • Jes 51:6 : 6 Løft deres øyne opp mot himmelen, og se på jorden under; for himlene skal forsvinne som røyk, og jorden skal eldes som en klesdrakt, og de som bor der skal dø på samme måte; men min frelse skal være evig, og min rettferdighet skal aldri opphøre.
  • Jes 65:17 : 17 For se, jeg skaper nye himler og en ny jord, og de tidligere tingene skal ikke bli husket eller komme i tankene.
  • Jes 66:22 : 22 For som de nye himler og den nye jord som jeg vil lage, skal bestå foran meg, sier Herren, så skal deres ætt og deres navn bestå.
  • Dan 12:2 : 2 Mange av dem som sover i jordens støv, skal våkne, noen til evig liv og andre til skam og evig forakt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    10 Men mennesket dør og forsvinner; ja, mennesket oppgir sitt åndedrag, og hvor er han?

    11 Som vann forsvinner fra havet og en elv tørker inn og blir tom,

  • 79%

    9 Som skyen forsvinner og blir borte, slik vil den som går ned til graven, ikke komme opp igjen.

    10 Han skal ikke vende tilbake til sitt hus, og hans sted skal ikke kjenne han mer.

  • 78%

    13 Å, om du ville skjule meg i graven, at du ville bevare meg til din vrede går over, at du ville sette en fast tid for meg og huske meg!

    14 Om en mann dør, skal han da leve igjen? Hele tiden av min tildelte tid vil jeg vente, inntil min forandring kommer.

  • 19 Den rike skal legge seg ned, men han skal ikke samles; han åpner øynene, og han er borte.

  • 16 De skal gå ned til gravens stenger, når vår hvile sammen er i støvet.

  • 26 De ligger begge sammen i støvet, og mark dekker dem.

  • 15 da skal alt kjøtt omkomme sammen, og mennesket skal vende tilbake til støvet.

  • 4 Når jeg legger meg, sier jeg: Når skal jeg stå opp, og når vil natten være over? Og jeg blir fylt av uro til morgengry.

  • 2 Mange av dem som sover i jordens støv, skal våkne, noen til evig liv og andre til skam og evig forakt.

  • 5 For de levende vet at de skal dø, men de døde vet ingenting; heller ikke har de lenger noen belønning, for deres minne er glemt.

  • 15 I en drøm, i et syn om natten, når dyp søvn faller over mennesker, i slummer på sengen;

  • 14 De er døde, de skal ikke leve; de er veket bort, de skal ikke stå opp. Derfor har du besøkt og ødelagt dem, og utslettet all minne om dem.

  • 5 For i døden er det ingen som minnes deg. Hvem takker deg i graven?

  • 7 Da skal støvet vende tilbake til jorden som det var, og ånden vende tilbake til Gud som ga den.

  • 17 De døde priser ikke Herren, heller ikke de som går ned i stillheten.

  • 13 I tanker fra nattens syner, når dyp søvn faller på menneskene,

  • 32 Men han føres til graven, og blir holdt over haugen.

  • 19 Dine døde skal leve, sammen med mitt døde legeme skal de stå opp. Våkn opp og syng, dere som bor i støvet, for din dugg er som urteruggen, og jorden skal kaste ut sine døde.

  • 2 Han kommer fram som en blomst og blir kuttet ned. Han flykter som en skygge, og fortsetter ikke.

  • 5 Det har heller ikke sett solen eller kjent noe, men har mer hvile enn den andre.

  • 17 Der opphører de onde å uroe, og der får de slitne hvile.

  • 2 Før solen og lyset, månen og stjernene blir mørke, og skyene vender tilbake etter regnet.

  • 4 Jeg skal ikke gi mine øyne søvn eller mine øyelokk blund.

  • 20 Fra morgen til kveld blir de ødelagt; de går til grunne for alltid uten at noen bryr seg.

  • 21 Og hvorfor tilgir du ikke min overtredelse, og tar bort min misgjerning? For nå skal jeg ligge ned i støvet; du skal søke meg om morgenen, men jeg skal ikke være her.

  • 18 Alle nasjonenes konger, hver og en av dem, ligger med ære, hver i sitt eget gravkammer.

  • 2 Det er forgjeves for dere å stå opp tidlig og sitte oppe sent, å spise sorgernes brød, for han gir sine elskede søvn.

  • 5 Du skyller dem bort som ved en flom; de er som en søvn: Om morgenen blomstrer de som gresset som spirer opp.

  • 71%

    8 Han skal forsvinne som en drøm og ikke finnes; ja, han skal jages bort som et nattens syn.

    9 Det øye som så ham, skal aldri mer se ham; hans sted skal ikke mer skue ham.

  • 19 Tørke og varme fortærer snøvannene, slik gjør graven dem som har syndet.

  • 12 Like fullt, mennesket som er i heder, blir ikke værende; han er som dyrene som forgår.

  • 20 Som en drøm når man våkner; så, Herre, når du våkner, vil du forakte deres bilde.

  • 29 Du skjuler ditt ansikt, de blir redde; du tar bort deres ånd, de dør, og vender tilbake til sitt støv.

  • 14 Som sauer blir de lagt i graven; døden skal ha føde av dem; de rettskafne skal herske over dem om morgenen; og deres skjønnhet skal fortæres i graven fra deres bolig.

  • 19 Han skal gå til sine fedres generasjon; de skal aldri se lyset.

  • 48 Hva menneske er det som lever og ikke skal se døden? Skal han fri sin sjel fra dødens hånd? Sela.

  • 11 Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke lenger se mennesker blant verdens innbyggere.

  • 9 Hvor lenge vil du sove, late? Når vil du stå opp av din søvn?

  • 20 Alle går til ett sted; alle er av støv, og alle vender tilbake til støv igjen.

  • 16 For de hviler ikke før de har gjort ondt; deres søvn tas fra dem, med mindre de får noen til å falle.

  • 22 Han drar også de sterke med sin kraft; han reiser seg, og ingen er sikker på livet.

  • 4 Hans ånde går ut, han vender tilbake til sin jord. På den samme dag går hans planer til grunne.

  • 14 For vi må dø og er som vann som spilles ut på jorden, som ikke kan samles opp igjen; og Gud gjør ikke forskjell på folk. Likevel finner han en måte hvorved hans forviste ikke blir drevet bort fra ham.

  • 14 Se, han bryter ned, og det kan ikke bygges opp igjen: han stenger for en mann, og ingen kan åpne.