Salmene 39:11
Når du med refsende ord retter på et menneske for misgjerning, får du hans skjønnhet til å svinne som en møll; sannelig, hvert menneske er bare tomhet. Sela.
Når du med refsende ord retter på et menneske for misgjerning, får du hans skjønnhet til å svinne som en møll; sannelig, hvert menneske er bare tomhet. Sela.
Når du med refselse tukter mennesket for skyld, lar du hans pryd tæres bort som av møll. Ja, hvert menneske er tomhet. Sela.
Ta din plage bort fra meg; under din hånds slag går jeg til grunne.
Ta bort ditt slag fra meg! Ved slaget fra din hånd går jeg til grunne.
Fjern din straff fra meg, for jeg lider av din hånd.
Når du retter mannen med irettesettelser for urett, lar du hans skjønnhet svinne bort som en møll; virkelig, enhver mann er forfengelig.
Ta bort din plage fra meg, for jeg er nesten tilintetgjort av slaget fra din hånd.
Ta bort fra meg din plage, for jeg forgår under din hånds slag.
Når du gjennom irettesettelser korrigerer mennesket for misgjerning, fortærer du dets skjønnhet som møll; sannelig, hver mann er tomhet. Selah.
Når du irettesetter en mann for hans urett, lar du hans skjønnhet forsvinne som av en møll; sannelig, enhver mann er tomhet. Selah.
Når du gjennom irettesettelser korrigerer mennesket for misgjerning, fortærer du dets skjønnhet som møll; sannelig, hver mann er tomhet. Selah.
Fjern din plage fra meg, jeg går til grunne ved din hardskrape.
Remove Your stroke from me; I am consumed by the blow of Your hand.
Ta bort din plage fra meg, jeg forgår under din hånds slag.
Borttag din Plage fra mig; (thi) jeg, jeg er (næsten) aldeles udryddet ved din Haands Slag.
When thou with rebukes dost correct man for iniquity, thou makest his beauty to consume away like a moth: surely every man is vanity. Selah.
Når du refser mennesket for misgjerning, får du hans skjønnhet til å svinne bort som en møll. Sannelig, hver mann er tomhet. Selah.
When you correct a man for iniquity with rebukes, you make his beauty to fade like a moth: surely every man is vanity. Selah.
Når du irettesetter og tukter mennesket for misgjerning, fortæres hans rikdom som en møll. Sannelig, hvert menneske er bare et pust." Sela.
Med irettesettelser for synd har du tuktet mennesket, lik en møll fortærer du hans skjønnhet. Bare forgjengelighet er hvert menneske. Sela.
Når du med refs korrigerer mennesket for urett, lar du hans skjønnhet smuldre bort som en møll. Sannelig, hvert menneske er tomhet. Sela.
Ved vekten av din vrede mot menneskenes synd, forsvinner hans herlighet; sannelig, hvert menneske er bare et pust. (Sela.)
When thou with rebukes{H8433} dost correct{H3256} man{H376} for iniquity,{H5771} Thou makest his beauty{H2530} to consume away{H4529} like a moth:{H6211} Surely every man{H120} is vanity.{H1892} Selah{H5542}
When thou with rebukes{H8433} dost correct{H3256}{(H8765)} man{H376} for iniquity{H5771}, thou makest his beauty{H2530}{H8803)} to consume away{H4529}{H8686)} like a moth{H6211}: surely every man{H120} is vanity{H1892}. Selah{H5542}.
When thou punyshest man for synne, thou chastenest him: so that his beutie consumeth awaye, like as it were a mothe. O how vayne are all men?
When thou with rebukes doest chastise man for iniquitie, thou as a mothe makest his beautie to consume: surely euery man is vanitie. Selah.
Thou doest chasten man, rebukyng him for sinne: thou as a moth doest consume his excellencie, for in very deede euery man is but vanitie. Selah.
When thou with rebukes dost correct man for iniquity, thou makest his beauty to consume away like a moth: surely every man [is] vanity. Selah.
When you rebuke and correct man for iniquity, You consume his wealth like a moth. Surely every man is but a breath." Selah.
With reproofs against iniquity, Thou hast corrected man, And dost waste as a moth his desirableness, Only, vanity `is' every man. Selah.
When thou with rebukes dost correct man for iniquity, Thou makest his beauty to consume away like a moth: Surely every man is vanity. Selah
When thou with rebukes dost correct man for iniquity, Thou makest his beauty to consume away like a moth: Surely every man is vanity. {{Selah
By the weight of your wrath against man's sin, the glory of his form is wasted away; truly every man is but a breath. (Selah.)
When you rebuke and correct man for iniquity, You consume his wealth like a moth. Surely every man is but a breath." Selah.
You severely discipline people for their sins; like a moth you slowly devour their strength. Surely all people are a mere vapor.(Selah)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Ta bort ditt slag fra meg, jeg er fortært av slaget fra din hånd.
4 Herre, la meg få vite min ende og mine dagers mål, hva det er, så jeg forstår hvor forgjengelig jeg er.
5 Se, du har gjort mine dager som en håndsbredd; og min levetid er som intet for deg. Sannelig, på sitt beste er hvert menneske bare tomhet. Sela.
6 Sannelig, hvert menneske vandrer som i et skinnbilde: Sannelig, de uroliger seg forgjeves; de samler opp rikdom og vet ikke hvem som skal få dem.
3 Herre, hva er mennesket, at du bryr deg om ham, eller menneskesønnen, at du regner med ham?
4 Mennesket ligner på forfengelighet; hans dager er som en skygge som forsvinner.
2 Dere menneskebarn, hvor lenge skal dere vende min ære til skam? Hvor lenge skal dere elske det som er tomt, og søke etter falskhet? Sela.
45 Du har forkortet hans ungdoms dager; du har dekket ham med skam. Sela.
46 Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?
47 Husk hvor kort min tid er; hvorfor har du skapt alle mennesker forgjeves?
2 Han kommer fram som en blomst og blir kuttet ned. Han flykter som en skygge, og fortsetter ikke.
3 Og du åpner dine øyne mot en slik som ham og fører meg fram for dommen med deg.
17 Hva er mennesket, at du skulle gjøre ham så betydningsfull, og sette ditt hjerte mot ham?
11 Når det er mange ting som øker tomhet, hva gagner det mennesket?
28 Og han, som en råtten ting, fortærer, som et plagg som møllen har ødelagt.
16 Den er brent med ild, den er hogget ned; de går til grunne ved din åsyns trussel.
11 Og du skal sukke til slutt, når ditt kjød og din kropp er oppbrukt.
15 da skal alt kjøtt omkomme sammen, og mennesket skal vende tilbake til støvet.
19 Hvor mye mer hos dem som bor i leirhus, som har sin grunnvoll i støvet, som blir knust foran møllen?
24 Herre, rett meg, men med lov, ikke i din vrede, for at du ikke skal ødelegge meg.
9 Sannelig, mennesker av lav rang er tomhet, og mennesker av høy rang er en løgn. Når de legges på vekten, er de lettere enn tomhet, alle sammen.
22 Hold opp med å stole på mennesket, hvis pust er i hans nesebor: hva er det han kan vurderes for?
39 Hvorfor klager et levende menneske, en mann for sine synders straff?
3 Du lar mennesket gå tilbake til støvet, og sier: Vend tilbake, dere menneskebarn.
8 Du har fylt meg med rynker, som vitner mot meg; og min magerhet reiser seg i meg og er et vitne mot mitt ansikt.
41 Alle som går forbi på veien plyndrer ham; han er til skam for sine naboer.
6 Hvor mye mindre da mennesket, som er en mark, og menneskesønnen, som er en orm?
10 Smykk deg nå med majestet og høyhet, og kle deg i herlighet og prakt.
11 Slipp løs din vrede og se på alle som er stolte, og ydmyk dem.
12 Like fullt, mennesket som er i heder, blir ikke værende; han er som dyrene som forgår.
11 Herren kjenner menneskenes tanker, at de er tomhet.
12 Hør min bønn, Herre, og lytt til mitt rop; vær ikke taus ved mine tårer. For jeg er en fremmed hos deg, en gjest, som alle mine fedre var.
17 Se, lykkelig er det mennesket som Gud refser; derfor forakt ikke den Allmektiges tukt.
21 Som en smelteovn for sølv og en ovn for gull, slik er en mann ved sitt skryt.
3 Skal dine løgner få folk til å tie stille? Og når du spotter, skal ingen gjøre deg skamfull?
24 Husk at du opphøyer hans verk, som mennesker ser.
5 Gud skal også ødelegge deg for evig, han skal rive deg bort og plukke deg ut av ditt bosted og rykke deg opp fra de levendes land. Sela.
8 Men dersom et menneske lever mange år, og gleder seg over dem alle, la ham da også huske de mørke dager, for de vil være mange. Alt som kommer, er forgjeves.
9 Gled deg, unge mann, i din ungdom, og la ditt hjerte glede seg i din ungdoms dager, og følg dine hjertes veier og dine øynes lyst; men vit at for alt dette vil Gud føre deg frem for dommen.
10 Fjern derfor sorg fra ditt hjerte, og fordriv ondskap fra ditt kjøtt, for ungdom og kraft er forgjeves.
15 Menneskets dager er som gress, som blomsten på marken, slik blomstrer han.
4 Har du menneskeøyne? Eller ser du som et menneske ser?
5 Er dine dager som en manns dager, og dine år som menneskeår,
30 Og når du er plyndret, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pynter deg med gullsmykker, selv om du maler øynene dine med sminke, til ingen nytte vil du gjøre deg vakker; dine elskere vil forakte deg, de vil søke ditt liv.
1 Hvorfor roser du deg selv i ondskap, du mektige mann? Guds godhet varer evig.
10 For mitt liv er tilbragt i sorg, og mine år i sukken. Min styrke svikter på grunn av min misgjerning, og mine ben fortæres.
6 Om morgenen blomstrer det og vokser, om kvelden visner det og tørker inn.
5 Mitt kjøtt er dekket med mark og jordklumper; huden min er sprukket og motbydelig.
1 Den som ofte blir irettesatt, men likevel gjør seg hard, vil plutselig bli ødelagt, og uten håp om å bli helbredet.