Esekiel 33:17
Men Israels barn sier: Herrens vei er ikke rettferdig; men det er deres vei som ikke er rettferdig.
Men Israels barn sier: Herrens vei er ikke rettferdig; men det er deres vei som ikke er rettferdig.
Og dine landsmenn sier: Herrens vei er ikke rett. Men det er deres egen vei som ikke er rett.
Men dine landsmenn sier: «Herrens vei er ikke rett.» Det er deres egen vei som ikke er rett.
Likevel sier ditt folk: «Herrens vei er ikke rett.» Det er deres egen vei som ikke er rett.
Likevel sier ditt folk: 'Herrens vei er ikke rettferdig.' Men det er deres egne veier som ikke er rettferdige.
Men ditt folks barn sier: Herrens vei er ikke rettferdig! Det er deres egne veier som ikke er rettferdige.
Likevel sier barna av ditt folk: 'Herren vei er ikke rettferdig'; men deres vei er ikke rettferdig.
Men ditt folk sier: Herrens vei er ikke rett, men det er deres vei som ikke er rett.
Men ditt folk sier: 'Herrens vei er ikke rett!' Men det er deres egen vei som ikke er rett!
Men likevel sier ditt folk: 'Herrens vei er ikke rettferdig.' Men det er deres egen vei som ikke er rettferdig.
Likevel sier dine folk: 'Herrens vei er urettferdig, og vår egen vei er heller ikke rettferdig.'
Men likevel sier ditt folk: 'Herrens vei er ikke rettferdig.' Men det er deres egen vei som ikke er rettferdig.
Dine landsmenn sier: 'Herrens vei er ikke rettferdig,' men det er deres vei som ikke er rettferdig.
Yet your people say, 'The way of the Lord is not just.' But it is their way that is not just.
Dine landsmenn sier: ‘Herrens vei er ikke rett.’ Men det er deres vei som ikke er rett.
Dog sagde dit Folks Børn: Herrens Vei er ikke ret; enddog deres egen Vei er ikke ret.
Yet the children of thy people say, The way of the Lord is not equal: but as for them, their way is not equal.
Likevel sier ditt folks barn: Herrens veger er ikke rettferdige. Men når det gjelder dem, er det deres egne veier som ikke er rettferdige.
Yet the children of your people say, The way of the Lord is not fair: but it is their way that is not fair.
Yet the children of thy people say, The way of the Lord is not equal: but as for them, their way is not equal.
Men ditt folk sier: 'Herrens vei er ikke rettferdig.' Det er imidlertid deres vei som ikke er rettferdig.
Og ditt folk sier: Herrens vei er ikke rettferdig. I virkeligheten er det deres egne veier som ikke er rettferdige.
Men dine landsmenn sier: Herrens vei er ikke rettferdig; men det er deres egen vei som ikke er rettferdig.
And yet the children off thy people saye: Tush, the waye of the LORDE is not right, where as their owne waye is rather vnright.
Yet the children of thy people say, The way of the Lord is not equall: but their owne way is vnequall.
And yet the children of thy people say, the way of the Lorde is not equall: but their owne way is rather vnequall.
Yet the children of thy people say, The way of the Lord is not equal: but as for them, their way is not equal.
Yet the children of your people say, The way of the Lord is not equal: but as for them, their way is not equal.
And the sons of thy people have said: The way of the Lord is not pondered, As to them -- their way is not pondered.
Yet the children of thy people say, The way of the Lord is not equal: but as for them, their way is not equal.
Yet the children of thy people say, The way of the Lord is not equal: but as for them, their way is not equal.
Yet the children of your people say, The way of the Lord is not equal: but as for them, their way is not equal.
“Yet your people say,‘The behavior of the Lord is not right,’ when it is their behavior that is not right.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Men når en rettferdig mann vender seg vekk fra sin rettferdighet, og begynner å gjøre ondskap, vil han leve? Ingen av hans gode gjerninger skal huskes; i sin synd og de onde handlingene han har gjort vil han dø.
25Men dere sier, Herrens vei er ikke rettferdig. Lytt nå, Israels barn; er ikke mine veier rettferdige? Er det ikke deres veier som er urimelige?
26Når den rettferdige mann vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør ondskap, skal han dø; på grunn av de onde handlingene han har gjort, skal han dø.
29Men Israels barn sier, Herrens vei er ikke rettferdig. Er ikke mine veier rettferdige, Israels barn? Er det ikke deres veier som er urimelige?
30Derfor vil jeg dømme dere, Israels barn, hver mann etter hans gjerninger, sier Herren Gud. Vend om og vend dere bort fra alle deres synder, så de ikke fører dere til ødeleggelse.
18Når en rettferdig mann vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, skal han dø på grunn av det.
19Og når en ond mann vender seg bort fra sin ondskap og gjør det som er rett og riktig, skal han leve på grunn av det.
20Men dere sier fortsatt: Herrens vei er ikke rettferdig. Israels barn, jeg skal dømme dere hver etter deres veier.
12Og du, menneskesønn, si til folket: Når en rettferdig mann synder, vil hans rettferdighet ikke berge ham på den dagen han synder. Og når en ond mann vender seg bort fra sin ondskap, vil den onde handlingen han har gjort ikke føre til hans fall; og en rettferdig mann vil ikke berge sitt liv med sin rettferdighet på den dagen han synder.
13Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, men han setter sin lit til sin rettferdighet og gjør urett, skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket; men han skal dø i den urett han har gjort.
14Og når jeg sier til den onde at han skal dø, men han vender om fra sin synd og gjør det som er rett og riktig,
17Dere har gjort Herren trett med deres ord. Og likevel sier dere, Hvordan har vi gjort ham trett? Ved å si, Hver den som gjør ondt er god i Herrens øyne, og han har glede i dem; eller, Hvor er Gud dommeren?
16Ingen av de synder han har gjort vil bli husket mot ham; han har gjort det som er rett og riktig, han skal sikkert leve.
18For sin far, fordi han var brutal, tok eiendom med makt, og gjorde det som ikke er godt blant sitt folk, skal dø på grunn av sin egen ondskap.
19Men dere spør, hvorfor blir ikke sønnen straffet for farens synder? Fordi sønnen har gjort det rette og holdt mine lover og utført dem, skal han leve.
20Den som synder, skal dø: sønnen skal ikke bære farens synd, og faren skal ikke bære sønnens synd; den rettferdiges rettferdighet skal tilregnes ham alene, og den ondes urettferdighet skal tilregnes ham alene.
8Den skyldiges vei er vrang, men den rene er oppriktig i handling.
8De har ingen kunnskap om fredens vei, og det er ingen følelse av rett i deres oppførsel: de har laget seg veier som ikke er rette; de som går på dem har ingen kunnskap om fred.
9Deres respekt for en manns posisjon vitner mot dem; og deres synd er åpenlyst for alle; som Sodoma er den ikke skjult. Forbannelse over deres sjel! for syndens mål er fullt.
7Og de sier, Jah ser det ikke, Jakobs Gud bryr seg ikke om det.
30Og du, menneskesønn, barna blant folket ditt snakker om deg ved murene og i døråpningene, og sier til hverandre: Kom og hør hvilket ord som kommer fra Herren.
31Og de kommer til deg som mitt folk kommer, og setter seg foran deg som mitt folk, hører ordene dine, men gjør dem ikke. For de snakker svikefullt med munnen, mens hjertet deres følger etter egen vinning.
33Men fortsatt, du har vært rettferdig i alt som har kommet over oss; du har vært sann, men vi har handlet ondt:
10Dette er hva Herren sier om dette folket: Selv om de gleder seg over å gå bort fra den rette veien, har de ikke holdt sine føtter fra å vandre; derfor finner ikke Herren glede i dem; nå vil han huske deres ondskap og straffe dem for deres synder.
2Og selv om de sier: Ved den levende Herren; virkelig er deres eder falske.
17På grunn av dette vil Herren ikke ha glede i deres unge menn, og ingen medlidenhet med deres enker og barn uten fedre: for de er alle Guds hatere og ondegjørere, og dumme ord kommer fra hver munn. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, hans hånd er fortsatt utstrakt.
17Og fredens vei har de ingen kunnskap om:
23De som for en belønning støtter den skyldiges sak, og fratar den rettferdige hans rettferdighet.
1Herre, du er rettferdig når jeg legger min sak fram for deg: likevel vil jeg diskutere dine avgjørelser med deg: hvorfor har de onde det godt? hvorfor lever de bedragerske i trygghet?
27La straffen deres vokse; la dem ikke ta del i din rettferdighet.
5Men hvis en mann er rettferdig, og handler rett og skaper rettferdighet,
27Fordi de ikke fulgte ham, og ikke tok hensyn til hans veier,
14Så Herren har holdt øye med denne ondskapen og latt den komme over oss: for Herren vår Gud er rettskaffen i alle sine gjerninger som han har gjort, og vi har ikke lyttet til hans røst.
20Igjen, når en rettferdig mann vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør ondt, og jeg plasserer en fallgruve for ham, vil døden innhente ham: fordi du ikke advarte ham om hans fare, vil døden innhente ham i hans ondskap, og det vil ikke være noen minne om de rettferdige handlinger han har gjort; men jeg vil holde deg ansvarlig for hans blod.
21Men for de som gir sitt hjerte til hatfulle og avskyelige ting, vil jeg sende over dem straffen for deres veier, sier Herren.
4Da sa jeg, Men dette er de fattige: de er uforsiktige, for de har ingen kunnskap om Herrens vei eller om den adferden deres Gud ønsker.
27Hvorfor sier du, Jakob, slike ord som disse, Israel, Herrens øyne er ikke rettet mot min vei, og min Gud gir ingen oppmerksomhet til min sak?
17De fortsetter å si til dem som ikke har respekt for Herrens ord: Dere vil ha fred; og til hver den som vandrer i sitt hjertes stolthet sier de: Ingen ondskap vil ramme deg.
24Den som sier til den onde: Du er rettferdig, vil bli forbannet av folket og hatet av nasjonene.
22Ingen av de syndene han har gjort, skal huskes mot ham; gjennom den rettferdigheten han har gjort, skal han leve.
4Derfor er loven svak, og rettferden kommer ikke frem; den rettferdige omringes av urettferdige, og rettferden blir forvrengt.
7Den rettferdiges vei er rett; veien til de rettferdige gjør du jevn.
22Fordi deres falske ord har gitt smerte til hjertet til den rettskafne mannen når jeg ikke har gjort ham sorgfull; for å styrke hendene til den onde så han ikke vender seg fra sin onde vei og får liv:
27For denne årsak, menneskesønn, si til Israels barn: Dette sier Herren: På denne måte fornedret deres fedre mitt navn enda mer ved å gjøre ondt mot meg.
9For de er et ulydig folk, falske i hjertet, som ikke vil høre på Herrens undervisning:
3Gir Gud feil avgjørelser, eller er ikke alle tings hersker rettferdig i sin dom?
5De har blitt falske, de er ikke hans barn, syndens tegn er på dem; de er en ond og hardhjertet generasjon.
11For Israels folk og Judas folk har vært svært falske mot meg, sier Herren.
25Det være langt fra deg å gjøre som å drepe rettferdige med onde, så rettferdige blir som onde; vil ikke hele jordens dommer gjøre det som er rett?
8For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.