Hebreerbrevet 3:10
Derfor ble jeg harm på denne generasjonen, og jeg sa: Deres hjerter farer alltid vill, og de kjenner ikke mine veier;
Derfor ble jeg harm på denne generasjonen, og jeg sa: Deres hjerter farer alltid vill, og de kjenner ikke mine veier;
Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
i førti år. Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte; de har ikke kjent mine veier.
i førti år. Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte; de har ikke kjent mine veier.
Derfor ble jeg harm på den generasjonen, og sa, De vil alltid fare vill i sitt hjerte; og de har ikke kjent mine veier.
i førti år. Derfor ble jeg vred på denne slekten og sa: De farer alltid vill i sitt hjerte; de har ikke kjent mine veier.
Derfor ble jeg opprørt over den generasjonen og sa: De feiler alltid i sitt hjerte; og de har ikke kjent mine veier.
Så jeg ble harm på denne slekten og sa: 'De farer alltid vill i hjertet, og de kjenner ikke mine veier.'
Derfor ble jeg vred på denne generasjon, og sa: De farer alltid vill i sitt hjerte; og de har ikke kjent mine veier.
i førti år. Derfor ble jeg vred på denne generasjon og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte; de har ikke kjent mine veier.
Derfor ble jeg harm på den generasjonen, og sa: De går alltid vill i sitt hjerte, og de har ikke kjent mine veier.
Derfor ble jeg bedrøvet over den generasjonen og sa: 'De feiler stadig i sine hjerter, og de har ikke kjent mine veier.'
Derfor ble jeg vred på denne slekten og sa: «De farer alltid vill i sine hjerter, og de har ikke kjent mine veier.»
Derfor ble jeg vred på denne slekten og sa: «De farer alltid vill i sine hjerter, og de har ikke kjent mine veier.»
i førti år. Derfor ble jeg harm på den generasjonen og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjenner ikke mine veier.
That is why I was angry with that generation, and I said, 'Their hearts are always wandering, and they have not known my ways.'
i førti år. Derfor ble jeg harme på den generasjonen og sa: 'De farer alltid vill i sine hjerter, og de har ikke kjent mine veier.'
Derfor harmedes jeg paa hiin Slægt og sagde: De fare altid vild i Hjertet, og selv kjende de ikke mine Veie.
Wherefore I was grieved with that generation, and said, They do alway err in their heart; and they have not known my ways.
Derfor kjente jeg sorg over den generasjonen og sa: De farer alltid vill i sitt hjerte; og de har ikke kjent mine veier.
Therefore I was grieved with that generation, and said, They always go astray in their heart; and they have not known My ways.
Wherefore I was grieved with that generation, and said, They do alway err in their heart; and they have not known my ways.
Derfor var jeg misfornøyd med den generasjon, og sa: 'De farer alltid vill i sitt hjerte, men de kjente ikke mine veier;'
derfor ble Jeg lei av den generasjonen, og sa: Alltid farer de vill i hjertet, og de kjenner ikke Mine veier.
Derfor ble jeg harm på denne slekt, og sa: De forviller seg alltid i sitt hjerte; de kjente ikke mine veier.
Wherefore{G1352} I was displeased{G4360} with this{G1565} generation,{G1074} And{G2532} said,{G2036} They do{G4105} always{G104} err{G4105} in{G2588} their heart:{G2588} But{G1161} they{G846} did{G1097} not{G3756} know{G1097} my{G3450} ways;{G3598}
Wherefore{G1352} I was grieved{G4360}{(G5656)} with that{G1565} generation{G1074}, and{G2532} said{G2036}{(G5627)}, They do{G4105} alway{G104} err{G4105}{(G5746)} in their heart{G2588}; and{G1161} they{G846} have{G1097} not{G3756} known{G1097}{(G5627)} my{G3450} ways{G3598}.
Wherfore I was greved wt ye generacio and sayde. They erre ever in their hertes: they verely have not knowe my wayes
Wherfore I was greued wt that generacion, and sayde: They erre euer in their hertes. But they knewe not my wayes,
Wherefore I was grieued with that generation, and sayde, They erre euer in their heart, neither haue they knowen my wayes.
Wherfore I was greeued with that generation, and sayde: they do alway erre in heart, they veryly haue not knowen my wayes.
Wherefore I was grieved with that generation, and said, They do alway err in [their] heart; and they have not known my ways.
Therefore I was displeased with that generation, And said, 'They always err in their heart, But they didn't know my ways;'
wherefore I was grieved with that generation, and said, Always do they go astray in heart, and these have not known My ways;
Wherefore I was displeased with this generation, And said, They do always err in their heart: But they did not know my ways;
Wherefore I was displeased with this generation, And said, They do always err in their heart: But they did not know my ways;
Therefore I was displeased with that generation, and said, 'They always err in their heart, but they didn't know my ways;'
“Therefore, I became provoked at that generation and said,‘Their hearts are always wandering and they have not known my ways.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 La ikke hjertene deres bli harde, som ved Meriba, som på Massahs dag i ørkenen;
9 Da fedrene deres satte meg på prøve og så min makt og mitt verk.
10 I førti år var jeg sint på denne generasjonen, og sa: De er et folk hvis hjerter er vendt bort fra meg, for de kjenner ikke mine veier;
11 Og jeg sverget i min vrede, at de ikke skulle komme inn til min hvile.
11 og i min vrede sverget jeg: De skal ikke komme inn til min hvile.
7 Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst,
8 forherd ikke deres hjerter som i forbitrelsen, på prøvelsens dag i ørkenen,
9 da deres fedre satte meg på prøve og så mine gjerninger i førti år.
17 Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som gjorde ondt, og som døde i ørkenen?
18 Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
19 Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken!
8 og ikke være som sine fedre, et trassig og gjenstridig slektledd, et slektledd som ikke hadde et fast hjerte, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
17 Jeg ble raskt sint over hans onde veier, og sendte straff over ham, skjulte mitt ansikt i vrede: og han fortsatte, vendte sitt hjerte fra meg.
16 Ødeleggelse og elendighet er på deres veier;
17 Og fredens vei har de ingen kunnskap om:
22 har alle disse menneskene, som har sett min herlighet og mine tegn som jeg har utført blant dem i Egypt og i ørkenen, likevel satt meg på prøve ti ganger og ikke fulgt mitt ord,
23 de skal ikke se det landet jeg lovet deres fedre; ingen av dem som har vist meg forakt skal se det.
37 Herren ble også vred på meg for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme inn.
20 Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, se hva slutten på dem vil bli: for de er en ukontrollert generasjon, barn i hvem det ikke er tro.
10 Og den gangen ble Herren fylt av vrede og sverget,
11 Sannelig, ikke en av mennene som er tjue år eller eldre som kom ut av Egypt, skal se landet som jeg ved ed ga til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har vært tro mot meg av hele sitt hjerte,
13 Om bare mitt folk ville lytte til meg, vandre på mine veier!
15 Hvis jeg skulle snakke som dem, ville jeg være utro mot dine barn.
15 Som det sies: I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter som i forbitrelsen.
9 ikke som den pakten jeg gjorde med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å lede dem ut av landet Egypt; for de holdt ikke min pakt, og derfor forkastet jeg dem,» sier Herren.
5 De har blitt falske, de er ikke hans barn, syndens tegn er på dem; de er en ond og hardhjertet generasjon.
37 Deres hjerter var ikke tro mot ham, og de holdt ikke hans pakt.
11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket vise meg forakt? Hvor lenge vil de være uten tro, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
34 Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og svor,
35 Sannelig, ingen av denne onde generasjonen skal se det gode landet jeg lovet å gi deres fedre,
5 Men de fleste av dem fant ikke Gud behag i, for de omkom i ørkenen.
32 De gjorde Gud vred igjen ved Meribas vann, slik at Moses ble plaget på grunn av dem;
20 Og Herrens vrede brant mot Israel, og han sa: «Fordi dette folket ikke har vært tro mot min pakt som jeg gjorde med deres fedre, og ikke har hørt på min røst;
16 Men de og våre fedre, i sitt hovmod, gjorde nakken stiv og adlød ikke dine bud.
3 Gjennom tåpelig oppførsel snus en manns veier opp ned, og hans hjerte blir bittert mot Herren.
27 Fordi de ikke fulgte ham, og ikke tok hensyn til hans veier,
21 Men barna ville ikke la seg veilede av meg; de fulgte ikke mine lover, og holdt ikke og gjorde ikke mine påbud, som, hvis en mann gjør dem, vil gi ham liv; og de respekterte ikke mine sabbater: da sa jeg at jeg ville la min vrede komme over dem i ødemarken for å gi full virkning til min harme mot dem.
13 Og Herren sa: Fordi de har forkastet min lov som jeg la foran dem, uten å lytte til min røst eller følge den;
17 Likevel fortsatte de å synde mot ham, og gjorde opprør mot den Høyeste i ødemarken.
4 Da sa jeg, Men dette er de fattige: de er uforsiktige, for de har ingen kunnskap om Herrens vei eller om den adferden deres Gud ønsker.
13 Men Israels barn ville ikke la seg veilede av meg i ødemarken: de fulgte ikke mine lover, og vendte seg fra mine påbud, som, hvis en mann gjør dem, vil gi ham liv; og de respekterte ikke mine sabbater: da sa jeg at jeg ville la min vrede komme over dem i ødemarken for å gjøre ende på dem.
23 Men hjertet til dette folket er ukontrollert og vendt bort fra meg; de har brutt løs og gått bort.
10 De holdt ikke Guds pakt og nektet å vandre etter hans lov.
16 fordi de hadde vendt seg fra mine påbud, og ikke hadde fulgt mine lover, og hadde ingen respekt for mine sabbater, for deres hjerter gikk etter deres avguder.
13 Da ble Herren vred på Israel, og han lot dem vandre i ødemarken i førti år, til hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne var død.
32 Men til tross for dette syndet de fortsatt, og hadde ingen tro på hans under.
26 Men Herren var vred på meg på grunn av dere og ville ikke høre min bønn; og Herren sa til meg: Det er nok, snakk ikke mer om denne saken.
51 På grunn av din synd mot meg foran Israels barn ved vannene i Meribat-Kadesj i Zins ødemark; fordi du ikke holdt mitt navn hellig blant Israels barn.
30 De ønsket ikke min undervisning, og mine innsigelser var som intet for dem.