Jesaia 53:3
Menn foraktet ham og vendte seg bort fra ham; han var en smertenes mann, kjent med sykdom. Som en fra hvem folk vender ansiktet bort, ble han foraktet, og vi aktet ham for intet.
Menn foraktet ham og vendte seg bort fra ham; han var en smertenes mann, kjent med sykdom. Som en fra hvem folk vender ansiktet bort, ble han foraktet, og vi aktet ham for intet.
Han var foraktet og forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med lidelse. Vi skjulte ansiktene våre for ham; han var foraktet, og vi regnet ham ikke for noe.
Foraktet og forlatt av mennesker, en mann av smerte, vel kjent med sykdom. Som en man skjuler ansiktet for, var han foraktet, og vi regnet ham ikke for noe.
Foraktet og forlatt av mennesker, en mann full av smerte og kjent med sykdom. Som en man skjuler ansiktet for, var han foraktet, og vi aktet ham for intet.
Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann preget av sorg, kjent med sykdom. Som en man skjuler ansiktet for, var han foraktet, og vi anså ham for intet.
Han var foraktet, en mann av sorger, vel kjent med sykdom. Vi skjulte våre ansikter for ham, han var foraktet, og vi aktet ham ikke.
Han er foraktet og avvist av mennesker; en mann kjent med sorg, og kjent med smerte; og vi skjulte våre ansikter for ham; han ble foraktet, og vi anså ham ikke.
Han var foraktet og forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt ansikt for, foraktet, og vi regnet ham for intet.
Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann fylt med smerte, kjent med sykdom. Som en som folk skjuler sitt ansikt for, han var foraktet, og vi regnet ham ikke for noe.
Han ble foraktet og avvist av mennesker; en mann full av sorger, vel kjent med lidelse. Vi gjemte våre ansikter for ham; han var foraktet, og vi regnet ham for intet.
Han er foraktet og avvist av mennesker, en mann full av smerte og kjent med sorg. Vi vendte våre ansikter bort fra ham; han ble foraktet, og vi regnet ham ikke som verdifull.
Han ble foraktet og avvist av mennesker; en mann full av sorger, vel kjent med lidelse. Vi gjemte våre ansikter for ham; han var foraktet, og vi regnet ham for intet.
Foraktet var han og rettsopprørernes etterlatte. Han var en mann full av smerte, kjente sykdommen og som en som mennesker skjuler ansiktet for. Foraktet, og vi akta ham ikke.
He was despised and rejected by men, a man of sorrows and acquainted with grief. Like one from whom people hide their faces, he was despised, and we did not esteem him.
Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann av lidelse og vel kjent med sykdom. Som en som man skjuler sitt ansikt for, var han foraktet, og vi regnet ham for intet.
(Han var) foragtet og holdt (snart) op (at være) iblandt Mænd, en Mand, (fuld af) Piner, og som havde forsøgt Sygdom; og som En, for hvilken man skjulte Ansigtet, var han foragtet, og vi agtede ham intet.
He is despised and rejected of men; a man of sorrows, and acquainted with grief: and we hid as it were our faces from him; he was despised, and we esteemed him not.
Han ble foraktet og avvist av mennesker; en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Vi skjulte våre ansikter for ham, han var foraktet, og vi regnet ham for ingenting.
He is despised and rejected by men; a man of sorrows, and acquainted with grief: and we hid, as it were, our faces from him; he was despised, and we did not esteem him.
He is despised and rejected of men; a man of sorrows, and acquainted with grief: and we hid as it were our faces from him; he was despised, and we esteemed him not.
Han ble foraktet og avvist av mennesker, en mann av lidelse, kjent med sykdom. Som en det skjules ansikter for, var han foraktet. Vi aktet ham ikke.
Han var foraktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt ansikt for, foraktet, og vi aktet ham for intet.
Han var foraktet og avvist av mennesker, en mann full av smerte og kjent med sykdom. Han var som en det er vendt bort fra; han var foraktet, og vi regnet ham for intet.
He was despised,{H959} and rejected{H2310} of men;{H376} a man{H376} of sorrows,{H4341} and acquainted{H3045} with grief:{H2483} and as{H4564} one from whom men hide their face{H6440} he was despised;{H959} and we esteemed{H2803} him not.
He is despised{H959}{(H8737)} and rejected{H2310} of men{H376}; a man{H376} of sorrows{H4341}, and acquainted{H3045}{(H8803)} with grief{H2483}: and we hid as it were{H4564}{(H8688)} our faces{H6440} from him; he was despised{H959}{(H8737)}, and we esteemed{H2803}{(H8804)} him not.
He shalbe the most symple & despised of all, which yet hath good experience of sorowes & infirmities. We shal reken him so symple & so vyle, that we shal hyde oure faces fro him.
He is despised and reiected of men: he is a man full of sorowes and hath experience of infirmities: we hidde as it were our faces from him: he was despised and we esteemed him not.
He is dispised and abhorred of men, he is such a man as hath good experience of sorowes and infirmities: We haue reckened hym so vile, that we hyd our faces from hym.
He is despised and rejected of men; a man of sorrows, and acquainted with grief: and we hid as it were [our] faces from him; he was despised, and we esteemed him not.
He was despised, and rejected by men; a man of suffering, and acquainted with disease: and as one from whom men hide their face he was despised; and we didn't respect him.
He is despised, and left of men, A man of pains, and acquainted with sickness, And as one hiding the face from us, He is despised, and we esteemed him not.
He was despised, and rejected of men; a man of sorrows, and acquainted with grief: and as one from whom men hide their face he was despised; and we esteemed him not.
He was despised, and rejected of men; a man of sorrows, and acquainted with grief: and as one from whom men hide their face he was despised; and we esteemed him not.
He was despised, and rejected by men; a man of suffering, and acquainted with disease. He was despised as one from whom men hide their face; and we didn't respect him.
He was despised and rejected by people, one who experienced pain and was acquainted with illness; people hid their faces from him; he was despised, and we considered him insignificant.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Men det var våre plager han tok, våre sykdommer bar han; mens vi regnet ham som en som var plaget, på hvem Guds slag var kommet.
5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.
6 Vi gikk alle vill som sauer; vi vendte oss hver til sin vei, og Herren lot alle våre synder ramme ham.
7 Han ble plaget, men han var ydmyk og sa ikke et ord; som et lam som føres til slakt, og som en sau som er stum foran dem som klipper den, så åpnet han ikke sin munn.
8 Fra fengsel og dom ble han tatt bort, men hvem i hans generasjon tenkte på det? For han ble revet bort fra de levendes land; for mitt folks synd ble han rammet.
9 De la hans grav blant de ugudelige, og hos de onde var hans hvilested, enda han ikke hadde gjort noe urett, og det fantes ikke svik i hans munn.
10 Herren ville ... skape et rotskudd, et langt liv, ... Det vil lykkes i hans hånd.
11 ... tydeliggjorde sin rettferdighet for menneskene ... bar deres synder.
12 Derfor skal han få sin del blant de store, og med de sterke skal han dele byttet, fordi han utgydde sitt liv til døden og ble regnet blant overtredere, tok på seg folks synder og ba for de skyldige.
1 Hvem ville ha trodd på det budskapet vi har hørt, og for hvem har Herrens arm blitt åpenbart?
2 Han vokste opp som en spire for hans ansikt, som en rot av tørr jord. Han hadde ingen skjønnhet, så vi fant glede i ham.
13 Se, min tjener skal ha fremgang i sine oppdrag, han vil bli æret og løftet opp, og være meget høy.
14 Som folk var forundret over ham, og hans ansikt var ikke vakkert nok til å være ønsket; hans ansikt var så forandret av sykdom at det lignet ikke et menneskes, og hans skikkelse var ikke som menneskenes sønner.
15 Slik skal nasjonene gi ham ære; konger skal tie foran ham, for hva som ikke var blitt klart for dem, skal de se; og de skal åpne sine sinn for hva som ikke har nådd deres ører.
32 For han skal overgis til hedningene, og bli hånet, mishandlet og spyttet på,
33 og etter å ha pisket ham, skal de slå ham i hjel, men på den tredje dagen skal han oppstå.
6 Jeg ga min rygg til dem som slo meg, og mine kinn til dem som rykket ut mitt skjegg: jeg skjulte ikke ansiktet mitt for skamens slag.
33 I ringhet ble hans sak ikke hørt: hvem kan fortelle om hans slekt? for hans liv er revet bort fra jorden.
6 Men jeg er en orm og ikke en mann; spottet av mennesker, foraktet av folket.
7 Alle som ser meg, ler av meg: de vrenger leppene og rister på hodet og sier,
20 Mitt hjerte er knust av fornærmelser, jeg er full av sorg; jeg søkte noen til å ha medlidenhet med meg, men fant ingen; jeg hadde ingen til å trøste meg.
24 For han har ikke sett bort fra den som lider nød, eller skjult sitt ansikt for ham; men han har hørt når han ropte til ham.
3 For Kristus søkte ikke sin egen glede, men som det er skrevet: De harde ordene fra dem som var vrede mot deg kom over meg.
45 Du har gjort oss som avfall og ubrukelige blant folkene.
6 Og hvis noen spør ham: Hva betyr disse sårene på hendene dine? da vil han svare: De fikk jeg i huset til mine venner.
30 La ansiktet hans vendes mot ham som slår; la ham fylles med skam.
12 For det var ikke min fiende som talte ondt om meg; det ville ikke vært en sorg for meg; det var ikke en utenfor min vennskapskrets som reiste seg mot meg, ellers ville jeg skjult meg fra ham.
19 Har du fullstendig gitt opp Juda? Er din sjel vendt bort fra Sion? Hvorfor har du gitt oss slag som ingen kan helbrede? Vi ventet på fred, men ingen gode ting kom; og på en tid med velstand, men det var bare stor frykt.
53 Men de ville ikke ta imot ham fordi han hadde satt seg for å gå til Jerusalem.
7 På grunn av deg har jeg lidd hån, skam har dekket ansiktet mitt.
25 Men først må han lide mye og bli forkastet av denne generasjonen.
17 Dette var for at det som var talt av profeten Jesaja skulle bli oppfylt:
12 Kom til meg, alle dere som går forbi! Se på meg, og se om det finnes noen smerte som min smerte, som Herren har sendt over meg på sin brennende vredes dag.
19 Han skal ikke strides eller rope, og ingen skal høre hans røst i gatene.
4 Vi blir sett ned på av våre naboer, vi blir latterliggjort og gjort narr av av dem rundt oss.
3 Hvorfor ser du på oss som dyr, uvitende og tåpelige?
1 Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredes ris.
33 Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til yppersteprestene og de skriftlærde; de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene.
34 De skal gjøre narr av ham, spytte på ham, piske ham og drepe ham; men på den tredje dagen skal han stå opp igjen.
41 Alle som går forbi, tar hans eiendeler; han blir gjort til latter av sine naboer.
11 På grunn av alle mine motstandere har jeg blitt en skam for mine naboer; en gjenstand for hånlatter og frykt for mine venner. De som ser meg på gaten, flykter fra meg.
19 Og de skal overgi ham til hedningene for å bli hånet, pisket og korsfestet; og den tredje dagen skal han stå opp igjen fra de døde.
17 slik at det ble oppfylt som var sagt ved profeten Jesaja: Han tok på seg våre plager og bar våre sykdommer.
13 Du har gjort oss til skam for våre naboer, til hån og spott for dem rundt oss.
2 Han skal ikke rope, hans stemme skal ikke være høy: hans ord skal ikke nå til menneskene på gatene.
7 Men nå, Herre, du er vår far; vi er jorden, og du er vår skaper; vi er alle dine henders verk.
12 For våre onde gjerninger øker foran deg, og våre synder vitner mot oss: for våre onde gjerninger er med oss, og vi har kjennskap til våre synder:
41 Jesaja sa dette fordi han så hans herlighet og talte om ham.
14 Jeg har blitt til spott for folket; jeg er deres sang hele dagen.
63 Og mennene som holdt Jesus, hånte ham og slo ham.