Jeremia 15:10
Ulykke meg, min mor, fordi du har født meg, en stridsmann og en trette i hele landet! Jeg har ikke gjort menn til mine kreditorer og jeg skylder ingen, men alle forbanner meg.
Ulykke meg, min mor, fordi du har født meg, en stridsmann og en trette i hele landet! Jeg har ikke gjort menn til mine kreditorer og jeg skylder ingen, men alle forbanner meg.
Ve meg, mor, at du fødte meg, en mann til strid og konflikt for hele jorden! Jeg har ikke lånt ut med rente, og ingen har lånt til meg med rente, likevel forbanner de alle meg.
Ve meg, mor, at du fødte meg – en mann til strid og trette for hele landet! Jeg har ikke lånt ut, og de har ikke lånt til meg, men alle sammen forbanner meg.
Ve meg, mor, at du fødte meg, en mann for strid og konflikt over hele landet! Jeg har verken lånt ut eller lånt, likevel forbanner alle meg.
Ve meg, min mor, for at du fødte meg til å være en mann med strid og konflikt for hele landet. Jeg har verken lånt eller tatt noe fra dem, men alle forbanner meg.
Ve meg, min mor, at du har født meg, en mann med strid og krangel for hele jorden! Jeg har verken lånt dem, eller lånt fra dem, men likevel forbanner de meg.
Ve meg, min mor, at du har født meg til en mann av strid og som en årsak til konflikt for hele jorden! Jeg har hverken lånt ut med renter, eller menn har lånt til meg med renter; likevel forbanner hver og en av dem meg.
Ve meg, mor! At du fødte meg, en mann som alle krangles og strides med overalt i landet. Jeg har ikke lånt ut på rente, og de har ikke lånt til meg på rente, men likevel forbanner alle meg.
Ved meg, min mor, for at du fødte meg som en mann for strid og kamp for hele landet. Jeg har ikke gitt lån, de har ikke lånt meg noe, og likevel forbanner alle meg.
Ve meg, min mor, at du har født meg til en stridens mann og en tvistens mann for hele jorden! Jeg har verken lånt ut eller lånt på rente, men alle forbanner meg.
Ve meg, min mor, at du har født meg til å være en mann av strid og uenighet over hele jorden! Jeg har verken lånt ut med rente eller tatt imot rente, likevel forbanner alle meg.
Ve meg, min mor, at du har født meg til en stridens mann og en tvistens mann for hele jorden! Jeg har verken lånt ut eller lånt på rente, men alle forbanner meg.
Ved meg, mor, fordi du fødte meg, en mann av strid og konflikt i hele landet. Jeg har verken lånt ut eller lånt, men alle forbanner meg.
Woe to me, my mother, that you gave birth to me—a man of strife and contention to the whole land! I have neither lent nor borrowed, yet everyone curses me.
Ve meg, min mor, for at du fødte meg, en mann som strides og krangler med hele jorden. Jeg har verken lånt ut eller tatt opp lån, likevel forbanner alle meg.
Vee mig, min Moder! at du fødte mig, en Mand, mod hvem alt Landet kiver og trætter; jeg haver ikke sat paa Aager, og de have ikke sat paa Aager hos mig, dog forbander Enhver mig.
Woe is me, my mother, that thou hast borne me a man of strife and a man of contention to the whole earth! I have neither lent on usury, nor men have lent to me on usury; yet every one of them doth curse me.
Ve meg, min mor, at du har født meg, en mann av strid og en mann av krangel for hele jorden! Jeg har verken lånt for renter, og ingen har lånt meg for renter, men likevel forbanner alle meg.
Woe is me, my mother, that you have borne me a man of strife and a man of contention to the whole earth! I have neither lent on interest, nor men have lent to me on interest; yet every one of them curses me.
Woe is me, my mother, that thou hast borne me a man of strife and a man of contention to the whole earth! I have neither lent on usury, nor men have lent to me on usury; yet every one of them doth curse me.
Ve meg, mor, at du har født meg til en stridens mann og en trettefører for hele jorden! Jeg har ikke lånt ut, og ingen har lånt meg; likevel forbanner alle meg.
Ve meg, min mor, at du har født meg som en mann av strid og trette for hele landet. Jeg har verken lånt ut eller fått lån, likevel forbanner alle meg.
Ve meg, mor, at du har født meg til en mann av strid og en mann av dissens for hele jorden! Jeg har ikke lånt, og ingen har lånt av meg; likevel forbanner alle meg.
Woe{H188} is me, my mother,{H517} that thou hast borne{H3205} me a man{H376} of strife{H7379} and a man{H376} of contention{H4066} to the whole earth!{H776} I have not lent,{H5383} neither have men lent{H5383} to me; [yet] every one of them doth curse{H7043} me.
Woe{H188} is me, my mother{H517}, that thou hast borne{H3205}{(H8804)} me a man{H376} of strife{H7379} and a man{H376} of contention{H4066} to the whole earth{H776}! I have neither lent on usury{H5383}{(H8804)}, nor men have lent to me on usury{H5383}{(H8804)}; yet every one of them doth curse{H7043}{(H8764)} me.
O mother, alas that euer thou dydest beare me, an enemie and hated of the whole londe: Though I neuer lente ner receaued vpon vsury, yet euery man speake euell vpon me.
Wo is mee, my mother, that thou hast borne mee, a contentious man, and a man that striueth with the whole earth I haue neither lent on vsury, nor men haue lent vnto me on vsurie: yet euery one doeth curse me.
O mother, alas that thou euer didst beare me, a brawler and rebuker of the whole lande: though I neuer lent nor receaued vpon vsurie, yet all men speake euyll vpon me.
¶ Woe is me, my mother, that thou hast borne me a man of strife and a man of contention to the whole earth! I have neither lent on usury, nor men have lent to me on usury; [yet] every one of them doth curse me.
Woe is me, my mother, that you have borne me a man of strife and a man of contention to the whole earth! I have not lent, neither have men lent to me; [yet] everyone of them does curse me.
Wo to me, my mother, For thou hast borne me a man of strife, And a man of contention to all the land, I have not lent on usury, Nor have they lent on usury to me -- All of them are reviling me.
Woe is me, my mother, that thou hast borne me a man of strife and a man of contention to the whole earth! I have not lent, neither have men lent to me; `yet' every one of them doth curse me.
Woe is me, my mother, that thou hast borne me a man of strife and a man of contention to the whole earth! I have not lent, neither have men lent to me; [yet] every one of them doth curse me.
Woe is me, my mother, that you have borne me a man of strife and a man of contention to the whole earth! I have not lent, neither have men lent to me; [yet] everyone of them does curse me.
Jeremiah Complains about His Lot and The Lord Responds I said,“Oh, mother, how I regret that you ever gave birth to me! I am always starting arguments and quarrels with the people of this land. I have not lent money to anyone and I have not borrowed from anyone. Yet all of these people are treating me with contempt.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Smerte er min for jeg er såret! mitt sår kan ikke bli helbredet; og jeg sa, min sykdom er grusom, jeg kan ikke bli kvitt den.
20 Mitt telt er revet ned, og alle mine snorer er brutt: mine barn har forlatt meg, og de er ikke: det er ingen igjen til å hjelpe med å sette opp teltet mitt og henge opp gardinene.
14 Forbannet være den dag jeg ble født: La det ikke være noen velsignelse på den dag min mor fødte meg.
15 Forbannet være den mann som fortalte min far og sa: Du har fått en sønn, og gledet ham storlig.
5 Sorg er min fordi jeg er fremmed i Mesjek, og bor i teltene til Kedar.
10 Forbannet er den som sier til en far, Hva er det du avler? eller til en kvinne, Hva føder du?
18 Hvorfor fikk du meg til å forlate min mors liv? Det hadde vært bedre for meg å ånde ut, og for ikke noe øye å ha sett meg,
19 Og for at jeg skulle vært som om jeg ikke hadde vært; tatt fra min mors liv rett til mitt siste hvilested.
9 Mor til syv har mistet sin styrke; hennes ånd er borte, hennes sol er gått ned mens det ennå er dag; hun er blitt til skamme og overvunnet; og de som er igjen vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
11 Mens de sukker dypt, leter alle hennes folk etter brød; de har gitt sine ønskede ting for mat til å gi dem liv: se, Herre, og ta notis; for hun har blitt en skammelig ting.
12 Kom til meg, alle dere som går forbi! Se på meg, og se om det finnes noen smerte som min smerte, som Herren har sendt over meg på sin brennende vredes dag.
13 Fra det høye har han sendt ild inn i mine bein, og den har overvunnet dem: hans nett er strakt ut for mine føtter, jeg er vendt tilbake av ham; han har gjort meg til en øde og svak person hele dagen.
17 Fordi han ikke drepte meg før jeg ble født: så min mors liv ville vært min grav, og hun ville vært med barn for alltid.
18 Hvorfor kom jeg ut av min mors liv for å se smerte og sorg, så mine dager skulle ende i skam?
3 Du sa: Ve meg! For Herren har gitt meg sorg i tillegg til min smerte; jeg er trett av lyden av min sorg, og jeg får ingen hvile.
20 Se, Herre, for jeg er i nød; de innerste delene av kroppen min er dypt beveget; hjertet mitt er vendt i meg; for jeg har vært ukontrollert: ute blir barna lagt for sverdet, og i huset er det død.
21 Hør min sorgens stemme; jeg har ingen trøster; alle mine fiender har hørt om mine problemer, de er glade fordi du har gjort det: la skjebnens dag komme når de skal være som meg.
10 For den holdt ikke livets dører lukket, slik at vanskeligheter kunne vært skjult for mine øyne.
14 Min oppførsel var som om det hadde vært min venn eller min bror: jeg var lut i sorg som en morløs.
15 Men de glede seg over min ulykke, og samlet seg mot meg, ja, foraktelige mennesker samlet seg mot meg uten min viten; de sluttet aldri å såre meg.
1 Dette er Herrens ord: Hvor er dokumentet jeg ga din mor da jeg sendte henne bort? Til hvilken av mine kreditorer ga jeg deg som betaling? Det var på grunn av deres synder at dere ble gitt i andres hender, og for deres ondskap ble deres mor sendt bort.
19 Disse to ting har kommet over deg; hvem vil gråte for deg? Ødeleggelse og ruin; død fra mangel på mat, og fra sverdet; hvordan kan du bli trøstet?
15 Herren har gjort narr av alle mine krigere i meg, han har samlet menn mot meg for å sende ødeleggelse på mine unge menn: jomfrudatteren Juda har blitt knust som druer under Herrens føtter.
16 For disse tingene gråter jeg; øynene mine strømmer med vann; for trøsteren som kunne gi meg nytt liv er langt fra meg: mine barn er blitt lagt øde, fordi fienden er sterk.
15 Hvorfor roper du etter hjelp på grunn av din skade? For din smerte kan aldri tas bort: fordi ditt onde var så stort og dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.
3 Ti ganger har dere hånet meg; dere føler ingen skam over å gjøre meg urett.
11 Det finnes en generasjon som forbanner sine fedre og ikke velsigner sine mødre.
1 Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredes ris.
7 Da vil han si under ed: Jeg vil ikke være en hjelper, for i mitt hus er det verken brød eller klær: Jeg vil ikke la dere gjøre meg til hersker over folket.
8 For hver gang jeg taler, er det et rop om hjelp; jeg roper med høy røst om vold og ødeleggelse. For Herrens ord har blitt til skam for meg og en årsak til latter hele dagen.
18 Hvorfor er min smerte uendelig og mitt sår uten håp om å bli helbredet? Ulykke meg, for du er som en strøm som gir falskt håp og som vann som ikke er pålitelig.
3 Av denne grunn er jeg full av bitter sorg; smerter som fødselssmerter har kommet over meg: Jeg er bøyd ned av sorgen over det jeg hører; jeg er sjokkert over det jeg ser.
10 Selv jeg og mine tjenere har tatt renter for pengene og kornet vi har gitt dem. Så nå, la oss opphøre med dette.
13 Fødselssmerter kommer over ham: han er en uforstandig sønn, for nå er det ikke rett tidspunktet for ham å bli værende når barn skal fødes.
10 Mitt liv fortsetter i sorg, og mine år i gråt; min styrke svikter på grunn av min synd, og mine ben er svekket.
12 For det var ikke min fiende som talte ondt om meg; det ville ikke vært en sorg for meg; det var ikke en utenfor min vennskapskrets som reiste seg mot meg, ellers ville jeg skjult meg fra ham.
8 Jeg har blitt fremmed for mine brødre, som en utlending for min mors barn.
2 Han sa til sin mor: De tusen hundre sekel sølv som ble tatt fra deg, og som du tok ed på og sa i mitt nærvær, jeg har gitt dette sølv til Herren for meg selv, for å lage et utskåret bilde og et støpt bilde: Se, jeg har sølvet, for jeg tok det. Nå vil jeg gi det tilbake til deg. Og hans mor sa: Måtte Herrens velsignelse være over min sønn.
25 Har jeg ikke grått for de knuste? Var ikke min sjel trist for den som var i nød?
13 Da sa moren hans, Må den forbannelsen komme over meg, min sønn; bare gjør som jeg sier, og gå og hent dem til meg.
13 Må ulykke komme over dem! for de har gått langt bort fra meg; og ødeleggelse, for de har syndet mot meg; jeg var klar til å redde dem, men de talte falskt om meg.
2 Om bare jeg hadde et hvilested i villmarken for reisende, så jeg kunne dra bort, langt fra mitt folk! For de er alle falske, en bande av svikefulle menn.
19 Har du fullstendig gitt opp Juda? Er din sjel vendt bort fra Sion? Hvorfor har du gitt oss slag som ingen kan helbrede? Vi ventet på fred, men ingen gode ting kom; og på en tid med velstand, men det var bare stor frykt.
1 Jeg er i sorg! For jeg er som når de har samlet inn sommerfruktene, som de siste druene: det er ingenting å spise, ikke engang en tidlig fiken etter min lengsel.
31 En røst har kommet til mine ører som stemmen til en kvinne med fødselssmerter, smerten til en som gir liv til sitt første barn, stemmen til Sions datter, som kjemper for å puste, som rekker ut hendene og sier: Nå er sorgen min! for styrken har forlatt meg for dem som tar liv.
17 På grunn av dette vil Herren ikke ha glede i deres unge menn, og ingen medlidenhet med deres enker og barn uten fedre: for de er alle Guds hatere og ondegjørere, og dumme ord kommer fra hver munn. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, hans hånd er fortsatt utstrakt.
30 (For jeg lot ikke min munn gi etter for synd, ved å legge en forbannelse over hans liv;)
4 Derfor har jeg sagt: Vend dine øyne bort fra meg i min bitre gråt; jeg vil ikke bli trøstet over ødeleggelsen av min datters folk.
20 Mitt hjerte er knust av fornærmelser, jeg er full av sorg; jeg søkte noen til å ha medlidenhet med meg, men fant ingen; jeg hadde ingen til å trøste meg.