Jesaja 42:11
La ørkenen og dens byer løfte opp sine røster, landsbyene hvor Kedar bor; la dem som bor på Sela synge, la dem rope fra fjelltoppene.
La ørkenen og dens byer løfte opp sine røster, landsbyene hvor Kedar bor; la dem som bor på Sela synge, la dem rope fra fjelltoppene.
La ørkenen og byene der løfte røsten, landsbyene hvor Kedar bor. La de som bor på klippen synge, la dem rope fra fjelltoppene.
Ørkenen og byene der skal stemme i, landsbyene der Kedar bor. De som bor i Sela, skal juble; fra fjelltoppene skal de rope høyt.
Ørkenen og dens byer skal løfte røsten, landsbyene der Kedar bor. De som bor i Sela, skal juble; fra fjelltoppene skal de rope høyt.
Ørkenen og dens byer skal løfte stemmene, førene som bor i Kedar. De som bor på fjellene skal juble av glede, fra fjelltoppene skal de rope høyt.
La ørkenen og dens byer løfte sin stemme, landsbyene der Kedar bor, la klippens innbyggere synge, la dem rope fra fjellets topp.
La ørkenen og byene heve sin stemme, landsbyene hvor Kedar bor: la innbyggerne av klippene synge, og la dem rope fra toppen av fjellene.
Ørkenen og dens byer skal løfte stemmen, også byene der Kedar bor; de som bor på klippen skal juble, de skal rope fra fjelltoppene.
Ødemarken og dens byer skal løfte røsten, boplassene hvor Kedar bor. De som bor på fjellet skal juble, og de skal rope fra fjelletopper.
La ødemarken og dens byer heve sin røst, landsbyene som Kedar bor i: la de som bor på klippen synge, la dem rope fra fjelltoppene.
La ørkenen og dens byer løfte sin røst, og landsbyene i Kedar; la de som bor på fjellene synge, og la dem rope fra fjelltopper.
La ødemarken og dens byer heve sin røst, landsbyene som Kedar bor i: la de som bor på klippen synge, la dem rope fra fjelltoppene.
Ørkenen og dens byer skal løfte sin røst, bosetningene der Kedar bor. De som bor på klippen, skal rope av glede, og fra fjellenes topp skal de rope.
Let the wilderness and its cities lift up their voices, along with the villages where Kedar lives. Let the inhabitants of the rock sing for joy; let them shout from the top of the mountains.
Ørkenen og dens byer skal løfte sin røst, landsbyene der Kedar bor. De som bor i Sela skal juble, de skal rope fra fjelltoppene.
Ørken og dens Stæder skulle opløfte (Røsten, ja) Byer, som Kedar beboer; de skulle synge (med Fryd), som boe paa en Klippe, de skulle raabe fra Bjergenes Top.
Let the wilderness and the cities thereof lift up their voice, the villages that Kedar doth inhabit: let the inhabitants of the rock sing, let them shout from the top of the mountains.
La ørkenen og dens byer løfte røsten, landsbyene hvor Kedar bor; la Sela-invånerne synge, la dem rope fra fjelltoppene.
Let the wilderness and its cities lift up their voice, the villages that Kedar inhabits: let the inhabitants of the rock sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the wilderness and the cities thereof lift up their voice, the villages that Kedar doth inhabit: let the inhabitants of the rock sing, let them shout from the top of the mountains.
Ødemarken og dens byer skal løfte røsten, byene som Kedar bor i. Innbyggerne i Sela skal synge, fra fjellenes topper roper de.
La ørkenen og dens byer løfte opp sin røst, de landsbyene som Kedar bebor; la Sela's innbyggere synge, la dem rope fra fjelltoppene.
La ødelandet og dets flokker gledes, la teltsirkler av Kedar juble; la folket i steinlandene rope av glede, fra fjellten toppen la dem lyde en gledessang.
Let the wilderness and the cities thereof lift up [their voice], the villages that Kedar doth inhabit; let the inhabitants of Sela sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the wilderness and the cities thereof lift up their voice, the villages that Kedar doth inhabit: let the inhabitants of the rock sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the wildernes with hir cities lift vp hir voyce, the townes also that be in Cedar. Let them be glad that syt vpon rockes of stone, and let them crie downe from the hie mountaynes:
Let the wildernesse and the cities thereof lift vp their voyce, the townes that Kedar doeth inhabite: let the inhabitants of the rocks sing: let them shoute from the toppe of the mountaines.
Let the wildernesse with the cities lift vp her voyce, the townes also that they of Cedar dwell in: let them be glad that sit vpon rockes of stone, and let them crye downe from the high mountaines,
Let the wilderness and the cities thereof lift up [their voice], the villages [that] Kedar doth inhabit: let the inhabitants of the rock sing, let them shout from the top of the mountains.
The wilderness and its cities do lift up `the voice', The villages Kedar doth inhabit, Sing do the inhabitants of Sela, From the top of mountains they cry.
Let the wilderness and the cities thereof lift up `their voice', the villages that Kedar doth inhabit; let the inhabitants of Sela sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the wilderness and the cities thereof lift up [their voice], the villages that Kedar doth inhabit; let the inhabitants of Sela sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the waste land and its flocks be glad, the tent-circles of Kedar; let the people of the rock give a glad cry, from the top of the mountains let them make a sound of joy.
Let the wilderness and its cities raise their voices, with the villages that Kedar inhabits. Let the inhabitants of Sela sing. Let them shout from the top of the mountains!
Let the wilderness and its cities shout out, the towns where the nomads of Kedar live! Let the residents of Sela shout joyfully; let them shout loudly from the mountaintops.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12La dem gi ære til Herren, og kunngjøre hans pris på øyene.
10Syng en ny sang for Herren, og hans pris fra jordens ende; dere som ferdes på havet og det som er der, kystlandene og deres innbyggere.
14De skal løfte opp sine røster, de skal rope; for Herrens majestet skal de rope høyt fra havet.
1Ørkenen og det tørre land skal glede seg, og ørkenen skal juble og blomstre som en rose.
2Den skal blomstre rikelig og juble med glede og sang. Libanons herlighet skal bli gitt til den, Karmels og Sharons prakt: de skal se Herrens herlighet, vår Guds prakt.
13Syng, himler, og vær glad, jord, bryt ut i jubel, fjell, for Herren har trøstet sitt folk, og vil ha medfølelse med de som er plaget.
8Herrens røst ryster ørkenen. Herren ryster Kadesjs ørken.
32Syng for Gud, alle jordens riker! Syng lovsang til Herren! Sela.
12Ødemarkens beitemarker flyter over, og åsene kler seg i jubel.
32La havet bruse, og alt som er i det; La marka glede seg, og alt som er på den.
14mot alle høye fjell, mot alle opphøyde åser,
11La himmelen glede seg, og jorden fryde seg. La havet bruse, og alt som fyller det!
12La marken og alt som er på den juble! Da skal alle trærne i skogen rope av glede
7Hele jorden er i ro og stillhet, de bryter ut i sang.
6De bor i skremmende daler, og i hull i jorden og fjellet.
11La Sions berg glede seg! La Judas døtre fryde seg, for dine dommers skyld.
11Syng lovsang til Herren som bor på Sion, og forkynn blant folkene hva han har gjort.
23Syng, du himmel, for Herren har gjort det; rop av fryd, dere jordens dyp; bryt ut i sang, dere fjell, du skog og hvert tre der; for Herren har gjenløst Jakob, og vil herliggjøre seg i Israel.
29Dere skal ha en sang som på natten når en hellig fest holdes; og hjertets glede, som når en går med fløyte for å komme til Herrens fjell, til Israels Klippe.
6Dere fjell, at dere hoppet som værer; dere små hauger, som lam?
7La havet bruse med alt som fyller det; verden og alle som bor i den.
8La elvene klappe i hendene. La fjellene synge av glede sammen.
12For dere skal gå ut med glede, og bli ført fram i fred; fjellene og haugene skal juble foran dere, og alle trærne på marken skal klappe i hendene.
11Langt fra bueskytternes støy, ved vannkildene, der skal de beskrive Yahwehs rettferdige gjerninger, ja, hans rettferdige styre i Israel. Da gikk Yahwehs folk ned til portene.
9Fjell og alle åser; frukttrær og alle sedrer;
21for å gå inn i kløftene i fjellet og sprekker i steinmassene for Herrens redsler og for hans herlighets prakt, når han reiser seg for å ryste jorden med makt.
7Alle Kedars flokker skal samles hos deg, Nebajots værer skal tjene deg; de skal bli tatt imot på mitt alter, og jeg vil herliggjøre mitt herlige hus.
11Jeg vil gjøre alle mine fjell til veier, og mine veier skal bli opphøyet.
4Rop av glede til Jahve, hele jorden! Bryt ut i jubel, syng lovsanger!
3For Yahweh har trøstet Sion; han har trøstet alle hennes øde steder og gjort hennes ørken som Eden, og hennes villmark som Yahwehs hage. Der skal det finnes glede og fryd, takksigelse og sangens stemme.
10Gå gjennom, gå gjennom portene; forbered veien for folket; bygg opp den høyreise veien, fjern steinene; løft et banner for folkene.
3Hør, dere konger; lytt, dere fyrster; jeg, ja, jeg vil synge for Yahweh; jeg vil synge lovsang til Yahweh, Israels Gud.
4Yahweh, da du dro ut fra Seir, da du marsjerte fra Edoms marker, skalv jorden, himmelen dryppet, ja, skyene dryppet vann.
28Om Kedar og om rikene i Hazar, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, slo. Så sier Herren: Reis deg, dra opp til Kedar, og ødelegg barna fra øst.
28Dere innbyggere i Moab, forlat byene, og bo i klippen; og vær som duen som bygger sitt rede over avgrunnens munn.
12Både unge menn og jomfruer; gamle og barn:
10For fjellene vil jeg stemme i gråt og klage, og for ødemarkens beitemarker en sorg, fordi de er brent opp, så ingen går forbi; heller ikke kan man høre dyrenes stemme; både himmelens fugler og dyrene har flyktet bort.
5Ve meg, at jeg bor i Mesjek, og at jeg lever blant Kedars telt!
9Bryt ut i jubel, syng sammen, dere ødelagte steder av Jerusalem; for Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
10Dra over til øyene i Kittim og se; og send til Kedar, og vurder nøye; og se om det har vært noe slikt.
2La Israel glede seg i han som skapte dem. La Sions barn juble i sin Konge.
4Fjellene hoppet som værer, de små haugene som lam.
6Rop høyt og juble, du som bor på Sion; for stor er Israels Hellige midt iblant dere!"
3En røst roper: I ørkenen, forbered Herrens vei; gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud.
19Til deg roper jeg, Herre, for ilden har fortært markens beite, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
30Derfor skal du profetere mot dem alle disse ordene, og si til dem, Herren skal brøle fra det høye, og tale fra sin hellige bolig; han skal brøle mektig mot sin fold; han skal rope som de som tråkker druer, mot alle jordens innbyggere.
2Fra jordens ende vil jeg rope til deg, når hjertet mitt er overveldet. Led meg til klippen som er høyere enn meg.
2Syng for hans navns herlighet! Gi ham ære og lov!
15med det fremste fra eldgamle fjell, med kostbare ting fra evige høyder,
4derfor, dere fjell i Israel, hør Herrens ord: Så sier Herren Gud til fjellene og til høydene, til bekkene og til dalene, til de øde områdene og til byene som er forlatt, som er blitt et bytte og til spott for resten av nasjonene rundt omkring;