Jesaia 57:11
Hvem har du vært redd for og fryktet, siden du lyver og ikke husker meg? Du har ikke tenkt på det i ditt hjerte. Har ikke jeg vært stille, endog fra gamle dager, og du fryktet meg ikke?
Hvem har du vært redd for og fryktet, siden du lyver og ikke husker meg? Du har ikke tenkt på det i ditt hjerte. Har ikke jeg vært stille, endog fra gamle dager, og du fryktet meg ikke?
Hvem var det du fryktet og gruet for, siden du løy og ikke husket meg, ikke tok det til hjertet? Har jeg ikke lenge tiet stille, og derfor frykter du meg ikke?
Hvem var det du gruet for og fryktet, siden du løy? Meg kom du ikke i hu, du la meg ikke på hjertet. Var det fordi jeg tidde og holdt meg tilbake så lenge at du ikke frykter meg?
Hvem var det du gruet for og fryktet, siden du løy? Meg husket du ikke og la det ikke på hjertet. Var det fordi jeg tidde, og det lenge, at du ikke fryktet meg?
Hvem fryktet du, så du ble redd og handlet falskt, og glemte meg? Har jeg ikke vært stille, ja, fra gammelt av, at du ikke fryktet meg?
Og for hvem har du vært redd og fryktet, at du har løyet og ikke husket meg, og ikke lagt det på ditt hjerte? Har ikke jeg holdt stillhet, selv fra gammelt av, og du fryktet meg ikke?
Og hvem har du vært redd for eller fryktet, så du har løyet og ikke husket meg, eller lagt det på hjertet? Har jeg ikke vært stille fra gammelt av, og du frykter meg ikke?
For hvem var du så bekymret og redd at du begynte å lyve, og ikke husket meg, eller tok det til ditt hjerte? Var det ikke fordi jeg holdt meg taus, og fra gammel tid, at du ikke fryktet meg?
Hvem fryktet du og reddet deg for, så du kunne lyve og ikke huske meg, og ikke tenke på meg? Var det ikke fordi jeg lenge hadde tiet, at du ikke fryktet meg?
Hvem har du fryktet og vært redd for, siden du har løyet og ikke husket meg eller lagt det til ditt hjerte? Har jeg ikke lenge vært taus, og du fryktet meg ikke?
Mot hvem har du vært redd eller fryktet, så mye at du har løgnet og glemt meg, og ikke tatt det til ditt hjerte? Har jeg ikke vært stille fra eldgamle tider, slik at du ikke frykter meg?
Hvem har du fryktet og vært redd for, siden du har løyet og ikke husket meg eller lagt det til ditt hjerte? Har jeg ikke lenge vært taus, og du fryktet meg ikke?
Hvem fryktet og red du for, siden du ble falsk, men meg husket du ikke, la det ikke på hjertet? Har ikke jeg vært stille lenge, så du ikke fryktet meg?
Whom did you dread and fear, that you have been untruthful, and have not remembered me or taken it to heart? Is it not because I have long been silent that you do not fear me?
Hos hvem er du redd og frykter, siden du er blitt en løgner og ikke har husket meg, ei heller lagt på hjertet? Er det ikke fordi jeg har vært taus og lenge ventet at du ikke frykter meg?
Og for hvem er du bekymret og frygtede du, at du vilde lyve, og kom ikke mig ihu, (og) lagde det ikke paa dit Hjerte? mon (det) ikke (skeer, fordi) jeg tier, og (det) fra fordum (Tid) af, men skulde du ikke frygte mig?
And of whom hast thou been afraid or feared, that thou hast lied, and hast not remembered me, nor laid it to thy heart? have not I held my peace even of old, and thou fearest me not?
Og for hvem har du vært redd eller fryktet, siden du har løyet, og ikke husket meg, heller ikke lagt det på ditt hjerte? Har ikke jeg vært stille i lange tider, og du fryktet meg ikke?
And of whom have you been afraid or feared, that you have lied, and have not remembered me, nor laid it to your heart? Have I not held my peace even of old, and you do not fear me?
And of whom hast thou been afraid or feared, that thou hast lied, and hast not remembered me, nor laid it to thy heart? have not I held my peace even of old, and thou fearest me not?
Hvem har du vært redd for og fryktet slik at du løy og ikke husket meg, og ikke tok det til hjertet? Har jeg ikke tidvis forholdt meg taus, og du frykter meg ikke?
Og for hvem var du redd og fryktet, at du løy, og ikke husket meg, og ikke la det til ditt hjerte? Har jeg ikke vært stille lenge, og du fryktet meg ikke?
Og hvem fryktet du, så du var falsk, og ikke husket meg eller tenkte på det? Har jeg ikke vært stille, holdt meg skjult, og derfor fryktet du meg ikke?
And of whom hast thou been afraid{H1672} and in fear,{H3372} that thou liest,{H3576} and hast not remembered{H2142} me, nor laid{H7760} it to thy heart?{H3820} have not I held my peace{H2814} even of long time,{H5769} and thou fearest{H3372} me not?
And of whom hast thou been afraid{H1672}{(H8804)} or feared{H3372}{(H8799)}, that thou hast lied{H3576}{(H8762)}, and hast not remembered{H2142}{(H8804)} me, nor laid{H7760}{(H8804)} it to thy heart{H3820}? have not I held my peace{H2814}{(H8688)} even of old{H5769}, and thou fearest{H3372}{(H8799)} me not?
For when wilt thou be aba?shed or feare, seinge thou hast broken thy promyse, & remembrest not me, nether hast me in thine hert? Thinkest thou, that I also will holde my peace (as afore tyme) yt thou fearest me not?
And whome diddest thou reuerence or feare, seeing thou hast lyed vnto me, and hast not remembred me, neither set thy minde thereon? is it not because I holde my peace, & that of long time? therefore thou fearest not me.
For whom wylt thou be abashed or feare, seing thou hast broken thy promise, and remembrest not me, neither hast me in thyne heart? Thinkest thou that I also wyll holde my peace as aforetime, that thou fearest me not?
And of whom hast thou been afraid or feared, that thou hast lied, and hast not remembered me, nor laid [it] to thy heart? have not I held my peace even of old, and thou fearest me not?
Of whom have you been afraid and in fear, that you lie, and have not remembered me, nor laid it to your heart? Haven't I held my peace even of long time, and you don't fear me?
And of whom hast thou been afraid and in fear, that thou liest, and hast not remembered me, nor laid it to thy heart? have not I held my peace even of long time, and thou fearest me not?
And of whom hast thou been afraid and in fear, that thou liest, and hast not remembered me, nor laid it to thy heart? have not I held my peace even of long time, and thou fearest me not?
And of whom were you in fear, so that you were false, and did not keep me in mind, or give thought to it? Have I not been quiet, keeping myself secret, and so you were not in fear of me?
"Of whom have you been afraid and in fear, that you lie, and have not remembered me, nor laid it to your heart? Haven't I held my peace even of long time, and you don't fear me?
Whom are you worried about? Whom do you fear, that you would act so deceitfully and not remember me or think about me? Because I have been silent for so long, you are not afraid of me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Jeg, ja jeg er den som trøster dere. Hvem er du, og hvorfor frykter du mennesker som dør, og mennesker som er som gress?
13 Og du har glemt Herren, din skaper, han som spente ut himmelen og grunnla jorden, og du frykter kontinuerlig hver dag for undertrykkerens sinne, som forbereder til ødeleggelse. Men hvor er undertrykkerens sinne?
10 I din store ferd har du slitt deg ut, men sa ikke: 'Det er forgjeves.' Du fant liv i din hånd, derfor ble du ikke syk.
5 Men nå kommer det over deg, og du er trett; det rammer deg, og du er urolig.
6 Er ikke din fromhet din tillit? Din håp er jo integriteten i dine veier.
8 Frykt ikke, og vær ikke redd; har jeg ikke fra den gangen latt deg høre og kunngjort det? Og dere er mine vitner. Er det noen Gud ved siden av meg? Nei, det finnes ingen. En Klippe kjenner jeg ikke.
7 Og du sier: 'Jeg er herskerinne for alltid,' mens du ikke har lagt disse tingene på hjertet, du har ikke husket slutten på det.
12 Jeg vil kunngjøre din rettferdighet og dine gjerninger, men de gagner deg ikke.
57 Du har kommet nær den dagen jeg ropte til deg, du sa: Frykt ikke.
21 Dette gjør du, og jeg forblir taus; du tror at jeg er som deg. Jeg irettesetter deg og stiller det frem for dine øyne.
22 Forstå dette, jeg ber dere, dere som glemmer Gud, for at jeg ikke skal rive i stykker uten noen som redder.
22 Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skjelver dere ikke for mitt ansikt? Jeg som har satt sand som grense for havet, en evig grense som det ikke kan krysse. Bølgene bruser, men de kan ikke overvinne det, de bruser, men de kan ikke gå over det.
4 Ja, du gjør ærbødighet meningsløs, og svekker refleksjonen foran Gud.
7 Du er fryktinngytende, og hvem kan stå foran deg når du er vred?
7 Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, folket som har min lov i sitt hjerte. Frykt ikke menneskets hån, og bli ikke skremt av deres spott.
21 Ta din hånd langt bort fra meg, og la ikke skrekken gjøre meg redd.
11 Skal ikke Hans majestets ærefrykt slå dere med frykt? Og Hans redsler falle over dere?
27 Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett har min Gud oversett?
23 Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din stemme og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
21 Vet dere ikke? Hører dere ikke? Har det ikke blitt kunngjort dere fra begynnelsen? Har dere ikke forstått det siden jordens grunnvoller ble lagt?
6 Ja, når jeg tenker etter, blir jeg skremt, og hele min kropp skjelver av frykt.
20 Hvorfor har du glemt oss for alltid, forlatt oss gjennom lang tid?
10 Du er trygg i din ondskap, du sier: 'Ingen ser meg.' Din visdom og din kunnskap har vendt deg bort, og du sier i ditt hjerte: 'Jeg er, og ingen annen.'
10 Hvem blant dere frykter Herren, som lytter til hans tjeners røst, som vandrer i mørke og ikke har noe lys? Han skal stole på Herrens navn og støtte seg til sin Gud.
5 Der fryktet de en frykt som de ikke kjente, for Gud har spredt knoklene til dem som omringer deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.
7 Frykten for meg skal ikke skremme deg, og min byrde er ikke tung for deg.
8 Sannelig, du har sagt i mine ører, jeg har hørt lyden av dine ord:
17 Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, vi har ikke sviktet din pakt.
25 Dette er din lodd, den delen jeg har målt ut for deg, sier Herren, fordi du har glemt meg, og stoler på løgner.
3 Dine påfunn får folk til å tie, du håner, men ingen skammer seg!
13 Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere sier: 'Hva har vi sagt mot deg?'
21 Sannelig, nå er dere blitt det samme! Dere ser et fall og blir redde.
15 For da kan du løfte ditt ansikt uten flekk, du vil være fast og fryktløs.
10 Det er ingen så dristige at de tør vekke ham; hvem kan stå seg mot meg?
26 Har du ikke hørt at jeg lenge siden planla dette og har bestemt det fra eldgamle dager? Nå har jeg latt det komme, så du kunne gjøre ruiner til bunkesteiner, befestede byer.
17 Du har kastet min sjel bort fra fred, jeg har glemt hva velstand er.
8 Du har ikke hørt, ja, du har ikke visst, ja, fra den tid har ikke ditt øre vært åpent, for jeg visste at du handlet troløst, og fra fødselen har man kalt deg en overtredende.
5 Frykt og beven kommer over meg, og skrekk dekker meg.
21 Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din vei fra din ungdom, å ikke lytte til min røst.
11 Hvem kjenner din vredes kraft? Din harme står jo i samsvar med din frykt.
19 Din ondskap tukter deg, og dine frafall irettesetter deg. Vit og se at det er ondt og bittert, din fravikelse av Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt og regner meg som en fiende?
35 Da kunne jeg tale uten frykt, men jeg er ikke slik inni meg.
27 Hvis det ikke var for fiendens hat, frykter jeg at deres motstandere skal tolke det feil - for at de skal si: Vår hånd er høy, og Jehova har ikke gjort alt dette.
7 Har dere ikke sett et tomt syn og talt en løgnaktig spådom når dere sier: Dette er Herrens ord, og jeg har ikke talt?
11 Vær ikke redd for kongen av Babylon, som dere frykter; vær ikke redd for ham, sier Herren, for Jeg er med dere for å frelse dere og for å befri dere fra hans hånd.
7 Men dere har ikke hørt på meg, - et utsagn fra Herren - så dere provoserer meg til vrede med deres henders gjerninger, til skade for dere.
28 Frykter jeg for all min sorg, jeg vet at Du ikke vil frikjenne meg.
7 Jeg sa: Frykt meg bare, ta imot rettledning, da skal hennes bolig ikke bli ødelagt, alt det jeg har bestemt for henne. Men de reiste seg tidlig, de har fordervet alle sine gjerninger.