Salmenes bok 88:9
Mine øyne har sørget på grunn av lidelse, jeg har kalt på deg, Herre, hele dagen, jeg har strukket ut mine hender mot deg.
Mine øyne har sørget på grunn av lidelse, jeg har kalt på deg, Herre, hele dagen, jeg har strukket ut mine hender mot deg.
Mitt øye tæres av lidelse. HERRE, jeg har daglig ropt til deg, jeg har rakt hendene ut mot deg.
Du har drevet mine kjente bort fra meg, du har gjort meg til en styggedom for dem. Jeg er innestengt og kommer ikke ut.
Du har drevet mine kjenninger bort fra meg; du har gjort meg til en styggedom for dem. Jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
Du har fjernet mine venner langt fra meg; du har gjort meg til en avsky for dem. Jeg er stengt inne og kan ikke komme ut.
Mitt øye er svakt på grunn av nød; Herre, jeg kaller daglig på deg, jeg strekker ut mine hender til deg.
Mine øyne gråter av nød; Herre, jeg kaller på deg hver dag, jeg strekker ut hendene mine mot deg.
Du har fjernet mine bekjente langt fra meg; du har gjort meg avskyelig for dem. Jeg er innestengt og kan ikke komme ut.
Du har fjernet mine nære venner fra meg, gjort meg til en gru for dem. Jeg er innesperret og kan ikke komme ut.
Øynene mine sørger på grunn av lidelse: Herre, jeg har kalt på deg hver dag, jeg har strakt ut mine hender til deg.
Mine øyne sørger av trengsel; HERRE, jeg har kalt til deg hver dag, jeg har strukket ut mine hender til deg.
Øynene mine sørger på grunn av lidelse: Herre, jeg har kalt på deg hver dag, jeg har strakt ut mine hender til deg.
Du har fjernet mine venner fra meg, gjort meg til en avsky for dem. Jeg er stengt inne og kan ikke komme ut.
You have taken my closest friends from me; you have made me a horror to them. I am confined and cannot escape.
Du har fjernet mine nærmeste fra meg, du har gjort meg til en avsky for dem; jeg er innestengt og kan ikke komme ut.
Du skilte mine Kyndinger langt fra mig, du gjorde mig meget vederstyggelig for dem; jeg er indelukket og kan ikke komme ud.
Mine eye mourneth by reason of affliction: LORD, I have called daily upon thee, I have stretched out my hands unto thee.
Mine øyne er trette av lidelse: Herre, jeg har kalt daglig på deg, jeg har strukket ut mine hender til deg.
My eye mourns by reason of affliction; LORD, I have called daily upon you, I have stretched out my hands to you.
Mine eye mourneth by reason of affliction: LORD, I have called daily upon thee, I have stretched out my hands unto thee.
Mine øyne er svake av sorg. Jeg har ropt til deg daglig, Yahweh. Jeg har utbredt mine hender til deg.
Mitt øye svinner bort på grunn av lidelse: Jeg har daglig ropt på deg, Herre; Jeg har bredt ut mine hender til deg.
Mine øyne sløves av sorg: Herre, jeg har ropt til deg hver dag, jeg rekker mine hender ut mot deg.
Mine eye{H5869} wasteth{H1669} away by reason of affliction:{H6040} I have called{H7121} daily{H3117} upon thee, O Jehovah;{H3068} I have spread forth{H7849} my hands{H3709} unto thee.
Mine eye{H5869} mourneth{H1669}{H8804)} by reason of affliction{H6040}: LORD{H3068}, I have called{H7121}{H8804)} daily{H3117} upon thee, I have stretched out{H7849}{H8765)} my hands{H3709} unto thee.
My sight fayleth for very trouble: LORDE, I call daylie vpo the, and stretch out my hondes vnto the.
Mine eye is sorowfull through mine affliction: Lorde, I call dayly vpon thee: I stretch out mine hands vnto thee.
My sight fayleth through my affliction O God: I haue called dayly vpon thee, I haue stretched out mine handes vnto thee.
Mine eye mourneth by reason of affliction: LORD, I have called daily upon thee, I have stretched out my hands unto thee.
My eyes are dim from grief. I have called on you daily, Yahweh. I have spread out my hands to you.
Mine eye wasteth away by reason of affliction: I have called daily upon thee, O Jehovah; I have spread forth my hands unto thee.
Mine eye wasteth away by reason of affliction: I have called daily upon thee, O Jehovah; I have spread forth my hands unto thee.
My eyes are wasting away because of my trouble: Lord, my cry has gone up to you every day, my hands are stretched out to you.
My eyes are dim from grief. I have called on you daily, Yahweh. I have spread out my hands to you.
My eyes grow weak because of oppression. I call out to you, O LORD, all day long; I spread out my hands in prayer to you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 En sang, en salme av Korahs sønner, til lederen, 'Om lidelsens sykdom.' En lærepenge av Heman, esrahitten. Herre, Gud for min frelse, daglig har jeg ropt, nattlig foran deg.
2 Min bønn kommer frem for deg, bøy ditt øre til mitt høye rop.
3 For min sjel er fylt av plager, og mitt liv har nådd til dødsriket.
7 Din vrede har ligget over meg, og med alle dine bølger har du trengt meg ned. Sela.
8 Du har gjort mine bekjente fjerne fra meg, du har gjort meg avskyelig for dem, innesperret - jeg kommer ikke ut.
9 Vær meg nådig, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye, min sjel og min kropp svinner hen av sorg.
10 For mitt liv svinner bort i sorg, og mine år i sukk. Min styrke er forsvunnet på grunn av min misgjerning, og mine ben visner bort.
13 Men jeg har ropt til deg, Herre, og om morgenen kommer min bønn frem for deg.
14 Hvorfor, Herre, har du forkastet min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?
15 Jeg er plaget og døende fra ungdommen, jeg har båret dine redsler - jeg svinner bort.
7 Mine øyne er blitt svake av sorg, de eldes på grunn av alle mine fiender.
7 Mitt øye er svekket av sorg, og alle mine lemmer er som skygger.
3 Vær nådig mot meg, Herre, for jeg roper til deg hele dagen.
15 Mine øyne er alltid vendt til Herren, for han fører mine føtter ut av garnet.
16 Vend deg til meg og vær nådig mot meg, for jeg er ensom og plaget.
6 Jeg har bredt ut mine hender til deg, Min sjel er som et tørstende land for deg. Sela.
8 Til deg, Herre, roper jeg, og til Herren ber jeg om nåde.
3 Jeg har blitt utmattet av å rope, halsen er brent, øynene er brukt opp mens jeg venter på min Gud.
2 I min nød søkte jeg Herren, om natten rakte jeg ut hånden uten stans, min sjel nektet å finne trøst.
6 Jeg er krumbøyd, helt nedbøyd, hele dagen går jeg sørgende.
1 Av David. Til deg, Herre, roper jeg, min klippe, vær ikke stum mot meg! Hvis du tier, blir jeg som dem som går ned i graven.
2 Hør min bønn når jeg roper til deg, når jeg løfter mine hender mot ditt hellige tempel.
16 Mitt ansikt er rødt av gråt, og det er skygge av død over mine øyelokk.
1 En salme av David. Herre, jeg har kalt på Deg, skynd Deg til meg, lytt til min stemme når jeg roper til Deg.
82 Mine øyne er fortært av lengsel etter Ditt ord og sier: 'Når vil Du trøste meg?'
8 Jeg er svak og knust i overmål, jeg roper i hjertets uro.
9 Herre, foran deg er alle mine ønsker, og mine sukk er ikke skjult for deg.
10 Mitt hjerte banker, min kraft har forlatt meg, og lyset i mine øyne, også det er borte fra meg.
13 Vis nåde mot meg, o Jehova, se min lidelse fra de som hater meg, du som løfter meg opp fra dødens porter,
22 Og jeg, jeg sa i min hast: "Jeg er avskåret fra ditt åsyn." Men du hørte min bønns røst, da jeg ropte til deg.
20 Se, Herre, for jeg er i nød. Mine innvoller er opprørt, mitt hjerte er vendt i min indre, for jeg har opprørt svært. Utenfor har sverdet berøvet meg, inne er det som død.
21 De har hørt at jeg sukker, det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de gleder seg over at du har gjort dette. Du har ført inn den dag du har kalt, og de er blitt som meg.
22 La all deres ondskap komme frem for deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er sykt!
9 Jeg sier til Gud, min klippe: 'Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?'
3 Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: 'Hvor er din Gud?'
8 Men til Deg, Herre, min Gud, ser mine øyne; på Deg har jeg satt min lit, la ikke min sjel være uten vern.
14 Som en trane eller en svale klager jeg, jeg sukker som en due, mine øyne svever opp, Herre, nød er over meg, vær min redning.
16 For dette gråter jeg, mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte er en trøster som kunne forfriske min sjel, mine barn er forlatt fordi fienden er blitt mektig.
2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, og om natten, men jeg finner ingen ro.
20 Min tolk er min venn, til Gud løfter jeg mine øyne:
6 Jeg kaller på deg, for du svarer meg, Gud, bøy ditt øre til meg, hør min tale.
1 En instruksjon av David, en bønn når han er i hulen. Min stemme løfter jeg til Herren, jeg roper, min stemme løfter jeg til Herren, jeg ber om nåde.
4 Du har holdt mine øyne våkne, jeg er opprørt og taler ikke.
28 Sørgende går jeg uten solen, jeg står opp i forsamlingen og roper.
12 Hør min bønn, Herre, gi øre til mitt rop, vær ikke taus for mine tårer, for jeg er en fremmed hos deg, en gjest som alle mine fedre.
4 Og jeg sa: Jeg er drevet bort fra dine øyne. (Men jeg vil igjen se mot ditt hellige tempel!)
2 Skjul ikke ditt ansikt for meg på trengselens dag, vend ditt øre til meg, på den dag jeg roper, svar meg snart.
49 Mine øyne renner over, og opphører ikke uten stans,
8 Selv når jeg kaller og roper ut, har han stengt ute min bønn.
17 For jeg er nær til å falle, og min smerte er alltid foran meg.