Salmenes bok 69:3
Jeg har blitt utmattet av å rope, halsen er brent, øynene er brukt opp mens jeg venter på min Gud.
Jeg har blitt utmattet av å rope, halsen er brent, øynene er brukt opp mens jeg venter på min Gud.
Jeg er trett av å rope; halsen er tørr; øynene svikter mens jeg venter på min Gud.
Jeg har sunket ned i dypt søle, og jeg har ikke fotfeste. Jeg er kommet ut på dype vann, strømmen skyller over meg.
Jeg har sunket i dyp gjørme uten fotfeste; jeg er kommet i dypt vann, og strømmen skyller over meg.
Jeg har sunket ned i gjørmen, og vannflommene skyller over meg.
Jeg har skreket meg trett; min strupe er tørket ut; mine øyne svikter mens jeg venter på min Gud.
Jeg er sliten av gråten min; halsen min er tørr; øynene mine svinner mens jeg venter på min Gud.
Jeg er sunket ned i dyp gjørme, hvor det ikke er fast grunn; jeg er kommet inn i dypt vann, og strømmen slår over meg.
Jeg har sunket ned i dypt slam, der det ikke er feste. Jeg har kommet i dype vann, og strømmen skyller over meg.
Jeg er trett av min gråt; halsen min er tørr; øynene mine svikter mens jeg venter på min Gud.
Jeg er utslitt av mitt gråt; min tunge er uttørket, og øynene mine svikter mens jeg venter på min Gud.
Jeg er trett av min gråt; halsen min er tørr; øynene mine svikter mens jeg venter på min Gud.
Jeg har sunket i dyp myr, og det er ingen fast grunn; jeg har kommet inn i dype vann, og strømmen skyller over meg.
I am sinking in deep mire where there is no foothold. I have come into deep waters, and the current has overwhelmed me.
Jeg har sunket ned i dyp myr, og det er ingen fast grunn å stå på. Jeg har kommet til de dype vannene, og strømmen overvelder meg.
Jeg er sunken i dybt (og) skident Dynd, hvor man ei kan staae; jeg er kommen i meget dybt Vand, og Strømmen overskyllede mig.
I am weary of my crying: my throat is dried: mine eyes fail while I wait for my God.
Jeg er trett av å rope, halsen min er tørr. Øynene mine svekkes mens jeg venter på min Gud.
I am weary of my crying; my throat is dry; my eyes fail while I wait for my God.
I am weary of my crying: my throat is dried: mine eyes fail while I wait for my God.
Jeg er utmattet av å gråte. Min strupe er tørr. Mine øyne svikter mens jeg venter på min Gud.
Jeg er utslitt av å gråte; min strupe er tørr; mine øyne svikter mens jeg venter på min Gud.
Jeg er utslitt av å rope, halsen brenner; øynene mine er slitt ut mens jeg venter på min Gud.
I am weary{H3021} with my crying;{H7121} my throat{H1627} is dried:{H2787} Mine eyes{H5869} fail{H3615} while I wait{H3176} for my God.{H430}
I am weary{H3021}{H8804)} of my crying{H7121}{H8800)}: my throat{H1627} is dried{H2787}{H8738)}: mine eyes{H5869} fail{H3615}{H8804)} while I wait{H3176}{H8764)} for my God{H430}.
I am weery of crienge, my throte is drye, my sight fayleth me, for waytinge so longe vpon my God.
I am wearie of crying: my throte is drie: mine eyes faile, whiles I waite for my God.
I am weery of crying, my throte is drye: my syght fayleth me through the long attendaunce that I haue geuen vpon my Lorde.
I am weary of my crying: my throat is dried: mine eyes fail while I wait for my God.
I am weary with my crying. My throat is dry. My eyes fail, looking for my God.
I am weary with my crying; my throat is dried: Mine eyes fail while I wait for my God.
I am weary with my crying; my throat is dried: Mine eyes fail while I wait for my God.
I am tired with my crying; my throat is burning: my eyes are wasted with waiting for my God.
I am weary with my crying. My throat is dry. My eyes fail, looking for my God.
I am exhausted from shouting for help; my throat is sore; my eyes grow tired of looking for my God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Til sangmesteren. På liljene, av David. Frels meg, Gud, for vannet har nådd til sjelen.
2 Jeg har sunket i dyp myr, og det finnes ingen fast grunn, jeg har kommet inn i dypt vann, og flommen oversvømmer meg.
1 Til dirigenten. En instruksjon. Av Korahs sønner. Som en hjort lengter etter bekker med vann, slik lengter min sjel etter deg, Gud.
2 Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg få komme og se Guds ansikt?
3 Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: 'Hvor er din Gud?'
82 Mine øyne er fortært av lengsel etter Ditt ord og sier: 'Når vil Du trøste meg?'
6 Jeg er trett av å sukke. Hele natten gjør jeg min seng våt med tårer, jeg gjennomvåter min seng.
7 Mine øyne er blitt svake av sorg, de eldes på grunn av alle mine fiender.
9 Vær meg nådig, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye, min sjel og min kropp svinner hen av sorg.
10 For mitt liv svinner bort i sorg, og mine år i sukk. Min styrke er forsvunnet på grunn av min misgjerning, og mine ben visner bort.
24 For før min mat kommer mitt sukk, og mine stønn renner som vann.
6 Jeg har bredt ut mine hender til deg, Min sjel er som et tørstende land for deg. Sela.
8 Jeg er svak og knust i overmål, jeg roper i hjertets uro.
9 Herre, foran deg er alle mine ønsker, og mine sukk er ikke skjult for deg.
10 Mitt hjerte banker, min kraft har forlatt meg, og lyset i mine øyne, også det er borte fra meg.
20 Skam har brutt mitt hjerte, og jeg er syk, jeg ser etter noen å sørge med, men det finnes ingen, og etter trøstere, men finner ingen.
1 En salme av David, da han var i Juda ørken. Gud, du er min Gud. Jeg søker deg ivrig, min sjel tørster etter deg, min kropp lengter etter deg, i et land som er tørt og uten vann.
14 Jeg er utøst som vann, alle mine bein løsner, hjertet mitt er som voks, det smelter innvendig.
15 Min kraft er uttørket som et potteskår, og min tunge holder seg til mine gummer.
9 Jeg sier til Gud, min klippe: 'Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?'
1 Til sangmesteren, på `Morgenrødens hind.' – En salme av David. Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt borte fra min frelse, ordene fra min klage.
2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, og om natten, men jeg finner ingen ro.
20 Min tolk er min venn, til Gud løfter jeg mine øyne:
1 Til sangmesteren, for Jedutun. En salme av Asaf. Jeg roper med min stemme til Gud, jeg roper til Gud, og Han har lyttet til meg.
2 I min nød søkte jeg Herren, om natten rakte jeg ut hånden uten stans, min sjel nektet å finne trøst.
9 Mine øyne har sørget på grunn av lidelse, jeg har kalt på deg, Herre, hele dagen, jeg har strukket ut mine hender mot deg.
4 De som hater meg uten grunn, er flere enn hårene på hodet mitt, mektige er mine ødeleggere, mine falske fiender, det jeg ikke har tatt, må jeg gi tilbake.
16 Mitt ansikt er rødt av gråt, og det er skygge av død over mine øyelokk.
1 Til dirigenten, med strengeinstrumenter. Av David. Hør, Gud, mitt høye rop, lytt til min bønn.
7 Og nå, Herre, hva venter jeg på? Mitt håp er i deg.
22 For jeg er fattig og trengende, og mitt hjerte er gjennomboret i min midte.
123 Mine øyne er fortært av lengsel etter Din frelse og etter Dine rettferdige ord.
1 Til korlederen. En salme av David. Jeg har ventet med tålmodighet på Herren, og han bøyde seg mot meg og hørte mitt rop.
1 En salme av David. Herre, jeg har kalt på Deg, skynd Deg til meg, lytt til min stemme når jeg roper til Deg.
5 Ved lyden av mine sukkinger er mine ben klistret til min kropp.
12 Hør min bønn, Herre, gi øre til mitt rop, vær ikke taus for mine tårer, for jeg er en fremmed hos deg, en gjest som alle mine fedre.
6 Lytt til mitt høylytte rop, for jeg er blitt svært nedbrutt; fri meg fra forfølgerne mine, for de er sterkere enn jeg.
4 Og min ånd i meg er blitt svak, I mitt indre er hjertet blitt ensomt.
5 Jeg har ventet på Herren, min sjel har ventet, og jeg har håpet på hans ord.
6 Min sjel lengter etter Herren, mer enn de som vokter etter morgenen, ja, mer enn de som vokter etter morgenen.
14 Som en trane eller en svale klager jeg, jeg sukker som en due, mine øyne svever opp, Herre, nød er over meg, vær min redning.
29 Og jeg er plaget og i smerte, din frelse, Gud, setter meg høyt på fjellet.
16 For dette gråter jeg, mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte er en trøster som kunne forfriske min sjel, mine barn er forlatt fordi fienden er blitt mektig.
17 For jeg er nær til å falle, og min smerte er alltid foran meg.
13 Men jeg, min bønn er til deg, Herre, i en tid med godvilje, Gud, i din store miskunn, svar meg i din sanne frelse.
49 Mine øyne renner over, og opphører ikke uten stans,
12 For onde har omringet meg uten tall, mine misgjerninger har innhentet meg, så jeg ikke kan se. De er flere enn hårene på hodet mitt, og mitt hjerte svikter meg.
19 Hvor lenge vil du ikke se bort fra meg? Du tar ikke pause før jeg svelger min spytt.
1 En instruksjon av David, en bønn når han er i hulen. Min stemme løfter jeg til Herren, jeg roper, min stemme løfter jeg til Herren, jeg ber om nåde.
22 La all deres ondskap komme frem for deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er sykt!