Jobs bok 37:1
Ved dette skjelver mitt hjerte og hopper fra sitt sted.
Ved dette skjelver mitt hjerte og hopper fra sitt sted.
Også av dette skjelver hjertet mitt, det hopper i brystet.
Ja, ved dette skjelver hjertet mitt og vil rive seg løs fra sitt sted.
Ja, over dette skjelver mitt hjerte, det hopper ut av sitt sted.
Også av dette skjelver hjertet mitt.
Ved dette skjelver hjertet mitt og beveger seg fra sitt sted.
Og mitt hjerte skjelver av denne grunn og blir alvorlig forstyrret.
Av dette blir også mitt hjerte opprørt og banker hardt.
Også av dette skjelver hjertet mitt og hopper fra sitt sted.
Ved dette skjelver også mitt hjerte, og blir revet ut av sitt sted.
Ved dette skjelver også mitt hjerte, og det forlater sin plass.
Ved dette skjelver også mitt hjerte, og blir revet ut av sitt sted.
Også derfor skjelver mitt hjerte og springer fra sitt sted.
Indeed, my heart trembles at this and leaps from its place.
Ogsaa for dette maa mit Hjerte forskrækkes og springe af sit Sted.
At this also my heart trembleth, and is moved out of his place.
Også ved dette skjelver mitt hjerte og beveger seg ut av sin plass.
At this also my heart trembles, and is moved out of its place.
At this also my heart trembleth, and is moved out of his place.
Ja, ved dette dirrer mitt hjerte, og det beveger seg ut av sitt sted.
Også skjelver mitt hjerte ved dette, og det beveger seg fra sin plass.
Ja, ved dette skjelver mitt hjerte og slår over sin plass.
På grunn av dette skjelver mitt hjerte; det blir flyttet ut av sitt sted.
Yea, at this my heart trembleth, And is moved out of its place.
At this my hert is astonnied, and moued out of his place.
At this also mine heart is astonied, & is mooued out of his place.
At this also my heart is astonied, and moued out of his place.
¶ At this also my heart trembleth, and is moved out of his place.
"Yes, at this my heart trembles, And is moved out of its place.
Also, at this my heart trembleth, And it moveth from its place.
Yea, at this my heart trembleth, And is moved out of its place.
Yea, at this my heart trembleth, And is moved out of its place.
At this my heart is shaking; it is moved out of its place.
"Yes, at this my heart trembles, and is moved out of its place.
At this also my heart pounds and leaps from its place.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Hør nøye på hans tordnende røst, på den rungende lyden som kommer fra hans munn.
14skrekk grep meg og en skjelvenhet; og alle mine bein skalv.
15En ånd gikk forbi mitt ansikt; hårene på min kropp reiste seg.
4På grunn av fiendens stemme, på grunn av undertrykkelsen av den onde. For de volder meg ulykke, og i sin vrede bærer de nag mot meg.
5Mitt hjerte vrir seg i brystet, dødens redsler har falt over meg.
15Derfor er jeg forferdet for hans ansikt; når jeg tenker på det, reddes jeg for ham.
16For Gud har gjort mitt hjerte mykt, og Den Allmektige har skremt meg.
4Mitt hjerte flakker, redsel overmanner meg. Skumringen som jeg elsket, har blitt til skrekk for meg.
5Se på meg og bli forferdet, og legg hånden på munnen.
6Når jeg tenker på det, blir jeg skrekkslagen, og skjelving griper mitt kjød.
7I min nød ropte jeg til Herren, og skrek til min Gud om hjelp. Fra sitt tempel hørte Han min røst, og mitt skrik kom foran Ham til Hans ører.
16Jeg hørte, og mitt indre skalv, ved lyden dirret mine lepper. Sykdom gikk inn i mine ben, og under meg skalv jeg, jeg vil vente rolig på trengselens dag, når den kommer opp imot folket som angriper oss.
6Han får jorden til å skjelve fra dens sted, og dens søyler skjelver.
8Da skalv og rystet jorden, himmelens grunnvoller skalv, de rystet fordi han var vred.
120Mitt kjød skjelver av redsel for deg, og jeg frykter dine dommer.
7Jord, skjelv for Herrens åsyn, for Jakobs Guds åsyn,
21De skal gå inn i klippehull og fjellkløfter for Herrens fryktelige nærvær og hans storhet i majestet, når han reiser seg for å skremme jorden.
24Jeg så fjellene, og se, de skalv, og alle høydene ristet.
13Derfor vil jeg riste himlene, og jorden vil bevege seg fra sitt sted ved Herren, hærskarenes Guds harme, på dagen for hans brennende vrede.
30Skjelv for hans åsyn, hele jorden. Ja, verden står fast og rokkes ikke.
8For min kropp er fylt med brennende smerte, og ingen del av meg er uskadd.
23For jeg fryktet Gud, ulykker fra Gud vil jeg ikke være i stand til å motstå.
4Min ånd er motløs i meg, mitt hjerte er forferdet i mitt indre.
11Himlens søyler skjelver og forferdes ved hans trussel.
21Da mitt hjerte var bittert og det gjorde vondt i mine nyrer,
18Skyene strømmet ut vann, himlene gav torden, dine piler fløy rundt omkring.
21Ta din hånd bort fra meg, og la ikke din redsel skremme meg.
3Jeg var stum og stille, jeg tidde om det gode, men min smerte ble verre.
20Se, Herre, for jeg er i nød. Mine innvoller er urolige, mitt hjerte er vrengt innvendig fordi jeg har vært svært trassig. Utenfor har sverdet etterlatt seg barnløse familier, inni huset er døden.
25For det jeg fryktet mest, har nådd meg; det jeg var redd for, har hendt meg.
10Herre, all min lengsel ligger foran deg, mine sukk er ikke skjult for deg.
19Mitt indre, mitt indre! Jeg vrir meg i smerte, mitt hjerte bruser inn i meg. Jeg kan ikke tie, for du har hørt, min sjel, lyden av basunen, alarmen om krig.
25Ingenting på jorden er hans like, som er skapt uten frykt.
3Derfor frykter vi ikke om jorden skifter om plass, og fjellene vakler i havets dyp.
4Hans lyn lyser opp verden; jorden ser det og bever.
19Jorden brytes helt i stykker, jorden revner fullstendig, jorden rystes voldsomt.
6Gud er i dens midte, den skal ikke rokkes; Gud skal hjelpe den ved morgengry.
18Jeg sørger over min pine, lyttet til sorgen, men mitt hjerte verker innenfor meg.
4Se på meg, svar meg, Herre min Gud! Gi mine øyne lys, for at jeg ikke skal falle i dødens søvn.
5Fjellene skjelver foran ham, og høydene smelter. Jorden rister for hans åsyn, ja, verden og alle som bor der.
5Så sier Herren: Vi hørte et skremmende rop, frykt og ingen fred.
19I min nidkjærhet, i min veldig vrede, taler jeg: Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
11Tjen Herren med frykt, og fryd dere med beven.
27og mitt hjerte hemmelig ble fristet, og min hånd kyssede min munn,
1Herren er konge; folkeslagene skal skjelve! Han troner over kjerubene, la jorden vakle!
10Jeg er stum, jeg åpner ikke munnen, for det er du som har gjort det.
13for at det skal gripe fatt i jordens kanter og riste de ugudelige ut av den?
34La Ham ta Sin stav bort fra meg, og la ikke Hans redsel skremme meg.
32Han ser på jorden, og den skjelver, han berører fjellene, og de ryker.