Jobs bok 37:1

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Ved dette skjelver mitt hjerte og hopper fra sitt sted.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 19:16 : 16 På den tredje dagen, om morgenen, var det torden og lyn, og en tykk sky lå over fjellet, og lyden av en meget sterk basun hørtes. Hele folket som var i leiren, skjelv av frykt.
  • Job 4:14 : 14 skrekk grep meg og en skjelvenhet; og alle mine bein skalv.
  • Job 21:6 : 6 Når jeg tenker på det, blir jeg skrekkslagen, og skjelving griper mitt kjød.
  • Job 38:1 : 1 Da svarte Herren Job ut fra stormen og sa:
  • Sal 89:7 : 7 For hvem i skyene kan sammenlignes med Herren? Hvem blant Guds sønner er som Herren?
  • Sal 119:120 : 120 Mitt kjød skjelver av redsel for deg, og jeg frykter dine dommer.
  • Jer 5:22 : 22 Frykter dere meg ikke? sier Herren. Skulle dere ikke skjelve for mitt åsyn, jeg som satte sand som grense for havet, et evig vedtak som det ikke kan bryte? Bølgene kan bruse, men de kan ikke overvinne det; de kan tordne, men de kan ikke gå over det.
  • Dan 10:7-8 : 7 Jeg, Daniel, så synet alene, mens de mennene som var med meg ikke så synet. En stor skrekk falt over dem, så de flyktet og gjemte seg. 8 Så jeg ble alene igjen og så denne store visjon. Ingen styrke var tilbake i meg, min farge vendte seg til en dødens blekhet, og jeg hadde ingen kraft igjen.
  • Hab 3:16 : 16 Jeg hørte, og mitt indre skalv, ved lyden dirret mine lepper. Sykdom gikk inn i mine ben, og under meg skalv jeg, jeg vil vente rolig på trengselens dag, når den kommer opp imot folket som angriper oss.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2Hør nøye på hans tordnende røst, på den rungende lyden som kommer fra hans munn.

  • 79%

    14skrekk grep meg og en skjelvenhet; og alle mine bein skalv.

    15En ånd gikk forbi mitt ansikt; hårene på min kropp reiste seg.

  • 78%

    4På grunn av fiendens stemme, på grunn av undertrykkelsen av den onde. For de volder meg ulykke, og i sin vrede bærer de nag mot meg.

    5Mitt hjerte vrir seg i brystet, dødens redsler har falt over meg.

  • 77%

    15Derfor er jeg forferdet for hans ansikt; når jeg tenker på det, reddes jeg for ham.

    16For Gud har gjort mitt hjerte mykt, og Den Allmektige har skremt meg.

  • 4Mitt hjerte flakker, redsel overmanner meg. Skumringen som jeg elsket, har blitt til skrekk for meg.

  • 76%

    5Se på meg og bli forferdet, og legg hånden på munnen.

    6Når jeg tenker på det, blir jeg skrekkslagen, og skjelving griper mitt kjød.

  • 7I min nød ropte jeg til Herren, og skrek til min Gud om hjelp. Fra sitt tempel hørte Han min røst, og mitt skrik kom foran Ham til Hans ører.

  • 16Jeg hørte, og mitt indre skalv, ved lyden dirret mine lepper. Sykdom gikk inn i mine ben, og under meg skalv jeg, jeg vil vente rolig på trengselens dag, når den kommer opp imot folket som angriper oss.

  • 6Han får jorden til å skjelve fra dens sted, og dens søyler skjelver.

  • 8Da skalv og rystet jorden, himmelens grunnvoller skalv, de rystet fordi han var vred.

  • 120Mitt kjød skjelver av redsel for deg, og jeg frykter dine dommer.

  • 7Jord, skjelv for Herrens åsyn, for Jakobs Guds åsyn,

  • 21De skal gå inn i klippehull og fjellkløfter for Herrens fryktelige nærvær og hans storhet i majestet, når han reiser seg for å skremme jorden.

  • 24Jeg så fjellene, og se, de skalv, og alle høydene ristet.

  • 13Derfor vil jeg riste himlene, og jorden vil bevege seg fra sitt sted ved Herren, hærskarenes Guds harme, på dagen for hans brennende vrede.

  • 30Skjelv for hans åsyn, hele jorden. Ja, verden står fast og rokkes ikke.

  • 8For min kropp er fylt med brennende smerte, og ingen del av meg er uskadd.

  • 23For jeg fryktet Gud, ulykker fra Gud vil jeg ikke være i stand til å motstå.

  • 4Min ånd er motløs i meg, mitt hjerte er forferdet i mitt indre.

  • 11Himlens søyler skjelver og forferdes ved hans trussel.

  • 21Da mitt hjerte var bittert og det gjorde vondt i mine nyrer,

  • 18Skyene strømmet ut vann, himlene gav torden, dine piler fløy rundt omkring.

  • 21Ta din hånd bort fra meg, og la ikke din redsel skremme meg.

  • 3Jeg var stum og stille, jeg tidde om det gode, men min smerte ble verre.

  • 20Se, Herre, for jeg er i nød. Mine innvoller er urolige, mitt hjerte er vrengt innvendig fordi jeg har vært svært trassig. Utenfor har sverdet etterlatt seg barnløse familier, inni huset er døden.

  • 25For det jeg fryktet mest, har nådd meg; det jeg var redd for, har hendt meg.

  • 10Herre, all min lengsel ligger foran deg, mine sukk er ikke skjult for deg.

  • 19Mitt indre, mitt indre! Jeg vrir meg i smerte, mitt hjerte bruser inn i meg. Jeg kan ikke tie, for du har hørt, min sjel, lyden av basunen, alarmen om krig.

  • 25Ingenting på jorden er hans like, som er skapt uten frykt.

  • 3Derfor frykter vi ikke om jorden skifter om plass, og fjellene vakler i havets dyp.

  • 4Hans lyn lyser opp verden; jorden ser det og bever.

  • 19Jorden brytes helt i stykker, jorden revner fullstendig, jorden rystes voldsomt.

  • 6Gud er i dens midte, den skal ikke rokkes; Gud skal hjelpe den ved morgengry.

  • 18Jeg sørger over min pine, lyttet til sorgen, men mitt hjerte verker innenfor meg.

  • 4Se på meg, svar meg, Herre min Gud! Gi mine øyne lys, for at jeg ikke skal falle i dødens søvn.

  • 5Fjellene skjelver foran ham, og høydene smelter. Jorden rister for hans åsyn, ja, verden og alle som bor der.

  • 5Så sier Herren: Vi hørte et skremmende rop, frykt og ingen fred.

  • 19I min nidkjærhet, i min veldig vrede, taler jeg: Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.

  • 11Tjen Herren med frykt, og fryd dere med beven.

  • 27og mitt hjerte hemmelig ble fristet, og min hånd kyssede min munn,

  • 1Herren er konge; folkeslagene skal skjelve! Han troner over kjerubene, la jorden vakle!

  • 10Jeg er stum, jeg åpner ikke munnen, for det er du som har gjort det.

  • 13for at det skal gripe fatt i jordens kanter og riste de ugudelige ut av den?

  • 34La Ham ta Sin stav bort fra meg, og la ikke Hans redsel skremme meg.

  • 32Han ser på jorden, og den skjelver, han berører fjellene, og de ryker.