1 Mosebok 49:10
Kongesperret skal ikke vike fra Juda, og ikke herskerstaven fra hans føtter, inntil han kommer som rette er, og folkene skal lyde ham.
Kongesperret skal ikke vike fra Juda, og ikke herskerstaven fra hans føtter, inntil han kommer som rette er, og folkene skal lyde ham.
Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra mellom hans føtter, inntil Silo kommer; og til ham skal folkene samles.
Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra mellom hans føtter, før han kommer som den tilhører; ham skal folkene lyde.
Kongestaven skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra mellom hans føtter, før han som den tilhører, kommer; ham skal folkene lyde.
'Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra hans føtter, inntil Shilo kommer; og folkeslagene skal lyde ham.'
Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra mellom hans føtter, inntil Shiloh kommer, og folkeslagene skal lyde ham.
Scepteret skal ikke vike fra Juda, heller ikke lovgiveren fra hans føtter, før Shiloh kommer; og til ham skal folkene samles.
Scepteren skal ikke vike fra Juda, eller herskerstaven fra hans føtter, før han som har rett til den kommer, og folkeslagene skal samle seg om ham.
Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra hans føtter, inntil han kommer som det tilhører, og folkene skal samles til ham.
Spiraen skal ikke forlate Judah, og en lovgiver skal ikke stige opp fra midt imellom hans føtter før Shiloh kommer; til ham skal folkesamlingen samles.
Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra hans føtter, inntil han kommer som det tilhører, og folkene skal samles til ham.
Spirene skal ikke vike fra Juda, ei heller herskerstaven fra hans føtter, før han som den tilhører, kommer, og folkene følger ham.
'The scepter will not depart from Judah, nor the ruler's staff from between his feet, until he to whom it belongs shall come, and the obedience of the peoples shall be his.'
Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra mellom hans føtter, inntil Shilo kommer, og ham skal folkene lyde.
Der skal ikke vige Spiir fra Juda, og Læremester fra hans Fødder, førend Siloh skal komme, og Folkene skulle hænge ved ham.
The sceptre shall not depart from Judah, nor a lawgiver from between his feet, until Shiloh come; and unto him shall the gathering of the people be.
Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra mellom hans føtter, inntil Shiloh kommer; og til ham skal folkeslagene samles.
The scepter shall not depart from Judah, nor a lawgiver from between his feet, until Shiloh comes; and to him shall the gathering of the people be.
The sceptre shall not depart from Judah, nor a lawgiver from between his feet, until Shiloh come; and unto him shall the gathering of the people be.
Septeret skal ikke vike fra Juda, Heller ikke herskerstaven fra mellom hans føtter, Inntil han kommer som har retten. Til ham skal folkenes lydighet være.
Kongekappen skal ikke vike fra Juda, eller herskerstaven fra mellom hans føtter, til fredsfyrsten kommer, og ham skal folkene lyde.
Kongespiret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra hans føtter, inntil Shiloh kommer; og folkenes lydighet skal være hans.
Myndighetens stav skal ikke tas fra Juda, og han vil ikke være uten en lovgiver, inntil han kommer, han som har retten til det, og folkene vil underkaste seg hans styre.
The sceptre shall not departe from Iuda nor a ruelar from betwene his legges vntill Silo come vnto whome the people shall herken.
The cepter shal not be remoued fro Iuda, ner a master fro his fete, tyll the Worthye come, and vnto him shal the people fall.
The scepter shall not depart from Iudah, nor a Lawegiuer from betweene his feete, vntill Shiloh come, and the people shall be gathered vnto him.
The scepter shal not depart from Iuda, and a law geuer from betweene his feete, vntyll Silo come: And vnto hym shall the gatheryng of the people be.
The sceptre shall not depart from Judah, nor a lawgiver from between his feet, until Shiloh come; and unto him [shall] the gathering of the people [be].
The scepter will not depart from Judah, Nor the ruler's staff from between his feet, Until he comes to whom it belongs. To him will the obedience of the peoples be.
The sceptre turneth not aside from Judah, And a lawgiver from between his feet, Till his Seed come; And his `is' the obedience of peoples.
The sceptre shall not depart from Judah, Nor the ruler's staff from between his feet, Until Shiloh come: And unto him shall the obedience of the peoples be.
The sceptre shall not depart from Judah, Nor the ruler's staff from between his feet, Until Shiloh come; And unto him shall the obedience of the peoples be.
The rod of authority will not be taken from Judah, and he will not be without a law-giver, till he comes who has the right to it, and the peoples will put themselves under his rule.
The scepter will not depart from Judah, nor the ruler's staff from between his feet, until he comes to whom it belongs. To him will the obedience of the peoples be.
The scepter will not depart from Judah, nor the ruler’s staff from between his feet, until he comes to whom it belongs; the nations will obey him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Juda, dine brødre skal prise deg; din hånd skal være på dine fienders nakke, din fars sønner skal bøye seg for deg.
9En ung løve er Juda. Fra byttet er du steget opp, min sønn; han slår seg ned, bøyer seg, som en løve, og som en løvinne - hvem skal få ham til å reise seg?
17Jeg ser ham, men ikke nå; jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne skal stige opp fra Jakob, et septer skal reise seg fra Israel og knuse Moabs kanter og tilintetgjøre alle opprørere.
11Han binder sitt esel til vinranken og sitt eselføl til den edle rotranke. Han vasker sin drakt i vin, og sin kledning i drueblod.
1Men du, Betlehem Efrata, som er liten blant Judas slekter, fra deg skal det komme en som skal herske over Israel, og hans opphav er fra gammelt av, fra evighetens dager.
2Derfor skal han gi dem opp inntil den tid da hun som skal føde, har født. Da skal resten av hans brødre vende tilbake til Israels barn.
3Han skal stå og vokte sin flokk i Herrens kraft, i sin Guds navns herlighet. Og de skal bo trygt, for nå skal han være stor til jordens ytterste grenser.
4Dette skal være vår fred: Når assyreren invaderer vårt land og tramper i våre palasser, da vil vi sette mot ham sju hyrder og åtte ledere av menn.
7Om Juda sa han: Hør, Herre, Judas røst og før ham til sitt folk. Med sine hender kjemper han for seg selv, og være hans hjelp mot hans fiender.
2Juda var nemlig mektigere enn sine brødre, og fra ham kom herskeren, men førstefødselsretten var Josefs.
5Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil vekke opp en rettferdig spirer for David. Han skal regjere som konge og handle med visdom og gjennomføre rett og rettferdighet i landet.
16Dan skal dømme sitt folk, som en av Israels stammer.
4Han skal ikke bli svak eller overvunnet før han har grunnlagt rettferdighet på jorden. På hans lov venter øyene med lengsel.
24Folket står opp som en ung løve, reiser seg som en voksen løve. Det legger seg ikke før det har spist byttet og drukket de stakkars' blod.»
9Jeg vil føre frem av Jakobs ætt og en arving fra Juda til å eie mine fjell. Mine utvalgte skal eie det, og mine tjenere skal bo der.
1En kvist skal skyte opp fra Isais stubb, en grein fra hans røtter skal bære frukt.
19Fra Jakob kommer en hersker, han skal utrydde de som unnslipper fra byen.
36En gang for alle har jeg sverget ved min hellighet at jeg ikke vil lyve for David.
20Men Juda skal bestå for evig, og Jerusalem fra slekt til slekt.
17Han har kastet lodd for dem, og hans hånd har målt opp landet til dem med målesnor. For evig og alltid skal de eie det, fra slekt til slekt skal de bo der.
8Gud har talt i sin hellighet: Jeg vil juble, jeg vil dele ut Sikem, og måle opp Sukkots dal.
17For så sier Herren: Det skal aldri mangle en mann av Davids ætt som sitter på tronen over Israels hus.
18så skal jeg grunnfeste ditt kongerikes trone, slik jeg lovet din far David, at det alltid skal være en som hersker i Israel av ditt hus.
24Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én hyrde. De skal følge Mine forskrifter og nøye holde Mine lover.
25De skal bo i det landet Jeg gav til Min tjener Jakob, der deres fedre bodde. De skal bo i det, de og deres barn og barnebarn for evig, og Min tjener David skal være deres fyrste for evig.
2Herren vil sende ut din mektige stav fra Sion. Hersk midt blant dine fiender!
24Men hans bue holdt seg sterk, og hans armer ble styrket av Jakobs Mektige, ved Hyrden, Israels stein.
7For at dine kjære kan bli frelst, frels med din høyre hånd og svar meg.
10På den dag skal Isais rot stå som et banner for folkene; til ham skal nasjonene søke, og hans hvilested skal være herlighet.
4Fra Juda skal hjørnestenen komme, fra ham teltpluggen, fra ham krigsbuen, og fra ham skal enhver hersker utgå sammen.
21Frelsere skal stige opp på Sions berg for å dømme Esaus fjell, og kongedømmet skal tilhøre Herren.
24Skal bytte tas fra en helt, eller kan de rettferdiges fanger reddes?
7Alle folk skal tjene ham, hans sønn og hans sønnesønn, inntil også tiden for hans land kommer, når mange folk og store konger skal gjøre ham til tjener.
18Fyrsten skal ikke ta noe fra folkets arv og tvinge dem bort fra deres eiendom. Bare fra sin egen arv skal han gi sine sønner, så mitt folk ikke skal bli spredt fra sin eiendom.
8Han skal herske fra hav til hav, og fra elven til jordens ender.
9«Fra fjellenes topper ser jeg ham, og fra høydene skimter jeg ham: Se, et folk som skal bo avsondret og ikke skal regnes blant hedningene.»
7Og jeg vil gjøre de haltende til en rest og de bortdrevne til et sterkt folk. Herren skal regjere over dem på Sions berg fra nå av og til evig tid.
8Din hånd skal løftes over dine fiender, og alle dine motstandere skal bli utryddet.
7Herren har sendt et ord mot Jakob, og det har falt over Israel.
26Din fars velsignelser har bakset seg over mine forfedres velsignelser til høydene på de evige høyder. De skal komme over Josefs hode og over hans panne, som var herskeren blant sine brødre.
7Herren skal frelse Judas telt først, for at ikke Davids hus' herlighet og Jerusalems innbyggeres herlighet skal bli større enn Judas.
21Hans hersker skal komme fra hans eget folk, hans leder skal komme fra hans midte; jeg vil la ham komme nær meg, for hvem ville våge å nærme seg meg? sier Herren.
30Alle jordens rike folk skal spise og tilbe; alle som stiger ned til støvet, skal bøye kne foran ham; de som ikke kan holde sjelen i live.
19Som en løve stiger opp fra Jordans prakt til de evige beitemarker, så skal jeg plutselig jage henne bort derfra. Og hvem skal jeg utnevne over den? For hvem er som meg, og hvem vil anklage meg? Hvilken hyrde kan stå imot meg?
10Jeg vil fjerne vognene fra Efra'im og hestene fra Jerusalem. Krigsbuen skal brytes, og han skal forkynne fred for folkene. Hans herredømme skal være fra hav til hav og fra elven til jordens ender.