Jona 2:6

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Vannet omsluttet meg helt til sjelen, dypet omringet meg, tang var viklet om hodet mitt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 30:3 : 3 Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.
  • Jes 38:17 : 17 Se, til fred hadde jeg bitterhet, bitterhet; men du har elsket min sjel ut av dødens grav; for du har kastet alle mine synder bak din rygg.
  • Sal 16:10 : 10 For du vil ikke forlate min sjel i dødsriket, og du vil ikke la din Hellige se fordervelse.
  • Jes 40:12 : 12 Hvem har målt vannene i sin hule hånd og målt himmelen med sin hånds bredde? Hvem har samlet jordens støv i en måleskål, veiet fjellene med et lodd og haugene med vektskåler?
  • Hab 3:6 : 6 Han står og ryster jorden, han ser og får folkeslag til å skjelve. De evige fjell blir knust, de eldgamle høyder synker sammen. Hans veier er fra evighet.
  • Hab 3:10 : 10 Fjellene så deg og bevet, regnstormer forbi, dypet løftet sin røst, løftet hendene høyt.
  • 5 Mos 32:22 : 22 For en ild er opptent i min vrede og brenner til dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens avling, og setter fjellenes grunnvoller i brann.
  • Job 33:24 : 24 Så er han nådig mot ham og sier: «Utfri ham fra å fare ned i graven, for jeg har funnet løsepenger.»
  • Job 33:28 : 28 Han løste min sjel fra å gå ned i graven, og mitt liv ser lyset.
  • Job 38:4-9 : 4 Hvor var du da jeg grunnla jorden? Fortell meg, hvis du har innsikt. 5 Hvem fastsatte dens mål? Du vet, eller hvem la målesnoren på den? 6 Hvor ble dens sokler forankret, eller hvem la dens hjørnestein, 7 mens morgenenes stjerner sang sammen og alle Guds sønner ropte av glede? 8 Hvem stengte havet med dører da det brøt fram, da det kom ut av morslivet, 9 da jeg kledde det med skyer og svøpte det i skytåke? 10 Da satte jeg en grense for det, la stenger og dører 11 og sa: Så langt kommer du og ikke lenger, og her skal dine stolte bølger stoppes.
  • Sal 30:9 : 9 Til deg, Herre, roper jeg, og til Herren bønnfaller jeg.
  • Sal 55:23 : 23 Kast din byrde på Herren, og han vil opprettholde deg, han vil aldri la den rettferdige vakle.
  • Sal 65:6 : 6 Med rettferdige gjerninger svarer du oss med underfulle ting, Gud, vår frelse, du som er tilliten til alle jordens ender og de fjerne hav.
  • Sal 104:6 : 6 Du dekket den med dypet som med et klesplagg. Vannene sto over fjellene.
  • Sal 104:8 : 8 Fjell hevet seg og daler sank ned til stedet du hadde fastsatt for dem.
  • Sal 143:7 : 7 Skynd deg å svare meg, Herre, min ånd svinner bort. Ikke skjul ditt ansikt for meg, så jeg ikke blir som de som går ned i graven.
  • Ordsp 8:25-29 : 25 Før fjellene var nedsenket, før høydene, ble jeg født. 26 Jeg var der før han hadde skapt jorden med sine marker, og jordens første støvkorn. 27 Da han skjærte ut himlene, var jeg der, da han spente en bue over dyphavets overflate. 28 Da han festet skyene på himmelen og styrket dypets kilder. 29 Da han satte havet dets grense, så vannet ikke skulle overskride hans bud, da han la jordens grunnvoller.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    2Da ba Jona til Herren sin Gud fra fiskens mage.

    3Han sa: "I min nød ropte jeg til Herren, og Han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg om hjelp, og Du hørte min stemme.

    4Du kastet meg i dypet, midt i havet, og vannstrømmen omringet meg. Alle dine bølger og brenninger gikk over meg.

    5Jeg sa: 'Jeg er drevet bort fra dine øyne, men jeg vil igjen få se ditt hellige tempel.'

  • 7Jeg sank ned til fjellenes grunn, jorden med sine lås og bommer var bak meg for alltid. Men Du førte mitt liv opp av graven, Herre min Gud.

  • 81%

    2Jeg vil opphøye deg, Herre, for du har reist meg opp og ikke latt mine fiender fryde seg over meg.

    3Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.

  • 79%

    5Dødens bølger omsluttet meg, urettens strømmer skremte meg.

    6Dødsrikets snarer omringet meg, dødens feller lå foran meg.

  • 20Du som har latt meg se mange trengsler og ulykker, skal gi meg liv igjen og føre meg opp fra jordens dyp.

  • 6fri blant de døde, som de falne som ligger i gravene, som du ikke lenger husker, for de er avskåret fra din hånd.

  • 77%

    4Når jeg roper: Lovet være Herren! blir jeg frelst fra mine fiender.

    5Dødens bånd omsluttet meg, elver av ondskap skremte meg.

    6Dødens snarer omringet meg, dødens feller møtte meg.

  • 2Jeg ventet tålmodig på Herren; han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.

  • 76%

    3Dødens bånd hadde omsluttet meg, og dødsskyggens trengsler fant meg; jeg kjente trengsel og sorg.

    4Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, redd min sjel!

  • 75%

    6Hvorfor er du nedtrykt, min sjel, og hvorfor er du så urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal ennå prise ham for frelsen fra hans ansikt.

    7Min Gud, min sjel er bedrøvet i meg. Derfor minner jeg meg om deg fra Jordans land, fra Hermons høyder, fra Mizar-fjellet.

  • 75%

    53De kastet meg i groper og dekket meg med stein.

    54Vann strømmer over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.

    55Jeg kalte på ditt navn, Herre, fra den dypeste grop.

  • 17Han rakte ut fra det høye og grep meg, dro meg opp av store vann.

  • 13For din kjærlighet til meg er stor, du har reddet min sjel fra dypets grav.

  • 2Gud, frels meg! For vannet har nådd meg til livet trues.

  • 16Da kom elveleiene til syne, og jordens grunnvoller ble blottlagt ved din trusel, Herre, ved din neses ånde.

  • 2Gud, hør min rop, lytt til min bønn.

  • 1En sang ved oppstigningene. Fra dypet roper jeg til deg, Herre.

  • 13For han som krever blodhevn, husker dem, han glemmer ikke de hjelpeløses rop.

  • 1Til deg, Herre, roper jeg; min klippe, vær ikke taus for meg. Hvis du tier for meg, blir jeg som de som går ned i graven.

  • 3Fienden har forfulgt meg, han har knust mitt liv ned til jorden. Han har latt meg bo i mørket som de som har vært døde for evig.

  • 73%

    3La min bønn komme fram for ditt ansikt, bøy ditt øre til mitt rop.

    4For min sjel er mettet med onde ting, og mitt liv har nærmet seg dødsriket.

  • 8For du har frelst min sjel fra døden, mine øyne fra tårer og mine føtter fra å snuble.

  • 8Herre, du ga meg styrke ved din gunst; da du skjulte ditt ansikt, ble jeg forferdet.

  • 8Hvis jeg stiger opp til himmelen, så er du der; hvis jeg setter min seng i dødsriket, se, så er du der.

  • 6I mørket har han satt meg, som de døde for lenge siden.

  • 2Om de graver seg ned til dødsriket, skal min hånd ta dem derfra; om de stiger opp til himmelen, skal jeg hente dem ned.

  • 16Har du nådd til havets kilder, eller vandret i dypets grunn?

  • 18Herren har tuktet meg hardt, men han overlot meg ikke til døden.

  • 7Skynd deg å svare meg, Herre, min ånd svinner bort. Ikke skjul ditt ansikt for meg, så jeg ikke blir som de som går ned i graven.

  • 6Herren både dreper og gir liv, han sender ned til dødsriket og fører tilbake.

  • 15Redd meg fra gjørmen, la meg ikke synke. La meg unnslippe de som hater meg, ut av de dype vann.

  • 9Min sjel holder fast ved deg, din høyre hånd støtter meg.

  • 15Jeg renner ut som vann, alle mine bein løsner, hjertet mitt er som voks, det smelter inni meg.

  • 10Fjellene så deg og bevet, regnstormer forbi, dypet løftet sin røst, løftet hendene høyt.

  • 14Han bandt et åk av mine synder; de vevet seg sammen og kom over nakken min. Han brøt min styrke; Herren overga meg i hendene på dem jeg ikke kan stå imot.

  • 72%

    5Se til høyre og merk at ingen bryr seg om meg, ingen fluktvei er tilgjengelig for meg, ingen spør etter min sjel.

    6Jeg ropte til deg, Herre, jeg sa: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.

  • 4For du er min klippe og mitt festningsverk, og for ditt navns skyld vil du lede meg og føre meg.