Salmenes bok 69:2
Gud, frels meg! For vannet har nådd meg til livet trues.
Gud, frels meg! For vannet har nådd meg til livet trues.
Jeg synker ned i dypt dynd, der det ikke er fotfeste; jeg er kommet ut på dypt vann, og flommen skyller over meg.
Frels meg, Gud, for vannet har nådd meg til halsen.
Frels meg, Gud, for vannet har nådd helt til halsen.
Frels meg, Gud, for min sjel er oversvømt av dype vann.
Jeg synker ned i dyp gjørme uten fotfeste; jeg har kommet inn i dype vann, og vannstrømmen skyller over meg.
Jeg synker i dyp søle, der jeg ikke har noe sted å stå: jeg er kommet inn i dype vann, hvor flommene strømmer over meg.
Gud, frels meg, for vannet truer med å drukne meg.
Jeg synker i dyp gjørme, hvor jeg ikke kan stå; jeg har kommet inn i dypt vann, hvor flomvannet oversvømmer meg.
Jeg synker ned i dyp gjørme, der det ikke finnes fast grunn; jeg har nådd dype vann, hvor flomene oversvømmer meg.
Jeg synker i dyp gjørme, hvor jeg ikke kan stå; jeg har kommet inn i dypt vann, hvor flomvannet oversvømmer meg.
Frels meg, Gud, for vannet har nådd meg til halsen.
Save me, God, because the waters have come up to my neck.
Frels meg, Gud, for vannet har nådd sjelens dybder.
Gud! frels mig, thi Vandet er kommet indtil Sjælen.
I sink in deep mire, where there is no standing: I am come into deep waters, where the floods overflow me.
Jeg synker ned i dyp leire, der jeg ikke kan stå fast. Jeg har kommet inn i dype vann, og strømmene skyller over meg.
I sink in deep mire, where there is no footing; I have come into deep waters, where the floods overflow me.
I sink in deep mire, where there is no standing: I am come into deep waters, where the floods overflow me.
Jeg synker ned i dyp myr hvor jeg ikke finner feste. Jeg har kommet inn i dypt vann, flommer skyller over meg.
Jeg har sunket i dyp myr, og det finnes ingen fast grunn, jeg har kommet inn i dypt vann, og flommen oversvømmer meg.
Jeg synker ned i dyp gjørme, hvor det ikke er noe fast grunnlag; jeg har kommet inn i dype vann, hvor flomvannene oversvømmer meg.
Jeg har sunket ned i bunnløs myr, uten støtte å stå på; jeg har kommet inn i dype vann, bølgene skyller over meg.
I sticke fast in the depe myre, where no grounde is: I am come into depe waters, and the floudes wil drowne me.
I sticke fast in the deepe myre, where no staie is: I am come into deepe waters, and the streames runne ouer me.
I am ouer the head in deepe myre where I feele no grounde: I plunge in deepe waters where the streame ouerwhelmeth me.
I sink in deep mire, where [there is] no standing: I am come into deep waters, where the floods overflow me.
I sink in deep mire, where there is no foothold. I have come into deep waters, where the floods overflow me.
I have sunk in deep mire, And there is no standing, I have come into the depths of the waters, And a flood hath overflown me.
I sink in deep mire, where there is no standing: I am come into deep waters, where the floods overflow me.
I sink in deep mire, where there is no standing: I am come into deep waters, where the floods overflow me.
My feet are deep in the soft earth, where there is no support; I have come into deep waters, the waves are flowing over me.
I sink in deep mire, where there is no foothold. I have come into deep waters, where the floods overflow me.
I sink into the deep mire where there is no solid ground; I am in deep water, and the current overpowers me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Til sangmesteren, etter melodien 'Liljer', av David.
13De som sitter ved byens port, snakker om meg, og jeg er blitt sangen for drukkenboltene.
14Men jeg ber til deg, Herre, i nådens tid. Gud, besvar meg i din store kjærlighet, i din frelses sannehet.
15Redd meg fra gjørmen, la meg ikke synke. La meg unnslippe de som hater meg, ut av de dype vann.
16La ikke vannstrømmen skylde over meg, la ikke dypet sluke meg, og la ikke brønnen lukke sitt gap over meg.
17Svar meg, Herre, for din kjærlighet er god. Vend deg mot meg i ditt store medlidenhet.
3Han sa: "I min nød ropte jeg til Herren, og Han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg om hjelp, og Du hørte min stemme.
4Du kastet meg i dypet, midt i havet, og vannstrømmen omringet meg. Alle dine bølger og brenninger gikk over meg.
5Jeg sa: 'Jeg er drevet bort fra dine øyne, men jeg vil igjen få se ditt hellige tempel.'
6Vannet omsluttet meg helt til sjelen, dypet omringet meg, tang var viklet om hodet mitt.
6Hvorfor er du nedtrykt, min sjel, og hvorfor er du så urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal ennå prise ham for frelsen fra hans ansikt.
7Min Gud, min sjel er bedrøvet i meg. Derfor minner jeg meg om deg fra Jordans land, fra Hermons høyder, fra Mizar-fjellet.
3Jeg har sunket ned i dypt slam, der det ikke er feste. Jeg har kommet i dype vann, og strømmen skyller over meg.
54Vann strømmer over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
55Jeg kalte på ditt navn, Herre, fra den dypeste grop.
5Dødens bølger omsluttet meg, urettens strømmer skremte meg.
6Dødsrikets snarer omringet meg, dødens feller lå foran meg.
4Når jeg roper: Lovet være Herren! blir jeg frelst fra mine fiender.
5Dødens bånd omsluttet meg, elver av ondskap skremte meg.
17Han rakte ut fra det høye og grep meg, dro meg opp av store vann.
19Han har kastet meg ned i leire, jeg har blitt lik støv og aske.
16Da kom elveleiene til syne, og jordens grunnvoller ble blottlagt ved din trusel, Herre, ved din neses ånde.
1En sang ved oppstigningene. Fra dypet roper jeg til deg, Herre.
6fri blant de døde, som de falne som ligger i gravene, som du ikke lenger husker, for de er avskåret fra din hånd.
7Du har lagt meg i den dypeste avgrunn, i mørket, i dypet.
6For i døden er det ingen som kommer deg i hu, og i dødsriket, hvem vil prise deg?
2Gud, hør min rop, lytt til min bønn.
3Dødens bånd hadde omsluttet meg, og dødsskyggens trengsler fant meg; jeg kjente trengsel og sorg.
14Som ved et bredt gjennombrudd kommer de mot meg, midt i ruinene ruller de seg.
14De spiler opp munnen mot meg, som en rovgrisk, brølende løve.
15Jeg renner ut som vann, alle mine bein løsner, hjertet mitt er som voks, det smelter inni meg.
29La dem bli strøket fra livets bok, og ikke bli skrevet med de rettferdige.
4da ville vannet ha skylt over oss, en flodbølge ville ha gått over vår sjel;
5da ville de hovmodige vannene ha gått over vår sjel.
3La min bønn komme fram for ditt ansikt, bøy ditt øre til mitt rop.
4For min sjel er mettet med onde ting, og mitt liv har nærmet seg dødsriket.
24For før jeg spiste, kom min sukk med, og mine skrik rant som vann.
3Fienden har forfulgt meg, han har knust mitt liv ned til jorden. Han har latt meg bo i mørket som de som har vært døde for evig.
4Min ånd er nedslått i meg, mitt hjerte er forferdet i mitt indre.
12Herre, du vil ikke holde tilbake din miskunnhet fra meg. Din nåde og din sannhet vil alltid beskytte meg.
6Jeg ropte til deg, Herre, jeg sa: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.
24«Jeg har gravd brønner og drukket fremmed vann, med mine fotsåler har jeg tørket alle Egypts elver.»
2Men jeg var nær ved å snuble, mine føtter holdt på å gli.
6Derfor skal hver troende be til deg når du er å finne. Og når store vannflommer kommer, når de ikke til ham.
6Miene sår lukter og renner av min dårskap.
6Gud, vær opphøyd over himmelen, la din herlighet være over hele jorden.
7Skynd deg å svare meg, Herre, min ånd svinner bort. Ikke skjul ditt ansikt for meg, så jeg ikke blir som de som går ned i graven.
14Han bandt et åk av mine synder; de vevet seg sammen og kom over nakken min. Han brøt min styrke; Herren overga meg i hendene på dem jeg ikke kan stå imot.
9Du har ikke overgitt meg i fiendens hånd, du har satt mine føtter i åpent land.
2Min røst ropte til Gud, og jeg ropte; min røst til Gud, og han lyttet til meg.