Salmenes bok 73:22
da var jeg ufornuftig og visste ingenting; jeg var som et dyr mot deg.
da var jeg ufornuftig og visste ingenting; jeg var som et dyr mot deg.
Så dum og uforstandig var jeg; jeg var som et dyr for deg.
var jeg dum og skjønte ikke; som et dyr var jeg hos deg.
Jeg var uforstandig og visste ingenting; som et dyr var jeg hos deg.
var jeg dum og visste ingenting; jeg var som et dyr overfor deg.
Jeg var så uforstandig og uvitende; jeg var som et dyr for deg.
Så tåpelig var jeg, og uvitende; jeg var som et dyr for deg.
da var jeg uforstandig og visste ingenting; jeg var som et dyr foran deg.
Så tåpelig og uvitende var jeg; jeg var som et dyr foran deg.
Så tåpelig og uvitende var jeg; jeg var som et dyr for deg.
Så tåpelig og uvitende var jeg; jeg var som et dyr foran deg.
Så var jeg ufornuftig og visste ingenting, jeg var som et ufornuftig dyr overfor deg.
I was senseless and ignorant; I was like a beast before You.
så var jeg uforstandig og visste ingenting; jeg var som et dyr inn for deg.
da var jeg ufornuftig og kunde ikke kjende det; jeg var (som) Dyrene for dig.
So foolish was I, and ignorant: I was as a beast before thee.
Så tåpelig var jeg, og uforstandig; jeg var som et dyr foran deg.
So foolish was I, and ignorant; I was like a beast before You.
So foolish was I, and ignorant: I was as a beast before thee.
Jeg var så uforstandig og uvitende, jeg var som et dyr foran deg.
Og jeg var uforstandig, visste det ikke. Jeg var som et dyr foran deg.
Så uforstandig var jeg og uvitende; jeg var som et dyr foran deg.
Jeg var uvitende og uforstandig; jeg var som et dyr foran deg.
So brutish was I, and ignorant; I was [as] a beast before thee.
So foolish was I, and ignorant{H8799)}: I was as a beast before thee.
So foolish was I and ignoraunt, and as it were a beest before the.
So foolish was I & ignorant: I was a beast before thee.
So foolishe was I and voyde of vnderstanding: I was euen a bruite beast before thee.
So foolish [was] I, and ignorant: I was [as] a beast before thee.
I was so senseless and ignorant. I was a brute beast before you.
And I am brutish, and do not know. A beast I have been with Thee.
So brutish was I, and ignorant; I was `as' a beast before thee.
So brutish was I, and ignorant; I was [as] a beast before thee.
As for me, I was foolish, and without knowledge; I was like a beast before you.
I was so senseless and ignorant. I was a brute beast before you.
I was ignorant and lacked insight; I was as senseless as an animal before you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Likevel er jeg alltid hos deg; du holder meg ved min høyre hånd.
21For når mitt hjerte var bittert og jeg følte stikk i hjertet,
2For jeg er dummere enn noen annen, og jeg har ikke menneskelig forstand i meg.
3Jeg har ikke lært visdom, og jeg har heller ikke kunnskap om Den Hellige.
5De som hater meg uten grunn, er flere enn hårene på hodet mitt. Mine fiender som lyver om meg, er sterke. Det jeg ikke har stjålet, må jeg gi tilbake.
2Men jeg var nær ved å snuble, mine føtter holdt på å gli.
3For jeg ble misunnelig på de hovmodige, da jeg så de ugudeliges fred.
6Hvor store er dine verk, Herre! Dine tanker er dype.
5For mine misgjerninger har gått over mitt hode; de er som en tung byrde, for tunge for meg.
16Da jeg forsøkte å fatte dette, syntes det meg altfor vanskelig.
17Inntil jeg gikk inn i Guds helligdom, og forsto deres endelikt.
3Hvorfor regnes vi som dyr? Hvorfor er vi blitt dumme i deres øyne?
8Og nå, Herre, hva venter jeg på? Mitt håp er hos deg.
9Redde meg fra alle mine overtredelser, gjør meg ikke til spott for dåren.
10Jeg var taus, jeg åpnet ikke min munn, for det var du som handlet.
8Forstå dette, dere tankeløse blant folket! Dere dårer, når vil dere bli kloke?
22Lovet være Herren, for han har gjort sin misunnelse for meg i en beleiret by.
2Jeg sa: Jeg vil vokte min vei, så jeg ikke synder med min tunge. Jeg vil sette en vokter for min munn så lenge den onde står foran meg.
15Så sa jeg i hjertet: Som det går tåpen, slik vil det også gå meg. Hvorfor har jeg da vært klok? Da sa jeg i hjertet: Dette er også forgjeves.
19Men jeg var som et tamt lam som ble ført til slakting, og jeg visste ikke at de tenkte onde tanker mot meg: «La oss ødelegge treet med dets frukt, la oss avskjære det fra de levendes land så navnet ikke lenger blir husket.»
3Hvem er det som skjuler råd uten kunnskap? Derfor har jeg talt uten å forstå, om underfulle ting som er for dype for meg å vite.
18Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns sak: Gud vil prøve dem, så de kan se at de er som dyr.
13De som søker mitt liv, legger snarer for meg, og de som ønsker meg ondt, snakker om ødeleggelse; hele dagen tenker de ut list.
14Men jeg er som en døv som ikke hører, og som en stum som ikke åpner munnen.
6Kunnskapen er for underfull for meg, den er for høy — jeg makter den ikke.
14Jeg var nesten i all slags ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
20skal han gå til sine fedres generasjon, og de skal aldri mer se lyset.
7Jeg har vært som et tegn for mange, men du er min sterke tilflukt.
22For mitt folk er tåpelige, de kjenner meg ikke; de er tankeløse barn. De er kloke til å gjøre ondt, men å gjøre godt, det forstår de ikke.
15Jeg var øyne for de blinde og føtter for de lamme.
19Sannelig, etter at jeg var vendt om, omvendte jeg meg; etter at jeg fikk innsikt, slo jeg meg selv på låret. Jeg skammet meg og ble ydmyket, fordi jeg bar min ungdoms vanære.
16Men jeg har ikke hastet bort fra å være en hyrde som følger deg; og jeg har ikke ønsket dagen av ulykke. Du vet, det som kom fra mine lepper, var åpenbart for ditt åsyn.
3Jeg utøser min klage for hans ansikt, jeg forteller ham om min nød.
8David sa til Gud: Jeg har syndet sterkt ved å gjøre dette. Tilgi nå din tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uforstandig.
23Alle hans lover hadde jeg for øyet, og hans forskrifter vendte jeg ikke fra meg.
24Ulastelig var jeg for ham og voktet meg fra min synd.
7Og jeg så blant de uerfarne, la merke til en ung mann uten forstand.
13Mange okser omringer meg, veldige okser fra Basan omringer meg.
4Jeg tenkte: 'Dette er bare de fattige. De er uvitende, for de kjenner ikke Herrens vei eller sin Guds rett.'
4Jorden og alle dens innbyggere skjelver, men jeg har fastsatt dens søyler. Sela.
21Dette gjorde du, og jeg tok det med ro; du trodde jeg var som deg. Jeg vil refse deg og stille det fram for dine øyne.
10Har Gud glemt å være nådig, eller har hans barmhjertighet blitt innesperret i vrede? Sela.
4Du kastet meg i dypet, midt i havet, og vannstrømmen omringet meg. Alle dine bølger og brenninger gikk over meg.
6Herren beskytter de enfoldige; jeg var i nød, og han hjalp meg.
10Som en bjørn som lurer, som en løve i skjult bakhold, er han mot meg.
23Alt dette har jeg prøvd ved visdom. Jeg sa: Jeg vil bli vis, men det var langt fra meg.
4Som jeg var i mine ungdomsdager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt.
6Han har satt meg til et eksempel blant folkeslagene, jeg er blitt en spott for folk.