Jobs bok 33:20

GT, oversatt fra Hebraisk

Så hans liv avskyr brødet sitt, og sjelen hans det han ønsker seg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 107:17-18 : 17 Uforstandige ble plaget på grunn av sine opprørske veier og sine synder. 18 De avskydde all mat og kom nær dødens porter.
  • Jer 3:19 : 19 Jeg sa: "Hvordan kan jeg gi deg en plass blant sønnene og gi deg et rikelig land, en vakker arv fra nasjoner? Jeg sa: Du skal kalle meg Min Far og ikke vende deg bort fra meg."
  • Amos 5:11 : 11 Derfor, fordi dere tråkker den fattige ned og krever skatter fra ham for korn, bygger dere hus av hugget stein, men dere skal ikke bo i dem; dere planter vakre vingårder, men dere skal ikke få drikke vin fra dem.
  • 1 Mos 3:6 : 6 Kvinnen så at treet var godt å spise av, at det var en lyst for øynene og et begjær etter visdom. Hun tok av frukten og spiste, og ga også til mannen som var med henne, og han spiste.
  • Job 3:24 : 24 For foran måltidet mitt kommer mine sukke, og klagene mine renner som vann.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    21Hans kropp blir så tynn at den knapt kan sees; bena hans, som før var usynlige, stikker nå ut.

    22Hans sjel nærmer seg graven, og livet hans nærmer seg de dødes hus.

  • 7Min sjel nekter å berøre dem; de er som uspiselig mat for meg.

  • 80%

    18Han holder deres sjel tilbake fra graven og bevarer deres liv fra fare.

    19Mennesket blir også talt til med smerte i sin seng og plages av uro i sine bein.

  • 18De avskydde all mat og kom nær dødens porter.

  • 79%

    24Hans bryster er fylt med melk, og knoklene hans er sterke.

    25Den andre dør med en tung sjel og har aldri opplevd glede.

  • 22Bare i sin egen kropp kjenner han smerte; hans sjel sørger for ham.

  • 75%

    12Deres styrke vil bli fortært av sult, og døden lurer i skyggene ved siden av dem.

    13Den skal fortære hudens kjøtt, og døden vil avsløre sin nærhet med sitt grep.

  • 7En mett sjel tramper honning under foten, men for en sulten sjel er alt søtt.

  • 17Dette er hva jeg har sett som godt: Å spise, drikke og glede seg over fruktene av sitt arbeid i de dager Gud har gitt ham under solen, for det er hans del.

  • 14skal hans mat bli til ormegift i hans indre.

  • 73%

    20Fordi han ikke opplever fred i sitt indre, vil han ikke kunne redde det han lengter etter.

    21Det er ingen rester av det han har spist; derfor skal ikke hans velstand vare.

  • 72%

    15Så min sjel velger kval, heller døden enn å leve med dette.

    16Jeg avskyr det. Jeg vil ikke leve for alltid. La meg være, for mine dager er bare tomhet.

  • 72%

    4For mine dager forsvinner som røyk, og mine bein brenner som i intens smerte.

    5Mitt hjerte er knust og visner som gress, for jeg har glemt å spise mitt brød.

  • 20Hvorfor gis lys til den som lider, og liv til den mismodige sjel?

  • 24Mine knær svikter på grunn av faste, og mitt kjøtt har mistet sin fethet.

  • 4Han har knust kroppen min og huden min; han har brutt benene mine og fylt meg med fortvilelse.

  • 25Den rettferdige spiser seg mett, men de ondes mage er alltid sulten.

  • 23Fyll magen hans; Gud skal sende sin brennende vrede over ham og la den ramme ham.

  • 17Slik skal de oppleve å mangle brød og vann, og være i dyp fortvilelse, den ene og den andre, og de skal råtne bort i sin synd.

  • 5Kroppen min er dekket av ormer og støv. Huden min visner, og jeg føler avsky.

  • 3Vær ikke begjærlig etter hans delikatesser, for de er bedragerisk brød.

  • 11Hele hennes folk sukker og ber om brød; de har gitt bort det de holder kjært for å skaffe mat til å redde sine liv. Se, Herre, og legg merke til hvor foraktet jeg er.

  • 28Han bor i byer som er i ruiner, i hus uten beboere, som er klare for å falle.

  • 16Og nå vanner min sjel bort fra meg; dager med lidelse holder meg fanget.

  • 70%

    15Han har mettet meg med bitterhet og gitt meg malurt å drikke som en forbannelse.

    16Han har knust tennene mine med grus; han kastet meg ned i støvet, som om jeg ikke betyr noe.

  • 10Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød! Mine øyne er sliten av sorg, ja, også min sjel og min kropp.

  • 6Spis ikke brødet fra den onde, og lengt ikke etter hans fristelser.

  • 24For foran måltidet mitt kommer mine sukke, og klagene mine renner som vann.

  • 11Hans bein skal hvile i jorden sammen med hans forfedre.

  • 15Jeg renner bort som vann; alle mine bein er ute av ledd. Hjertet mitt smelter som voks; det smelter inne i meg.

  • 31Hvis mennene i mitt telt ikke har sagt: Hvem har ikke blitt mett av hans kjøtt?

  • 9De som dør av sverd, har det bedre enn de som dør av sult, for de gråter under den tørsten de føler.

  • 9Hele dagen blir jeg latterliggjort av mine fiender, de som spotter meg med nedsettende ord.

  • 5De var sultne og tørste; sjelen deres var fylt med fortvilelse.

  • 20Huden min og kjøttet mitt henger på benene mine, og jeg har bare skinnet av tennene mine igjen.

  • 11Da vil du stønne ved slutten, når kroppen din er sliten bort,

  • 19for å redde deres sjel fra døden og bevare dem i hungersnød.

  • 25Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og undertrykkelse?

  • 28Og han, som et råttent legeme, blir fortært, som et plagg som møll har spist.

  • 35Alt folket kom og ba David spise mens det ennå var dag, men David sverget og sa: 'Måtte Gud gjøre imot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.'

  • 55Den mest bortskjemte mannen blant dere skal se med avsky på sin bror, sin kjæreste kvinne og sine gjenværende barn.

  • 17De eldste i hans hus stod omkring ham og ville få ham til å reise seg fra jorden, men han ville ikke. Han ville heller ikke spise sammen med dem.