1 Korinterbrev 4:9
For jeg mener at Gud har stilt oss apostler sist, som om vi var bestemt til døden; for vi er blitt et skuespill for verden, både for engler og mennesker.
For jeg mener at Gud har stilt oss apostler sist, som om vi var bestemt til døden; for vi er blitt et skuespill for verden, både for engler og mennesker.
For jeg mener at Gud har stilt oss apostler fram som de siste, som dømte til døden, for vi er blitt et skuespill for verden, både for engler og mennesker.
For jeg mener at Gud har stilt oss apostler fremst som de siste, som dødsdømte, for vi er blitt et skuespill for verden, både for engler og for mennesker.
For jeg tenker at Gud har stilt oss apostler frem som de siste, som dødsdømte. For vi er blitt et skuespill for verden, for engler og for mennesker.
For jeg tror at Gud har satt oss apostlene sist, som om vi var dømt til døden; for vi er blitt et syn for verden, for engler og for mennesker.
For jeg tror at Gud har vist oss, apostlene, som de siste, liksom vi er dødsdømte; for vi er blitt et syn for verden, både for englene og for menneskene.
For jeg tror at Gud har satt oss apostlene som de siste, som om vi er tilskuere til døden; for vi er blitt til et synsobjekt for verden, engler og mennesker.
For jeg tror at Gud har fremstilt oss apostler som de nederste, som dømte til døden. Vi er blitt et skuespill for verden, både for engler og mennesker.
For jeg mener at Gud har satt oss apostler sist, som folk dømt til døden: for vi er blitt et skuespill for verden, både for engler og for mennesker.
For jeg mener at Gud har gjort oss apostler til de siste, som dødsdømte. Vi er blitt et skuespill for verden, både for engler og mennesker.
For jeg tror at Gud har stilt oss apostler sist, som om vi var bestemt til døden, for vi er blitt et skuespill for verden, både for engler og for mennesker.
For jeg anser at Gud har plassert oss apostlene til sist, nesten som om vi var utpekt til død; for vi er gjort til et syn for verden, for engler og for mennesker.
For jeg mener Gud har stilt oss apostler sist, som dødsdømte menn; for vi er blitt gjort til et skuespill for verden, for engler og for mennesker.
For jeg mener Gud har stilt oss apostler sist, som dødsdømte menn; for vi er blitt gjort til et skuespill for verden, for engler og for mennesker.
For jeg tror at Gud har stilt oss apostler sist, som dødsdømte, for vi har blitt et skue for verden, både for engler og mennesker.
For it seems to me that God has put us apostles on display at the end of the procession, like those condemned to die in the arena. We have been made a spectacle to the whole world—to angels as well as to men.
For jeg mener at Gud har stilt oss apostler sist, som dødsdømte; for vi er blitt et skuespill for verden, både for engler og mennesker.
Thi mig synes, at Gud haver fremstillet os Apostler som de Ringeste, som overantvordede til Døden; thi vi ere blevne et Skuespil for Verden, baade for Engle og Mennesker.
For I think that God hath set forth us the apostles last, as it were appointed to death: for we are made a spectacle unto the world, and to angels, and to men.
For det ser ut til at Gud har stilt oss apostler sist, som dem som er dømt til døden: for vi er blitt et skuespill for verden, både for engler og for mennesker.
For I think that God has displayed us, the apostles, last, as men condemned to death; for we have been made a spectacle to the world, both to angels and to men.
For jeg mener at Gud har satt oss, apostlene, som de siste, som mennesker dømt til døden. Vi er blitt et skue for verden, både for engler og mennesker.
For jeg mener at Gud har satt oss apostler sist, som mennesker som er dømt til døden, fordi vi har blitt et skuespill for verden, for engler og mennesker.
Jeg tror Gud har fremstilt oss apostler sist som dødsdømte; for vi er blitt et skuespill for verden, for både engler og mennesker.
For det virker for meg som om Gud har satt oss apostlene sist av alle, som mennesker med døden som skjebne: for vi blir stilt fram for verden, og for engler, og for mennesker.
Me thinketh that God hath set forth vs which are Apostles for the lowest of all as it were me appoynted to deeth. For we are a gasyngestocke vnto the worlde and to ye angels and to men.
Me thynketh that God hath set forth vs Apostles for the lowest off all, euen as those that are appoynted vnto death. For we are a gasynge stocke vnto ye worlde and to the angels, and vnto men.
For I thinke that God hath set forth vs the last Apostles, as men appointed to death: for we are made a gasing stocke vnto the worlde, and to the Angels, and to men.
For me thynketh, that God hath set foorth vs, whiche are the last apostles, as it were men appoynted to death. For we are made a gasyng stocke vnto the worlde, and to the angels, and to men.
For I think that God hath set forth us the apostles last, as it were appointed to death: for we are made a spectacle unto the world, and to angels, and to men.
For, I think that God has displayed us, the apostles, last of all, like men sentenced to death. For we are made a spectacle to the world, both to angels and men.
for I think that God did set forth us the apostles last -- as appointed to death, because a spectacle we became to the world, and messengers, and men;
For, I think, God hath set forth us the apostles last of all, as men doomed to death: for we are made a spectacle unto the world, both to angels and men.
For, I think, God hath set forth us the apostles last of all, as men doomed to death: for we are made a spectacle unto the world, both to angels and men.
For it seems to me that God has put us the Apostles last of all, as men whose fate is death: for we are put on view to the world, and to angels, and to men.
For, I think that God has displayed us, the apostles, last of all, like men sentenced to death. For we are made a spectacle to the world, both to angels and men.
For, I think, God has exhibited us apostles last of all, as men condemned to die, because we have become a spectacle to the world, both to angels and to people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er vise i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærefulle, men vi er foraktet.
11Helt til denne stund både hungrer og tørster vi, vi er nakne, blir mishandlet og har ikke noe fast bosted.
12Vi strever, idet vi arbeider med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.
13Når vi blir baktalt, ber vi. Vi er blitt som verdens avskum, som utskrapet av alt, helt til denne dag.
9Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt;
10Alltid bærer vi Herren Jesu død med oss i kroppen, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp.
11For vi som lever blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vårt dødelige legeme.
12Så virker døden i oss, men livet i dere.
8Allerede er dere mette, allerede er dere rike; dere har hersket som konger uten oss. Jeg skulle ønske dere virkelig hersket, så også vi kunne herske sammen med dere.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å være et forbilde for dere, så dere kunne følge oss.
13For er vi fra oss selv, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for deres skyld.
5For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.
9som ukjente, og likevel godt kjent; som døende, og se, vi lever; som tuktet, men ikke drept;
1La enhver regne oss som Kristi tjenere og som forvaltere av Guds hemmeligheter.
6Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre, selv om vi som Kristi apostler kunne ha gjort oss gjeldende og vært til byrde.
5For vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus som Herre, og oss selv som deres tjenere for Jesu skyld.
4Men slik Gud har funnet oss verdige til å få betrodd evangeliet, slik taler vi også – ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
11For dette er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedningene.
9Men vi ser Jesus, som for at han skulle lide døden ble gjort lite ringere enn englene, kronet med herlighet og ære, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.
26menn som har våget livet for vår Herre Jesu Kristi navn.
36Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang; vi regnes som får til slakting.
7Ser dere bare på det ytre? Hvis noen mener om seg selv at han tilhører Kristus, så la ham også forstå dette om seg selv: Likesom han tilhører Kristus, så tilhører også vi Kristus.
8For selv om jeg skulle rose meg mer av den myndigheten som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å bryte ned, ville jeg ikke bli til skamme.
6Disse tingene, brødre, har jeg i billedlig tale overført på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, så ingen av dere blir oppblåst til fordel for den ene mot den andre.
30Og hvorfor utsetter vi oss for fare hver eneste time?
6For nå blir jeg offret, og tiden for min avreise er nær.
8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nøden som kom over oss i Asia: Vi ble presset ut over mål, over vår kraft, så vi til og med fortvilte om livet.
9Vi hadde dødsdommen i oss, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud som reiser opp de døde.
12Hvis andre har del i denne retten over dere, har ikke vi det enda mer? Likevel har vi ikke gjort bruk av denne retten, men tåler alt, for at vi ikke skal hindre Kristi evangelium.
2Selv om jeg ikke er apostel for andre, er jeg det i hvert fall for dere; for dere er seglet på min aposteltjeneste i Herren.
10Dere er vitner, og Gud også, på hvor hellig, rettferdig og ulastelig vi oppførte oss blant dere som tror.
1Derfor, siden vi har denne tjenesten ved den barmhjertighet vi har fått, mister vi ikke motet.
19Tenker dere igjen at vi forsvarer oss overfor dere? Vi taler for Guds ansikt i Kristus. Men alt vi gjør, mine kjære, er til deres oppbyggelse.
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha vært anbefalt av dere. For jeg står ikke tilbake for de aller fremste apostlene i noe, om jeg enn er ingenting.
8Aller sist viste han seg også for meg, som for et ufullbåret foster.
9For jeg er den minste av apostlene, ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
11Da vi altså kjenner Herrens frykt, forsøker vi å overbevise mennesker; men for Gud er vi åpenbare, og jeg håper at vi også er åpenbare i deres samvittighet.
7Men vi har denne skatten i leirkar, for at den overveldende kraften skal være fra Gud og ikke fra oss.
17For vi er ikke som mange som forfalsker Guds ord; nei, av oppriktighet, som fra Gud, taler vi i Kristus for Guds ansikt.
11Alt dette hendte med dem som advarende eksempler, og det er skrevet ned til formaning for oss, som de siste tider er kommet til.
3Så ingen skulle rokkes av disse trengslene. For dere vet selv at vi er bestemt til dette.
4For da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle møte trengsel; og slik gikk det også, som dere vet.
4Men i alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor tålmodighet, i trengsler, i nød, i angst,
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg. Jeg ville heller dø enn at noen skulle gjøre min ros til intet.
16For da vi gjorde kjent for dere vår Herre Jesus Kristus' kraft og komme, fulgte vi ikke listig uttenkte myter, men vi var øyenvitner til hans majestet.
2Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
5For det er ikke under engler han har lagt den kommende verden som vi taler om.
19Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder for dette livet, er vi de mest medynksverdige av alle mennesker.
16Jeg sier igjen: La ingen mene at jeg er en dåre; men om ikke annet, så ta imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt.
2For at dere skal minnes de ord som tidligere ble talt av de hellige profetene, og budet fra oss, Herrens og Frelserens apostler.