1 Kongebok 11:13
Men jeg vil ikke rive hele riket fra ham; én stamme vil jeg gi til din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.
Men jeg vil ikke rive hele riket fra ham; én stamme vil jeg gi til din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.
Likevel skal jeg ikke rive hele riket. Én stamme vil jeg gi din sønn, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har valgt.
Jeg vil heller ikke rive hele riket. Én stamme vil jeg gi din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen som jeg har valgt.
Dog vil jeg ikke rive bort hele riket. En stamme vil jeg gi din sønn, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, som jeg har utvalgt.
Men jeg vil ikke ta hele riket fra ham. Jeg vil gi din sønn én stamme for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, som jeg har utvalgt.
Likevel vil jeg ikke rive hele riket fra ham, men vil gi en stamme til din sønn for min tjener Davids skyld, og for Jerusalems skyld som jeg har utvalgt.
Men jeg vil ikke rive bort hele kongeriket; jeg vil gi én stamme til din sønn til ære for din far David og for Jerusalem, byen jeg har valgt.
Men jeg vil ikke rive hele kongeriket fra deg. Én stamme vil jeg gi din sønn, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.
Likevel vil jeg ikke rive hele riket fra ham. Jeg vil gi din sønn én stamme for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.'
Men jeg vil ikke rive bort hele riket; jeg vil gi ett stammefolket til din sønn for min tjener Davids skyld, og for Jerusalems skyld, som jeg har valgt.
Likevel vil jeg ikke rive hele riket bort, men gi én stamme til din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.
Men jeg vil ikke rive bort hele riket; jeg vil gi ett stammefolket til din sønn for min tjener Davids skyld, og for Jerusalems skyld, som jeg har valgt.
‘Jeg vil imidlertid ikke rive hele riket bort. Én stamme vil jeg gi din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.’
'However, I will not tear away the entire kingdom. I will give one tribe to your son for the sake of David My servant and for the sake of Jerusalem, which I have chosen.'
Likevel vil jeg ikke rive hele riket. Én stamme vil jeg gi til din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.»
Dog vil jeg ikke rive det ganske Rige (fra dig), een Stamme vil jeg give din Søn, for Davids, min Tjeners, Skyld og for Jerusalems Skyld, som jeg haver udvalgt.
Howbeit I will not rend away all the kingdom; but will give one tribe to thy son for David my servant's sake, and for Jerusalem's sake which I have chosen.
Likevel vil jeg ikke rive bort hele riket, men vil gi en stamme til din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.
However, I will not tear away all the kingdom; but will give one tribe to your son for David my servant's sake, and for Jerusalem's sake, which I have chosen.
Men jeg vil ikke rive hele riket bort; jeg vil gi din sønn én stamme, for min tjener Davids skyld, og for Jerusalems skyld som jeg har utvalgt.
Dog vil Jeg ikke rive hele riket fra ham, men gi din sønn én stamme for Min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen Jeg har utvalgt.'
Dog vil jeg ikke rive hele riket bort; jeg vil gi én stamme til din sønn, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen jeg har utvalgt.»
Likevel skal jeg ikke rive hele riket fra ham; men jeg skal gi én stamme til din sønn, for min tjener Davids skyld, og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.
Howbeit I wyl not plucke ye kyngdome cleane awaye. One trybe wyll I geue vnto thy sonne, for Dauid my seruauntes sake, and for Ierusalems sake which I haue chosen.
Howbeit I wil not rent all the Kingdome, but will giue one tribe to thy sonne, because of Dauid my seruant, & because of Ierusalem which I haue chosen.
Howbeit, I will not take away all the kingdome: But will geue one tribe to thy sonne, because of Dauid my seruaut, and because of Hierusalem whiche I haue chosen.
Howbeit I will not rend away all the kingdom; [but] will give one tribe to thy son for David my servant's sake, and for Jerusalem's sake which I have chosen.
However I will not tear away all the kingdom; but I will give one tribe to your son, for David my servant's sake, and for Jerusalem's sake which I have chosen.
only all the kingdom I do not rend away; one tribe I give to thy son, for the sake of David My servant, and for the sake of Jerusalem, that I have chosen.'
Howbeit I will not rend away all the kingdom; but I will give one tribe to thy son, for David my servant's sake, and for Jerusalem's sake which I have chosen.
Howbeit I will not rend away all the kingdom; but I will give one tribe to thy son, for David my servant's sake, and for Jerusalem's sake which I have chosen.
Still I will not take all the kingdom from him; but I will give one tribe to your son, because of my servant David, and because of Jerusalem, the town of my selection.
However I will not tear away all the kingdom; but I will give one tribe to your son, for David my servant's sake, and for Jerusalem's sake which I have chosen."
But I will not tear away the entire kingdom; I will leave your son one tribe for my servant David’s sake and for the sake of my chosen city Jerusalem.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Og han sa til Jeroboam: Ta ti stykker! For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil rive riket ut av Salomos hånd og gi deg ti stammer.
32Men én stamme skal han ha for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer.
11Da sa Herren til Salomo: Fordi dette har hendt med deg, og du ikke har holdt min pakt og mine forskrifter som jeg bød deg, vil jeg visselig rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.
12Likevel, i dine dager vil jeg ikke gjøre det for Davids, din fars, skyld, men jeg vil rive det ut av din sønns hånd.
34Likevel vil jeg ikke ta hele riket ut av hans hånd; jeg vil la ham være fyrste alle hans levedager for min tjener Davids skyld, han som jeg utvalgte fordi han holdt mine bud og mine forskrifter.
35Men jeg vil ta riket ut av hans sønns hånd og gi det til deg—ti stammer.
36Til hans sønn vil jeg gi én stamme, for at min tjener David alltid skal ha en lampe for mitt ansikt i Jerusalem, byen som jeg har utvalgt for å sette mitt navn der.
37Deg vil jeg ta, og du skal herske slik ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.
38Og det skal skje: Hvis du vil høre på alt jeg befaler deg, og vil vandre på mine veier og gjøre det som er rett i mine øyne, ved å holde mine forskrifter og mine bud, slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg og bygge deg et varig hus, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi Israel til deg.
39For dette vil jeg ydmyke Davids ætt, men ikke for alltid.
4Likevel valgte Herren, Israels Gud, meg ut framfor hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid. For han har valgt Juda til herskerstamme, og av Judas hus min fars hus, og blant min fars sønner fant han behag i meg og gjorde meg til konge over hele Israel.
5Og av alle mine sønner – for Herren har gitt meg mange sønner – har han utvalgt min sønn Salomo til å sitte på tronen i Herrens rike over Israel.
6Og han sa til meg: Din sønn Salomo, han skal bygge mitt hus og mine forgårder, for jeg har utvalgt ham til å være min sønn, og jeg vil være hans far.
7Dessuten vil jeg grunnfeste hans kongedømme for alltid, om han er standhaftig i å holde mine bud og mine lover, slik som i dag.
16Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ikke ut en by blant alle Israels stammer til å bygge et hus hvor mitt navn skulle være; men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
5så vil jeg grunnfeste tronen i ditt rike over Israel for alltid, slik jeg lovte din far David: Det skal ikke mangle deg en mann på Israels trone.
5Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av landet Egypt, valgte jeg ikke noen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus i, for at mitt navn skulle være der; heller ikke valgte jeg noen mann til å være hersker over mitt folk Israel.
6Men jeg har utvalgt Jerusalem for at mitt navn skal være der, og jeg har utvalgt David til å være over mitt folk Israel.
18da vil jeg stadfeste tronen i ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med din far David og sa: Det skal aldri mangle en mann av dine til å herske i Israel.
11Herren har sverget David i sannhet; han vil ikke gå fra det: En av dine etterkommere vil jeg sette på din trone.
7Likevel ville Herren ikke ødelegge Davids hus, fordi han hadde sluttet en pakt med David og lovet å gi ham og hans sønner en lampe for alltid.
10og heller ikke siden den tiden da jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil også legge alle dine fiender under deg. Dessuten kunngjør jeg deg at Herren vil bygge deg et hus.
11Når dine dager er til ende og du går for å være med dine fedre, vil jeg reise opp din ætt etter deg, en av dine sønner. Jeg vil stadfeste hans kongedømme.
4Likevel gav Herren hans Gud ham for Davids skyld en lampe i Jerusalem, ved å la sønnen hans bli konge etter ham og ved å stadfeste Jerusalem.
19Likevel ville Herren ikke ødelegge Juda for sin tjener Davids skyld, slik han hadde lovet å la en lampe for alltid være tent for ham og hans barn.
10nemlig å overføre riket fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
13Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn skal jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.
10Han skal bygge et hus for mitt navn; han skal være min sønn, og jeg skal være hans far; jeg vil stadfeste tronen i hans kongedømme over Israel til evig tid.
1Videre sa kong David til hele forsamlingen: Salomo, min sønn, han alene som Gud har utvalgt, er ennå ung og veik, og arbeidet er stort; for palasset er ikke for et menneske, men for Herren Gud.
8og rev riket bort fra Davids hus og ga det til deg, men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte, og bare gjorde det som var rett i mine øyne,
5Burde dere ikke vite at Herren, Israels Gud, ga kongedømmet over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner ved en saltpakt?
17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg: Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
35Deretter skal dere følge etter ham, og han skal komme og sette seg på tronen min. For han skal være konge i mitt sted; jeg har satt ham til fyrste over Israel og over Juda.
15Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg fjernet foran deg.
8Salomo sa til Gud: Du har vist stor miskunn mot min far David og gjort meg til konge i hans sted.
6Salomo sa: Du har vist din tjener David, min far, stor miskunn, fordi han vandret for ditt ansikt i sannhet og rettferd og med et oppriktig hjerte mot deg. Du har også holdt ham denne store godhet ved at du har gitt ham en sønn som sitter på hans trone, slik som i dag.
17For så sier Herren: Det skal aldri mangle en mann av Davids ætt til å sitte på tronen for Israels hus,
4Da skal Herren stå ved det ordet han talte om meg: Dersom dine sønner tar seg i vare for sin ferd, så de vandrer for mitt ansikt i sannhet av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din slekt på Israels trone.
16Så hold nå, Herre, Israels Gud, for din tjener David, min far, det du lovte ham: Det skal ikke mangle deg en mann for mitt ansikt som sitter på Israels trone, så sant dine sønner passer på sin vei og vandrer i min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
20Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, for at du skal si dem hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham.
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra sauekveen, ja, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
30slik jeg har sverget for deg ved Herren, Israels Gud: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted – slik vil jeg sannelig gjøre i dag.
14Herren reiste også opp en motstander mot Salomo, Hadad, edomitten. Han var av kongelig ætt i Edom.
26da vil jeg forkaste Jakobs ætt og David, min tjener, så jeg ikke tar noen av hans ætt til å være herskere over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt; for jeg vil føre deres fangenskap tilbake og vise dem miskunn.
11og fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg gitt deg ro fra alle dine fiender. Også kunngjør Herren for deg at han vil bygge deg et hus.
12Når dine dager er omme, og du hviler hos dine fedre, vil jeg oppreise din ætt etter deg, en som skal utgå av ditt eget liv, og jeg vil stadfeste hans kongedømme.
13Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil la tronen for hans kongedømme stå fast til evig tid.
25Så hold nå, Herre, Israels Gud, for din tjener David, min far, det du lovte ham, da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, dersom bare dine sønner tar seg i akt for sin vei og vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
15Han sa: Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel hadde vendt blikket mot meg for at jeg skulle regjere. Men kongedømmet ble snudd og gikk til min bror, for han fikk det fra Herren.
8Jeg vil heller ikke mer la Israel flyttes bort fra det landet jeg har gitt deres fedre, så sant de passer på å gjøre alt jeg har befalt dem, etter hele loven og forskriftene og ordningene som ble gitt ved Moses’ hånd.