2 Kongebok 13:4
Joahas bønnfalt da HERREN, og HERREN hørte ham; for han så Israels undertrykkelse, fordi Arams konge undertrykte dem.
Joahas bønnfalt da HERREN, og HERREN hørte ham; for han så Israels undertrykkelse, fordi Arams konge undertrykte dem.
Da bønfalt Joahas Herren, og Herren hørte ham, for han så Israels undertrykkelse; Arams konge undertrykte dem.
Men Joahas bønnfalt Herren, og Herren hørte ham, for han så den trengsel Israel led – kongen i Aram undertrykte dem.
Men Joakas bønnfalt HERREN, og HERREN hørte på ham, for han så Israels trengsel, hvordan Arams konge undertrykte dem.
Men Joahaz ba Herren om hjelp, og Herren hørte ham, for han så hvordan Israel led, og hvordan kongen av Syria undertrykte dem.
Jehoahaz ba Herren om nåde, og Herren hørte ham; for han så Israels undertrykkelse, siden kongen av Syria hadde undertrykt dem.
Og Jehoahaz ba til Herren, og Herren hørte på ham: for han så undertrykkelsen av Israel, fordi kongen av Syria undertrykte dem.
Men Joakas ba ydmykt til Herren, og Herren hørte ham, for han så Israels nød, siden kongen av Syria undertrykte dem.
Joahas bønnfalt Herren, og Herren lyttet til ham, for Han så hvordan Israel ble undertrykt av Arams konge.
Joahaz ba Herren, og Herren hørte ham, for han så Israels undertrykkelse, fordi kongen av Syria undertrykte dem.
Men Jehoahaz vendte seg til Herren i bøn; og Herren hørte ham, for han så den undertrykkelse Israel led på grunn av den syriske kongens makt.
Joahaz ba Herren, og Herren hørte ham, for han så Israels undertrykkelse, fordi kongen av Syria undertrykte dem.
Men Joahaz bønnfalt Herren, og Herren hørte ham, for Han så Israels nød da Arams konge undertrykte dem.
Then Jehoahaz sought the favor of the LORD, and the LORD listened to him because He saw the oppression of Israel, for the king of Aram had oppressed them.
Men Joahaz ba om Herrens nåde, og Herren hørte ham, for Han så Israels undertrykkelse, hvordan kongen av Aram undertrykte dem.
Men Joahas bad ydmygeligen til Herrens Ansigt, og Herren hørte ham, thi han saae til Israels Trængsel, thi Kongen af Syrien trængte dem.
And Jehoahaz besought the LORD, and the LORD hearkened unto him: for he saw the oppression of Israel, because the king of Syria oppressed them.
Og Joahaz ba Herren om nåde, og Herren hørte ham, for han så Israels undertrykkelse, fordi kongen av Syria undertrykte dem.
Jehoahaz sought the LORD, and the LORD listened to him, for he saw the oppression of Israel, because the king of Syria oppressed them.
Jehoahaz ba til Herren, og Herren lyttet til ham; for han så hvordan Israel ble undertrykt, at kongen av Syria undertrykte dem.
Joahaz søkte Herrens gunst, og Herren hørte ham, for han så Israels undertrykkelse, for Arams konge hadde undertrykt dem.
Joahaz bønnfalt Herren, og Herren hørte ham; for han så Israels undertrykkelse, hvordan Syrias konge undertrykte dem.
Da ba Joahas til Herren, og Herren lyttet til ham, for han så hvordan kongen av Aram grusomt knuste Israel.
And Ioahas besoughte the face of the LORDE. And the LORDE herde him, for he consydered the myserie of Israel, how the kynge of Syria oppressed them.
And Iehoahaz besought the Lord, and the Lord heard him: for he saw the trouble of Israel, wherewith the King of Aram troubled them.
And Iehoahaz besought the Lord, & the Lorde heard him: For he considered the trouble of Israel, wherewith the king of Syria troubled them.
And Jehoahaz besought the LORD, and the LORD hearkened unto him: for he saw the oppression of Israel, because the king of Syria oppressed them.
Jehoahaz begged Yahweh, and Yahweh listened to him; for he saw the oppression of Israel, how that the king of Syria oppressed them.
And Jehoahaz appeaseth the face of Jehovah, and Jehovah hearkeneth unto him, for He hath seen the oppression of Israel, for oppressed them hath the king of Aram, --
And Jehoahaz besought Jehovah, and Jehovah hearkened unto him; for he saw the oppression of Israel, how that the king of Syria oppressed them.
And Jehoahaz besought Jehovah, and Jehovah hearkened unto him; for he saw the oppression of Israel, how that the king of Syria oppressed them.
Then Jehoahaz made prayer to the Lord, and the Lord gave ear to him, for he saw how cruelly Israel was crushed by the king of Aram.
Jehoahaz begged Yahweh, and Yahweh listened to him; for he saw the oppression of Israel, how that the king of Syria oppressed them.
Jehoahaz asked for the LORD’s mercy and the LORD responded favorably, for he saw that Israel was oppressed by the king of Syria.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Men Hasael, kongen i Aram, undertrykte Israel alle Joahas’ dager.
23Men HERREN var nådig mot dem, han forbarmet seg over dem og vendte seg til dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob; han ville ikke ødelegge dem og ville ennå ikke kaste dem bort fra sitt ansikt.
24Så døde Hasael, kongen i Aram, og Ben-Hadad, hans sønn, ble konge etter ham.
25Joasj, Joahas’ sønn, tok igjen fra Ben-Hadad, Hasaels sønn, byene som han hadde tatt fra hans far Joahas i krig. Tre ganger slo Joasj ham og vant tilbake Israels byer.
5(Og HERREN ga Israel en redningsmann, så de kom fri fra arameernes hånd, og Israels barn bodde i teltene sine som før i tiden.
1I det tjuetredje året av Joasj, Ahasjas sønn, kongen i Juda, begynte Joahas, Jehus sønn, å regjere over Israel i Samaria, og han regjerte i sytten år.
2Han gjorde det som var ondt i HERRENS øyne og fulgte Jeroboam, Nebats sønn, i de syndene som fikk Israel til å synde; han vek ikke fra dem.
3Da ble HERRENS vrede tent mot Israel, og han overga dem i hendene til Hasael, kongen i Aram, og i hendene til Ben-Hadad, Hasaels sønn, alle deres dager.
26For Herren så den bitre nøden i Israel: det fantes verken fange eller fri, og det var ingen hjelper for Israel.
27Og Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen; derfor frelste han dem ved Jeroboam, Joasjs sønn.
23Ved årets ende skjedde det at hæren fra Aram dro opp mot ham; de kom til Juda og Jerusalem, utryddet alle folkets fyrster blant folket og sendte alt byttet de tok fra dem til kongen i Damaskus.
24For arameernes hær kom med en liten flokk menn, og HERREN overga en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt HERREN, sine fedres Gud. Slik fullbyrdet de dom mot Joas.
4Men da de i sin trengsel vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.
8Det som ellers er å fortelle om Joahas, alt han gjorde og hans styrke, står det ikke skrevet i Krønikeboken om Israels konger?
9Joahas gikk til hvile hos fedrene sine, og de begravde ham i Samaria. Og Joasj, hans sønn, ble konge etter ham.
3Da ropte israelittene til Herren; for han hadde ni hundre jernvogner, og i tjue år hadde han undertrykt israelittene hardt.
4Men Josjafat sa til Israels konge: La oss, jeg ber deg, spørre etter Herrens ord i dag.
3og sa: Husk nå, Herre, jeg ber deg, hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et helt hjerte og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
4Da kom Herrens ord til Jesaja:
9Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn for ham:
7Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
13Da sa Hasael: Men hva? Er din tjener en hund, at han skulle gjøre noe så stort? Elisa svarte: Herren har vist meg at du skal bli konge over Aram.
15Og Hiskia ba til Herren og sa:
15Da sa Herren til ham: Gå og vend tilbake den veien du kom, til ødemarken ved Damaskus. Når du kommer dit, skal du salve Hasael til konge over Aram.
12Da han var i nød, ba han inderlig til Herren, sin Gud, og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud,
31Da sjefene for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å angripe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å vende seg bort fra ham.
20Herren hørte Hiskia og helbredet folket.
32Da anførerne for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De svingte av for å angripe ham, og Josjafat ropte.
7Da sendte Akas sendebud til Tiglat-Pileser, kongen i Assyria, og sa: Jeg er din tjener og din sønn. Kom og frels meg fra hånden til kongen i Aram og fra hånden til Israels konge, som reiser seg mot meg.
17Da dro Hasael, kongen i Syria, opp og kjempet mot Gat og inntok byen. Deretter satte Hasael kursen for å dra opp mot Jerusalem.
18Da tok Joas, kongen i Juda, alle de hellige gavene som Josjafat, Joram og Ahasja, hans fedre, Judas konger, hadde helliget, og det som han selv hadde helliget, og alt gullet som fantes i skattkamrene i Herrens hus og i kongens hus, og sendte det til Hasael, kongen i Syria. Da dro han bort fra Jerusalem.
31Tjenerne hans sa til ham: Hør nå, vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss, ber vi, binde sekkestrie om hoftene og legge tau om hodene våre og gå ut til Israels konge; kanskje vil han spare livet ditt.
1Da tok folket i landet Joahas, sønn av Josjia, og gjorde ham til konge i farens sted i Jerusalem.
32I de dagene begynte Herren å gjøre innhogg i Israel. Hasael slo dem i hele Israels grenseområder,
44Likevel så han til dem i deres trengsel da han hørte deres rop.
11Da ble kongen i Aram svært urolig for dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: Kan dere ikke vise meg hvem av oss som holder med Israels konge?
21Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du ba til meg mot Sankerib, Assyrias konge,
4Men han søkte Herren, sin fars Gud, og fulgte hans bud og ikke Israels skikker.
9Kongen i Assyria hørte på ham; for kongen i Assyria dro opp mot Damaskus, inntok byen, førte folket derfra i fangenskap til Kir og drepte Resin.
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
27Fordi hjertet ditt var mykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og fordi du ydmyket deg for meg, flenget klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.
15Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.
16Så fjernet de de fremmede gudene fra seg og tjente Herren. Da ble han grepet av medynk over Israels nød.
6Og Joram vendte tilbake til Jisre’el for å bli leget for de sårene som var tilføyd ham ved Rama, da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Og Asarja, sønn av Joram, kongen i Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisre’el, fordi han var syk.
23For han ofret til gudene i Damaskus, de som hadde slått ham, og han sa: Fordi Syrias kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg. Men de ble hans og hele Israels fall.
7På den tiden kom seeren Hanani til Asa, Judas konge, og sa til ham: Fordi du har støttet deg til kongen av Aram og ikke støttet deg til Herren din Gud, har Arams konges hær sluppet unna din hånd.
3Å, Herre, jeg ber deg: Husk hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i troskap og med et helt hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
23Og jeg ba inderlig til Herren på den tiden og sa:
20På grunn av dette ba kong Hiskia og profeten Jesaja, Amoz' sønn, og ropte til himmelen.