Daniel 5:22
Men du, hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
Men du, hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
Men du, Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
'Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette.'
Men du, Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette,
Og du, hans sønn, o Belshazzar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du kjente alt dette;
Og du, Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
Men du, Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
Og du hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette;
«Men du, hans sønn, O Belshazzar, har ikke ydmyket ditt hjerte selv om du kjente til alt dette.»
Og du hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette;
Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette.
But you, his son Belshazzar, have not humbled your heart, even though you knew all this.
Du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette.
Og du, Beltsazar, hans Søn, haver ikke fornedret dit Hjerte, alligevel at du vidste dette alt.
And thou his son, O Belshazzar, hast not humbled thine heart, though thou knewest all this;
Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette.
And you his son, O Belshazzar, have not humbled your heart, though you knew all this.
Du, hans sønn, Belshassar, har heller ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette,
Men du, hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket hjertet ditt, selv om du visste alt dette.
Men du, hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette,
«Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du vet alt dette.»
And thou his sonne (o Balthasar) for all this, hast not submitted thine hert, though thou knewest all these thinges:
And thou his sonne, O Belshazzar, hast not humbled thine heart, though thou knewest all these things,
And thou his sonne, O Balthasar, hast not submitted thyne heart, though thou knewest all these thinges:
And thou his son, O Belshazzar, hast not humbled thine heart, though thou knewest all this;
You his son, Belshazzar, have not humbled your heart, though you knew all this,
`And thou, his son, Belshazzar, hast not humbled thy heart, though all this thou hast known;
And thou his son, O Belshazzar, hast not humbled thy heart, though thou knewest all this,
And thou his son, O Belshazzar, hast not humbled thy heart, though thou knewest all this,
And you, his son, O Belshazzar, have not kept your heart free from pride, though you had knowledge of all this;
You, his son, Belshazzar, have not humbled your heart, though you knew all this,
“But you, his son Belshazzar, have not humbled yourself, although you knew all this.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Du har i stedet løftet deg opp mot himmelens Herre. De har båret karene fra hans hus fram for deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin av dem. Du har prist gudene av sølv og gull, av bronse, jern, tre og stein, som verken ser, hører eller forstår; men den Gud i hvis hånd din ånde er, og som råder over alle dine veier, har du ikke æret.
24Da ble den delen av hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
20Men da hjertet hans ble hovmodig, og sinnet ble forherdet i stolthet, ble han avsatt fra sin kongetrone, og hans herlighet ble tatt fra ham.
21Han ble drevet bort fra menneskene, og hjertet hans ble gjort som dyrenes, og hans bolig var hos de ville eslene. De ga ham gress å ete som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, til han erkjente at Den høyeste Gud rår i menneskers rike og setter over det hvem han vil.
17Denne saken er ved vokternes beslutning, og ved de helliges ord er det bestemt, for at de levende skal kjenne at Den Høyeste rår i menneskers rike; han gir det til hvem han vil, og setter den ringeste av mennesker over det.
18Denne drømmen har jeg, kong Nebukadnesar, sett. Du, Beltsasar, forklar tydningen, siden alle vise i mitt rike ikke er i stand til å gjøre meg kjent med tydningen; men du kan det, for de hellige guders ånd er i deg.
1Kong Belsasar holdt et stort gjestebud for tusen av sine stormenn, og han drakk vin foran de tusen.
2Mens Belsasar smakte på vinen, befalte han at de gylne og sølvkarene som hans far Nebukadnesar hadde tatt ut av tempelet i Jerusalem, skulle bringes inn, så kongen og hans fyrster, hans hustruer og hans medhustruer kunne drikke av dem.
8Da kom alle kongens vise menn inn, men de klarte verken å lese skriften eller gjøre kongen kjent tydningen.
9Da ble kong Belsasar svært forferdet, ansiktet hans forandret seg, og hans stormenn ble bestyrtet.
10Dronningen, som hadde hørt det kongen og hans stormenn sa, kom inn i festsalen, og dronningen tok til orde og sa: Kongen leve evig! La ikke tankene dine uro deg, og la ikke ansiktet ditt forandres.
11Det finnes en mann i ditt rike som har en ånd fra de hellige guder i seg. I din fars dager ble det funnet lys, forstand og visdom i ham, som guders visdom. Kong Nebukadnesar, din far, ja, kongen, din far, satte ham over magikerne, astrologene, kaldeerne og spåmennene.
12Fordi en framragende ånd og kunnskap og forstand til å tyde drømmer, forklare vanskelige ord og løse gåter ble funnet hos den samme Daniel, som kongen ga navnet Belteshasar. La nå Daniel bli tilkalt, så skal han gi tydningen.
22det er deg, konge, som er vokst og blitt sterk. Din storhet er vokst og når opp til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
37Du, konge, er kongenes konge; for himmelens Gud har gitt deg rike, makt, styrke og herlighet.
38Og overalt hvor menneskene bor, har han gitt deg i din hånd både markens dyr og himmelens fugler, og han har satt deg til hersker over dem alle. Du er hodet av gull.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold gavene dine for deg selv og gi belønningene til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tydningen.
18Konge, Den høyeste Gud ga din far Nebukadnesar kongedømme, storhet, herlighet og ære.
30Kongen sa: Er ikke dette det store Babylon, som jeg har bygd til kongebolig ved min makts styrke, til ære for min majestet?
31Mens ordet ennå var i kongens munn, lød en røst fra himmelen: Til deg er det sagt, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg.
32De skal jage deg bort fra mennesker, og din bolig skal være blant markens dyr. De skal få deg til å ete gress som oksene, og sju tider skal gå over deg, til du kjenner at Den Høyeste rår i menneskers rike og gir det til hvem han vil.
27TEKEL: Du er veid på vektskåler og funnet for lett.
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og han lar kong Nebukadnesar få vite hva som skal skje i de siste dager. Dette var din drøm og de syner som kom for deg på ditt leie:
29Du, konge, fikk tanker i ditt sinn på ditt leie om hva som skal skje heretter, og han som åpenbarer hemmeligheter, har gjort kjent for deg hva som skal skje.
30Men for meg: Denne hemmeligheten er ikke åpenbart meg fordi jeg har større visdom enn noe annet levende, men for at tydningen skal gjøres kjent for kongen, og for at du skal få vite hva som rører seg i ditt hjerte.
31Du, konge, så, og se: en stor billedstøtte. Denne store billedstøtten, som strålte sterkt, stod foran deg, og synet av den var skremmende.
3Se, du er visere enn Daniel; ingen hemmelighet kan skjules for deg.
4Med din visdom og innsikt har du skaffet deg rikdom og samlet gull og sølv i dine skattkamre.
5Ved din store visdom og din handel har du økt din rikdom, og hjertet ditt er blitt hovmodig på grunn av rikdommen din.
6Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har gjort hjertet ditt som Guds hjerte,
28Alt dette hendte kong Nebukadnesar.
5I samme stund kom fingre av en menneskehånd til syne og skrev rett imot lysestaken på kalkpussen på veggen i kongens palass, og kongen så den delen av hånden som skrev.
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, så hofteleddene sviktet og knærne slo mot hverandre.
37Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle hans gjerninger er sannhet, og hans veier er rett. Dem som vandrer i stolthet, kan han ydmyke.
30Samme natt ble Belsasar, kaldeernes konge, drept.
25De skal jage deg bort fra mennesker, og du skal ha din bolig blant markens dyr. De skal få deg til å ete gress som oksene, og de skal væte deg med himmelens dugg. Sju tider skal gå over deg, til du kjenner at Den Høyeste rår i menneskers rike og gir det til hvem han vil.
26Og at det ble befalt å la treets stubbe og røtter stå igjen – kongedømmet ditt skal stå fast for deg, etter at du har erkjent at himmelen rår.
4For du har skjult deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke opphøye dem.
22For ofte vet også ditt eget hjerte at du selv mange ganger har forbannet andre.
34Da, ved dagers ende, løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand kom tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret ham som lever evig. Hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.
35Alle jordens innbyggere regnes for ingenting. Han gjør som han vil med himmelens hær og blant jordens innbyggere. Ingen kan stanse hans hånd eller si til ham: Hva er det du gjør?
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde navnet Beltsasar: Er du i stand til å gjøre meg kjent med drømmen jeg har sett, og tydningen av den?
10For du har satt din lit til din ondskap; du sa: Ingen ser meg. Din visdom og din kunnskap har forført deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er, og ingen ved siden av meg.
9Beltsasar, leder for magikerne, siden jeg vet at de hellige guders ånd er i deg, og at ingen hemmelighet uroer deg, fortell meg synene i drømmen jeg hadde, og tydningen av den.
14Jeg har hørt om deg at gudenes ånd er i deg, og at lys, forstand og fremragende visdom finnes hos deg.
15Nå er de vise mennene, astrologene, ført inn for meg for at de skal lese denne skriften og gjøre meg kjent tydningen, men de maktet ikke å vise tydningen av saken.
39så hør i himmelen, din bolig, og tilgi og grip inn og gi hver enkelt etter hans veier, du som kjenner hans hjerte – for du, ja du alene, kjenner alle menneskebarns hjerter –
26Likevel ydmyket Hiskia seg for sin stolthet i hjertet, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.