Jeg vendte tilbake og så under solen at det ikke er de raske som vinner løpet, heller ikke de sterke som vinner striden, heller ikke de vise som får brød, eller de forstandige som blir rike, eller de dyktige som får gunst; men tid og tilfeldighet møter dem alle.
Jeg vendte meg og så under solen at ikke de raske vinner løpet, og ikke de sterke krigen. Heller ikke de vise har brød, heller ikke de kloke rikdom, heller ikke de kunnskapsrike velvilje. For tid og tilfeldighet rammer dem alle.
Igjen vendte jeg meg og så under solen: Løpet er ikke for de raske, og kampen ikke for de sterke, heller ikke brød for de vise, heller ikke rikdom for de forstandige, heller ikke velvilje for de kunnskapsrike; for tid og tilfeldighet møter dem alle.
Atter så jeg under solen at løpet ikke tilhører de raske og krigen ikke de sterke, og heller ikke brødet de vise eller rikdom de forstandige eller gunst de kyndige. For tid og skjebne rammer dem alle.
Igjen så jeg under solen at løpet ikke er for de raske, og krigen ikke for de sterke. Det er heller ikke brødet for de vise, rikdommen for de kloke, eller nåden for de kyndige. Men tid og tilfelle rammer dem alle.
Jeg vendte tilbake og så under solen, at kappløpet ikke er for de raske, ei heller er kampen for de sterke, heller ikke brød for de vise, eller rikdom for de kloke, ei heller nåde for de dyktige; for tid og tilfeldighet møter dem alle.
Jeg vendte tilbake og så under solen, at løpet ikke er til den raske, kampen ikke til de sterke, brødet ikke til de vise, rikdom heller ikke til menn med forståelse; men tid og sjanse skjer med dem alle.
Jeg så under solen at løpet ikke er for de raske, krigen ikke for de sterke, brød ikke for de vise, rikdom ikke for de kloke, og gunst ikke for de dyktige; men tid og hendelser møter dem alle.
Jeg vendte tilbake og så under solen at løpet er ikke for de raske, eller kampen for de sterke, og heller ikke brød for de vise, rikdom for de intelligente, eller gunst for de kunnskapsrike; tid og tilfeldighet skjer med dem alle.
Jeg så meg om igjen under solen, og merket at løpet ikke er for de raske, heller ikke kampen for de sterke, heller ikke brødet for de vise, ei heller rikdom for de intelligente, eller gunst for de dyktige; men tid og tilfeldighet skjer med dem alle.
Jeg vendte tilbake og fant ut under solen at løpet ikke tilhører de raske, heller ikke slaget til de sterke, ikke brød for de vise, rikdom for de innsiktsfulle eller gunst for de dyktige; tid og tilfeldigheter rammer dem alle.
Jeg så meg om igjen under solen, og merket at løpet ikke er for de raske, heller ikke kampen for de sterke, heller ikke brødet for de vise, ei heller rikdom for de intelligente, eller gunst for de dyktige; men tid og tilfeldighet skjer med dem alle.
Jeg vendte tilbake og så under solen at løpet er ikke for de raske eller krigen for de sterke, heller ikke er brød for de vise, eller rikdom for de kloke, eller gunst for de kunnige, for tid og tilfelle møter dem alle.
Again I saw under the sun that the race is not to the swift, nor the battle to the strong, nor does bread come to the wise, nor riches to the discerning, nor favor to the knowledgeable; but time and chance happen to them all.
Jeg vendte tilbake og så under solen at løpet ikke tilhører de raske, og kampen ikke tilhører de sterke, og heller ikke brødet tilhører de vise eller rikdom til de forstandige eller gunst til de dyktige; men tid og tilfeldighet skjer med dem alle.
Jeg vendte mig og saae under Solen, at Løbet er ikke i de Lettes (Magt), og Krigen ikke i de Vældiges (Magt), og ei heller Brød i de Vises (Magt), og ei heller Rigdom i de Forstandiges (Magt), og ei heller Gunst i de Vittiges (Magt); men ved Tid og Hændelse hændes det dem alle;
I returned, and saw under the sun, that the race is not to the swift, nor the battle to the strong, neither yet bread to the wise, nor yet riches to men of understanding, nor yet favour to men of skill; but time and chance happeneth to them all.
Jeg vendte tilbake og så under solen, at løpet ikke er for de raske, ei heller kampen for de sterke, heller ikke brød til de vise, eller rikdom til de kloke, ei heller gunst for de dyktige; men tid og tilfeldigheter skjer med dem alle.
I returned, and saw under the sun, that the race is not to the swift, nor the battle to the strong, nor bread to the wise, nor riches to men of understanding, nor favor to men of skill; but time and chance happen to them all.
Jeg vendte tilbake, og så under solen, at kappløpet ikke er for de raske, heller ikke kampen for de sterke, heller ikke brød til de vise, heller ikke rikdom til mennesker med forståelse, heller ikke gunst til mennesker med dyktighet; men tid og tilfelle skjer for dem alle.
Jeg har sett under solen: Ikke alltid får den raske seieren, eller den sterke seieren i kampen, ikke alltid får den vise brød eller den intelligente rikdom eller den dyktige gunst, for tid og anledning kommer for alle.
Jeg vendte tilbake og så under solen, at løpet ikke er til de raske, heller ikke kampen til de sterke, heller ikke brød til de vise, heller ikke rikdom til de forståelsesfulle, heller ikke gunst til de dyktige; men tid og tilfelle kommer over dem alle.
Igjen så jeg under solen: Prisen er ikke alltid for den raske, og krigens frukter for den sterke; det er verken brød for de kloke, rikdom for de lærde, eller respekt for de som har kunnskap; men tid og tilfeldighet venter på alle.
So I turned me vnto other thinges vnder ye Sonne, and I sawe, that in runnynge, it helpeth not to be swift: in batayll, it helpeth not to be stronge: to fedynge, it helpeth not to be wyse: to riches, it helpeth not to be sutyll: to be had in fauoure, it helpeth not to be connynge: but that all lyeth in tyme & fortune.
I returned, and I sawe vnder the sunne that the race is not to the swift, nor the battell to the strong, nor yet bread to the wise, nor also riches to men of vnderstanding, neither yet fauour to men of knowledge: but time and chance commeth to them all.
So I turned me vnto other thinges vnder the sunne, & I sawe that in running it helpeth not to be swift, in battell it helpeth not to be strong, to feeding it helpeth not to be wyse, to riches it helpeth not to be a man of muche vnderstanding, to be had in fauour it helpeth not to be cunning: but that all lieth in tyme and fortune.
¶ I returned, and saw under the sun, that the race [is] not to the swift, nor the battle to the strong, neither yet bread to the wise, nor yet riches to men of understanding, nor yet favour to men of skill; but time and chance happeneth to them all.
I returned, and saw under the sun, that the race is not to the swift, nor the battle to the strong, neither yet bread to the wise, nor yet riches to men of understanding, nor yet favor to men of skill; but time and chance happen to them all.
I have turned so as to see under the sun, that not to the swift `is' the race, nor to the mighty the battle, nor even to the wise bread, nor even to the intelligent wealth, nor even to the skilful grace, for time and chance happen with them all.
I returned, and saw under the sun, that the race is not to the swift, nor the battle to the strong, neither yet bread to the wise, nor yet riches to men of understanding, nor yet favor to men of skill; but time and chance happeneth to them all.
I returned, and saw under the sun, that the race is not to the swift, nor the battle to the strong, neither yet bread to the wise, nor yet riches to men of understanding, nor yet favor to men of skill; but time and chance happeneth to them all.
And again I saw under the sun that the reward goes not to him who is quick, or the fruits of war to the strong; and there is no bread for the wise, or wealth for men of learning, or respect for those who have knowledge; but time and chance come to all.
I returned, and saw under the sun, that the race is not to the swift, nor the battle to the strong, neither yet bread to the wise, nor yet riches to men of understanding, nor yet favor to men of skill; but time and chance happen to them all.
Wisdom Cannot Protect against Seemingly Chance Events Again, I observed this on the earth: the race is not always won by the swiftest, the battle is not always won by the strongest; prosperity does not always belong to those who are the wisest, wealth does not always belong to those who are the most discerning, nor does success always come to those with the most knowledge– for time and chance may overcome them all.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12For mennesket kjenner heller ikke sin tid: som fiskene som blir tatt i et ondt garn, og som fuglene som blir fanget i snaren, slik blir menneskenes barn fanget i en ond tid når den plutselig faller over dem.
13Også denne visdommen har jeg sett under solen, og den virket stor for meg:
10Alt din hånd finner å gjøre, gjør det med all din kraft; for i dødsriket, dit du går, er det verken arbeid eller plan eller kunnskap eller visdom.
1Alt dette la jeg meg på hjertet for å gjøre det klart: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Ingen vet hva som ligger foran – om det blir kjærlighet eller hat.
2Alt skjer på samme måte for alle: én og samme skjebne rammer den rettferdige og den onde, den gode og den rene og den urene, den som ofrer og den som ikke ofrer; som det går den gode, slik går det synderen; den som sverger, like så den som frykter å avlegge ed.
3Dette er et onde blant alt som blir gjort under solen: at én og samme hendelse rammer alle. Ja, også menneskenes hjerter er fulle av ondt, og dårskap er i deres hjerte mens de lever; deretter går de til de døde.
9Alt dette har jeg sett, og jeg la meg på hjertet alt arbeid som blir gjort under solen: Det finnes en tid da én mann hersker over en annen til sin egen skade.
16Jeg viet hjertet til å kjenne visdom og se det som skjer på jorden — ja, selv når en ikke lar øynene finne søvn verken dag eller natt.
17Da så jeg hele Guds verk: at mennesket ikke kan finne ut det som blir gjort under solen. Om et menneske enn strever med å lete etter det, finner han det ikke; ja, selv om den vise mener å kjenne det, er han ikke i stand til å finne det.
11Siden det finnes mange ting som øker tomheten, hva gagner det mennesket?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i dette livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som kommer etter ham under solen?
19Og hvem vet om han vil være vis eller en dåre? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har strevd med og vist meg vis i under solen. Også dette er tomhet.
20Derfor lot jeg mitt hjerte fortvile over alt arbeidet jeg hadde gjort under solen.
21For det finnes en mann som arbeider med visdom og kunnskap og dyktighet, men han må overlate det som del til en som ikke har arbeidet for det. Også dette er tomhet og et stort onde.
22For hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og for hjertets uro som han har strevd med under solen?
14Det er en tomhet som skjer på jorden: at rettferdige får den skjebnen som de ugudelige fortjener, og ugudelige får den skjebnen som de rettferdige fortjener. Jeg sa: Også dette er tomhet.
9Hva vinning har den som arbeider, av det han strever med?
10Jeg har sett det strevet som Gud har gitt menneskenes barn å være opptatt med.
11Han har gjort alt vakkert i sin tid. Også har han lagt evigheten i menneskenes hjerte, slik at ingen kan finne ut det verket Gud gjør fra begynnelsen til enden.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg og gjør det gode mens det lever.
14På lykkens dag vær glad, men på ulykkens dag tenk etter: Gud har også satt det ene opp mot det andre, for at mennesket ikke skal finne noe av det som kommer etter.
15Alt har jeg sett i mine dager av tomhet: Det finnes en rettferdig som går til grunne i sin rettferdighet, og en ugudelig som forlenger sitt liv i sin ondskap.
6Så ditt såkorn om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden; for du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge vil lykkes like godt.
11Da så jeg på alle verkene som mine hender hadde gjort, og på strevet jeg hadde strevd med; og se, alt var tomhet og et jag etter vind, og det var ingen vinning under solen.
19For det som hender menneskenes barn, hender også dyrene; én og samme hendelse rammer dem. Som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle samme ånde. Derfor har mennesket ingen forrang framfor dyret, for alt er tomhet.
20Alle går til ett sted; alle er av støv, og alle vender tilbake til støv.
22Derfor innser jeg at det ikke er noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger; for det er dets del. For hvem kan føre det til å se hva som skal komme etter det?
7Så vendte jeg meg igjen og så tomhet under solen.
1Alt har sin tid, og det er en tid for hvert formål under himmelen.
6For hver sak har sin tid og dom; derfor er menneskets plage stor over ham.
7For han vet ikke hva som skal komme; hvem kan fortelle ham når det skal skje?
1Det er et onde jeg har sett under solen, og det er vanlig blant mennesker:
2En mann som Gud har gitt rikdom, velstand og ære, så han ikke mangler noe av alt han begjærer, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det; en fremmed får spise det. Dette er tomhet, en ond sykdom.
6Ja, om han lever to tusen år, men ikke får se noe godt – går ikke alle til det samme stedet?
7Alt menneskets strev er for munnen, likevel blir begjæret ikke tilfredsstilt.
8For hva har den vise mer enn dåren? Hva gagn har den fattige, selv om han vet å ferdes blant mennesker?
16Også dette er et vondt onde: Slik han kom, slik skal han gå; hva har han igjen for å ha arbeidet for vinden?
24Det finnes ikke noe bedre for mennesket enn at han kan spise og drikke og la sin sjel nyte det gode i sitt arbeid. Også dette så jeg at er fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, eller hvem kan få glede av noe, mer enn jeg?
26For Gud gir den som er god i hans øyne, visdom og kunnskap og glede; men synderen gir han møye med å samle og legge opp, for at det skal gis til den som er god for Gud. Også dette er tomhet og et jag etter vind.
9Det som har vært, det er det som skal komme, og det som er gjort, er det som skal gjøres. Det finnes ikke noe nytt under solen.
6En tid til å vinne, og en tid til å miste; en tid til å beholde, og en tid til å kaste bort;
3Hva utbytte har mennesket av alt sitt strev under solen?
15Da sa jeg i mitt hjerte: Det som skjer med dåren, skjer også med meg; hvorfor var jeg da blitt mer vis? Så sa jeg i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
3Ja, bedre enn begge er den som ennå ikke er blitt til, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.
13Jeg satte meg fore, med visdom, å søke og granske alt som skjer under himmelen. Dette tunge strevet har Gud gitt menneskenes barn å plage seg med.
14Jeg har sett alle gjerningene som blir gjort under solen, og se: alt er tomhet og jag etter vind.
9De store er ikke alltid vise, heller ikke forstår de gamle alltid retten.
1Kast ditt brød på vannet, for etter mange dager skal du finne det igjen.
18Se, dette har jeg sett: Det er godt og rett å spise og drikke og glede seg over det gode av alt sitt arbeid som en strever med under solen alle de dager som Gud gir ham; for det er hans lodd.