Galaterbrevet 2:9
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da Jakob, Peter og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåde som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som blir regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap: Vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som pilarer, erkjente den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas samfunnets høyre hånd, for at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
Og da Jakob, Kefas og Johannes, som så ut til å være søyler, erkjente den nåde som var gitt meg, gav de meg og Barnabas sine høyre hender i fellesskap, for at vi skulle dra til hedningene, mens de skulle dra til de omskårne.
Og da de forsto den nåde som var gitt meg, ga Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett for å være søyler, meg og Barnabas høyre hånd for fellesskap, slik at vi skulle gå til nasjonene, men de selv til de beskjærte.
Og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble sett på som søyler, så den nåden som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap, at vi skulle dra til hedningene, og de til de omskårne.
Da de erkjente den nåde jeg hadde fått, ga de, nemlig Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som menighetens støtter, meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle forkynne blant ikke-jødene, mens de forkynte blant de omskårne.
Og da Jakob og Kefas og Johannes, som syntes å være støtter, skjønte den nåde som var meg gitt, gav de meg og Barnabas samfunnets høyre hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Da Jakob, Kefas og Johannes, som regnes som søylene, forsto den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd i fellesskap, slik at vi skulle gå til folkeslagene og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som syntes å være støtter, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd som tegn på fellesskap, så vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
Da Jakob, Kefas og Johannes, som fremstod som søyler, erfarte den nåde som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas de rette fellesskapshåndene, slik at vi skulle gå til hedningene, mens de forble hos de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett for å være støttene, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas samfunnets høyre hånd, slik at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
And recognizing the grace given to me, James, Cephas, and John, who were esteemed as pillars, gave the right hand of fellowship to me and Barnabas, so that we should go to the Gentiles and they to the circumcised.
Og da Jakob, Kefas (Peter) og Johannes, som ble ansett som støtter, innså den nåden som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd som et tegn på fellesskap, at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da de erkjendte den Naade, som mig var given, gave de, nemlig Jakobus og Kephas og Johannes, som ansees for (Menighedens) Piller, mig og Barnabas Samfunds høire Haand, at vi skulde prædike hos Hedningerne, men de hos de Omskaarne;
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given unto me, they ve to me and Barnabas the right hands of fellowship; that we should go unto the heathen, and they unto the circumcision.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som søyler, erkjente nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas fellesskapets høyre hånd, så vi skulle gå til de ikke-jødiske, og de til de omskårne.
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given to me, they gave to me and Barnabas the right hand of fellowship, that we should go to the Gentiles and they to the circumcised.
og da de innså den nåde som var gitt meg, ga Jakob og Kefas og Johannes, som ble ansett for å være støtter, meg og Barnabas fellesskapets høyre hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da de kjente nåden som var gitt meg, rakte Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som støtter, meg og Barnabas vennskapets høyre hånd, for at vi skulle gå til folkene og de til de omskårne.
og da de innså den nåden som var gitt til meg, ga Jakob, Kefas og Johannes, de som ble ansett som søyler, meg og Barnabas samfunns hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Da de forsto den nåde som var gitt meg, og Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som støtter, ga meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
and therfore when they perceaved the grace that was geve vnto me then Iames Cephas and Iohn which semed to be pilers gave to me and Barnabas the ryght hondes and agreed with vs that we shuld preache amonge the Hethen and they amonge the Iewes:
they perceaued the grace that was geuen vnto me. Iames and Cephas and Ihon, which semed to be pilers, gaue me and Barnabas ye righte handes, and agreed with vs, that we shulde preach amonge the Heythe, and they amonge the Iewes:
And when Iames, and Cephas, and Iohn, knew of the grace that was giuen vnto me, which are counted to be pillars, they gaue to me and to Barnabas the right hands of felowship, that we should preach vnto the Gentiles, and they vnto the Circumcision,
When they perceaued the grace that was geuen vnto me, then Iames, Cephas, and Iohn, which seemed to be pyllers, gaue to me and Barnabas the ryght handes of felowshyppe, that we shoulde be Apostles vnto the Heathen, and they vnto the circumcision.
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given unto me, they gave to me and Barnabas the right hands of fellowship; that we [should go] unto the heathen, and they unto the circumcision.
and when they perceived the grace that was given to me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hand of fellowship, that we should go to the Gentiles, and they to the circumcision.
and having known the grace that was given to me, James, and Cephas, and John, who were esteemed to be pillars, a right hand of fellowship they did give to me, and to Barnabas, that we to the nations, and they to the circumcision `may go',
and when they perceived the grace that was given unto me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hands of fellowship, that we should go unto the Gentiles, and they unto the circumcision;
and when they perceived the grace that was given unto me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hands of fellowship, that we should go unto the Gentiles, and they unto the circumcision;
When they saw the grace which was given to me, James and Cephas and John, who had the name of being pillars, gave to me and Barnabas their right hands as friends so that we might go to the Gentiles, and they to the circumcision;
and when they perceived the grace that was given to me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hand of fellowship, that we should go to the Gentiles, and they to the circumcision.
and when James, Cephas, and John, who had a reputation as pillars, recognized the grace that had been given to me, they gave to Barnabas and me the right hand of fellowship, agreeing that we would go to the Gentiles and they to the circumcised.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men fra dem som ble regnet for å være noe—hva de enn var, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på personer—de som ble regnet for å være noe, hadde ikke noe å legge til for min del.
7Tvert imot, da de så at evangeliet for de uomskårne var betrodd meg, slik som evangeliet for de omskårne var betrodd Peter,
8for han som virket med kraft i Peter til aposteltjenesten blant de omskårne, han virket også med kraft i meg blant hedningene,
10De ba oss bare om å huske de fattige, og det var jeg også ivrig etter å gjøre.
11Men da Peter kom til Antiokia, stilte jeg ham til rette, ansikt til ansikt, fordi han var å klandre.
12For før det kom noen fra Jakob, pleide han å spise sammen med hedningene; men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han var redd for dem som var av omskjærelsen.
13Og de andre jødene hyklet også sammen med ham, så til og med Barnabas ble revet med av deres hykleri.
14Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles påhør: Når du, som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
15Vi som er jøder av fødsel og ikke hedningesyndere,
1Fjorten år senere dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas; jeg tok også Titus med.
2Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene, men i enerom for dem som var ansett, for at jeg ikke skulle løpe, eller hadde løpt, forgjeves.
3Men heller ikke Titus, som var med meg, han som var greker, ble tvunget til å la seg omskjære.
4Det var på grunn av falske brødre som var ført inn ubemerket; de hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, for å føre oss inn i trelldom.
17Når Gud altså ga dem den samme gaven som han ga oss som tror på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg skulle kunne stå Gud imot?
15Men da Gud, som hadde utvalgt meg allerede fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, fant det for godt,
16da han åpenbarte sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske;
17jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; jeg dro til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.
18Først etter tre år dro jeg opp til Jerusalem for å besøke Peter, og jeg ble hos ham i femten dager.
19Noen annen av apostlene så jeg ikke, bare Jakob, Herrens bror.
22Da besluttet apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å sende ut utvalgte menn fra dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas: Judas, med tilnavnet Barsabbas, og Silas, ledende menn blant brødrene.
23De sendte med dem et brev med dette innhold: Apostlene og de eldste, brødrene, hilser brødrene blant hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia:
24Vi har hørt at noen som dro ut fra oss, har forstyrret dere med ord og rystet sjelene deres ved å si at dere må omskjæres og holde loven, uten at vi har gitt dem noe slikt påbud.
25Derfor ble vi, etter å ha vært samlet og av én mening, enige om å sende noen utvalgte menn til dere sammen med våre kjære Barnabas og Paulus,
3Paulus ønsket at han skulle bli med ham. Han tok ham derfor og omskar ham på grunn av jødene i de traktene, for alle visste at faren hans var greker.
1Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
2Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de omskårne i rette med ham
1Noen menn som kom ned fra Judea, lærte brødrene: Hvis dere ikke blir omskåret etter Moses' skikk, kan dere ikke bli frelst.
2Da det oppstod en ikke liten strid og diskusjon mellom Paulus og Barnabas og dem, bestemte de at Paulus og Barnabas, sammen med noen andre, skulle reise opp til Jerusalem til apostlene og de eldste med dette spørsmålet.
3Av menigheten ble de sendt av gårde, og de reiste gjennom Fønikia og Samaria og fortalte om hedningenes omvendelse, og det brakte stor glede til alle brødrene.
4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten og av apostlene og de eldste, og de la fram alt Gud hadde gjort gjennom dem.
30Det gjorde de også, og de sendte den med Barnabas og Saulus til de eldste.
22Ryktet om dette nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.
23Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til med fast beslutning i hjertet å holde seg til Herren.
7For for hans navns skyld dro de ut og tok ikke imot noe fra hedningene.
2og alle brødrene som er sammen med meg – til menighetene i Galatia:
2Selv om jeg ikke er apostel for andre, er jeg det i hvert fall for dere; for dere er seglet på min aposteltjeneste i Herren.
2så sant dere har hørt om forvalteroppdraget med Guds nåde som er gitt meg for dere,
11Og Jesus, som kalles Justus. De er av de omskårne. Disse er de eneste av de omskårne som er mine medarbeidere for Guds rike; de har vært til trøst for meg.
27Da han ønsket å reise over til Akaia, skrev brødrene og oppfordret disiplene til å ta imot ham. Da han kom dit, ble han til stor hjelp for dem som ved nåde var kommet til tro.
8Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem sitt vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd, slik han også gjorde med oss,
19og ikke bare det: han er også valgt av menighetene til å reise med oss med denne nådegaven, som vi forvalter til ære for den samme Herren og for å gjøre kjent deres villighet.
6Apostlene og de eldste kom da sammen for å drøfte denne saken.
5For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.
4De ba oss inntrengende om å ta imot gaven og få del i fellesskapet i tjenesten for de hellige.
6Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å la være å arbeide?
8Til meg, som er mindre enn den minste av alle de hellige, ble denne nåden gitt: å forkynne blant hedningene Kristi uransakelige rikdom,
8For jeg sier at Jesus Kristus ble en tjener for de omskårne, for Guds sannhets skyld, for å stadfeste løftene gitt til fedrene,
12Alle som vil ta seg godt ut i det ytre, tvinger dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
19Da han hadde hilst dem, fortalte han nøye hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
22Jeg var ikke personlig kjent for menighetene i Judea som er i Kristus;