Salmenes bok 137:6

Norsk KJV Aug 2025

Hvis jeg ikke husker deg, la tungen min klebe til ganen; om jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 3:26 : 26 Jeg vil la tungen din klebe seg til ganen, så du blir stum og ikke kan være en som refser dem; for de er et trassig hus.
  • Sal 22:15 : 15 Min kraft er tørket ut som et potteskår; tungen klistrer seg til ganen; du legger meg i dødens støv.
  • Sal 84:10 : 10 For én dag i dine forgårder er bedre enn tusen; jeg vil heller stå ved terskelen i min Guds hus enn bo i de ugudeliges telt.
  • Jes 41:17 : 17 Når de fattige og trengende søker vann og det ikke finnes, og tungen deres tørker av tørst, da vil jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
  • Klag 4:4 : 4 Spedbarnets tunge kleber til ganen av tørst; de små ber om brød, men ingen bryter det til dem.
  • Matt 6:33 : 33 Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
  • Apg 20:24 : 24 Men ingen av disse tingene rører meg; heller ikke holder jeg mitt liv kjært for meg selv, så jeg kan fullende løpet og den tjenesten jeg har fått av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium.
  • Fil 1:20 : 20 i samsvar med min inderlige forventning og mitt håp om at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus, nå som alltid, med all frimodighet skal bli opphøyd i mitt legeme, enten ved liv eller ved død.
  • 1 Tess 3:7-9 : 7 Derfor, brødre, ble vi trøstet på grunn av dere, i all vår nød og trengsel, på grunn av deres tro. 8 For nå lever vi, dersom dere står fast i Herren. 9 Hvordan kan vi vel takke Gud nok for dere, for all den gleden vi har på grunn av dere for vår Guds ansikt?
  • Job 29:10 : 10 Stormennene tidde, og tungen deres klistret seg til ganen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    4Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land?

    5Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, la min høyre hånd glemme sin dyktighet.

  • 7Husk, Herre, Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: Riv det ned, riv det ned, helt til grunnen.

  • 8La deg formane, Jerusalem, ellers vender jeg meg fra deg, så jeg ikke gjør deg til en ødemark, et ubebodd land.

  • 72%

    6På murene dine, Jerusalem, har jeg satt vektere; de skal aldri tie, verken dag eller natt. Dere som minner Herren, ti ikke stille,

    7og gi ham ingen ro før han grunnfester, før han gjør Jerusalem til en lovsang på jorden.

  • 6Be om fred for Jerusalem: Må de som elsker deg, ha fremgang.

  • 71%

    2Våre føtter skal stå innenfor dine porter, Jerusalem.

    3Jerusalem er bygd som en by som er tett sammenføyd.

  • 1Ved Babylons elver satte vi oss ned; ja, vi gråt da vi husket Sion.

  • 1Hvor lenge vil du glemme meg, Herre? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet ditt for meg?

  • 7I nødens og elendighetens dager minnes Jerusalem alle sine dyrebare ting som hun hadde i fordums dager, da hennes folk falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så på henne og lo av hennes sabbater.

  • 19I forgårdene i Herrens hus, midt i deg, Jerusalem. Lov Herren.

  • 12Lov Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion.

  • 139Min iver har fortært meg, fordi mine fiender har glemt dine ord.

  • 70%

    14Men Sion sa: HERREN har forlatt meg, min Herre har glemt meg.

    15Glemmer en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sønnen hun bar? Ja, selv om de skulle glemme, vil ikke jeg glemme deg.

  • 18Gjør godt mot Sion i din godvilje; bygg Jerusalems murer.

  • 6Jeg rekker hendene ut mot deg; min sjel tørster etter deg som et uttørket land. Sela.

  • 7Da min sjel vansmektet i meg, kom jeg HERREN i hu; min bønn nådde fram til deg, til ditt hellige tempel.

  • 50Dere som har sluppet unna sverdet, dra av sted, stå ikke stille! Husk Herren i det fjerne, og la Jerusalem komme dere i hu.

  • 6Når jeg husker deg på sengen min og tenker på deg gjennom nattevaktene,

  • 8For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt, fordi deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets åsyn.

  • 6Min Gud, min sjel er nedbøyd i meg; derfor vil jeg minnes deg fra Jordans land og Hermonhøydene, fra haugen Misar.

  • 20Sjelen min minnes det stadig og er nedbøyd i meg.

  • 1En sang ved festreisene. Herre, husk David og alle hans trengsler:

  • 21Lovet være Herren fra Sion, han som bor i Jerusalem. Lov Herren.

  • 16Herre, etter all din rettferdighet ber jeg: La din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle rundt oss.

  • 5For hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil gå av veien for å spørre hvordan det står til med deg?

  • 9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.

  • 4Kom meg i hu, Herre, i nåde mot ditt folk. La meg få del i din frelse,

  • 16Jeg vil glede meg over dine forskrifter; jeg vil ikke glemme ditt ord.

  • 17Du drev sjelen min langt bort fra fred; jeg glemte det gode.

  • 68%

    4Hjertet mitt er rammet og visnet som gress, så jeg glemmer å spise brødet mitt.

    5Av all min jamring klistrer beina mine seg til huden.

  • 4Når jeg minnes dette, heller jeg ut min sjel. For jeg pleide å gå med mengden, jeg gikk sammen med dem til Guds hus, med jubel og lovsang, en skare som holdt høytid.

  • 15Min kraft er tørket ut som et potteskår; tungen klistrer seg til ganen; du legger meg i dødens støv.

  • 2Juda sørger, og byportene sygner hen; folk sitter i sørgeklær på bakken, og ropet fra Jerusalem stiger opp.

  • 25Hvordan er lovsangens by ikke forlatt, byen som var min glede?

  • 68%

    39se, derfor vil jeg, ja jeg, glemme dere fullstendig og forlate dere, og den byen jeg gav dere og fedrene deres, og jeg vil kaste dere bort fra mitt ansikt.

    40Og jeg vil la en evig vanære og en varig skam komme over dere, som ikke skal bli glemt.

  • 10Dine hellige byer er blitt ødemark, Sion er blitt ødemark, Jerusalem ligger øde.

  • 15Herre, du vet det: Husk meg, se til meg, og hevn meg på mine forfølgere. Ta meg ikke bort i din langmodighet. Vit at for din skyld har jeg båret vanære.

  • 1For Sions skyld vil jeg ikke tie, for Jerusalems skyld får jeg ikke ro, før hennes rettferd bryter fram som lysglans, og hennes frelse som en brennende fakkel.

  • 14Kom meg i hu, min Gud, for dette, og stryk ikke ut de gode gjerningene jeg har gjort for min Guds hus og for tjenestene der.

  • 22Jeg sa i min hast: Jeg er støtt bort fra dine øyne. Likevel hørte du lyden av mine inderlige bønner da jeg ropte til deg.

  • 32Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sin drakt? Men mitt folk har glemt meg dag etter dag, uten tall.

  • 9Da sa jeg: Jeg vil ikke lenger nevne ham eller tale i hans navn. Men i mitt hjerte var hans ord som en brennende ild, stengt inne i mine bein. Jeg ble trett av å holde det tilbake; jeg maktet det ikke.

  • 17Men hvis dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i det skjulte over deres stolthet; mitt øye skal gråte bittert og renne med tårer, fordi Herrens hjord blir ført bort i fangenskap.

  • 2Gå og rop i Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms hengivenhet, brudekjærligheten i din forlovelsestid, da du fulgte etter meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.