Salmenes bok 139:4

Norsk KJV Aug 2025

Før et ord er på min tunge, se, Herre, du kjenner det fullt ut.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 50:19-21 : 19 Du lar din munn slippe løs det onde, og tungen din former svik. 20 Du sitter og taler mot din bror; du baktaler din egen mors sønn. 21 Dette har du gjort, og jeg tidde; du tenkte at jeg var lik deg. Men jeg vil irettesette deg og legge det fram for dine øyne.
  • Job 8:2 : 2 Hvor lenge vil du snakke slik? Hvor lenge skal ordene fra din munn være som en sterk vind?
  • Job 42:3 : 3 Hvem er det som formørker råd uten kunnskap? Derfor har jeg talt om det jeg ikke forstod, om ting som er for underfulle for meg, som jeg ikke kjente.
  • Job 42:6-8 : 6 Derfor avskyr jeg meg selv og angrer i støv og aske. 7 Da Herren hadde talt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er tent mot deg og mot dine to venner, for dere har ikke talt rett om meg, slik min tjener Job har. 8 Ta derfor nå sju okser og sju værer, gå til min tjener Job og bær fram et brennoffer for dere selv; og min tjener Job skal be for dere. Ham vil jeg ta imot, så jeg ikke gjør med dere etter deres dårskap; for dere har ikke talt rett om meg, slik som min tjener Job.
  • Sal 19:14 : 14 La min munns ord og mitt hjertes tanke være til behag for ditt ansikt, HERRE, min styrke og min gjenløser.
  • Jer 29:23 : 23 for de har gjort avskyelige ugjerninger i Israel, begått ekteskapsbrudd med sine naboers koner og talt løgner i mitt navn, noe jeg ikke har befalt dem. Jeg vet det, og jeg er vitne til det, sier Herren.
  • Sef 1:12 : 12 På den tiden skal jeg lete gjennom Jerusalem med lamper og straffe de mennene som sitter i ro på bunnfallet sitt, som sier i sitt hjerte: Herren gjør verken godt eller ondt.
  • Mal 3:13-16 : 13 Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva er det vi har talt mot deg? 14 Dere sier: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva vinning har vi av å holde hans forskrift og at vi har gått i sørgedrakt for Herren over hærskarene? 15 Nå kaller vi de stolte lykkelige. Ja, de som gjør ondt, blir satt høyt; ja, de som frister Gud, går til og med fri. 16 Da talte de som fryktet Herren ofte med hverandre. Herren lyttet og hørte, og en minnebok ble skrevet for hans ansikt om dem som fryktet Herren og akter hans navn.
  • Matt 12:35-37 : 35 Et godt menneske bærer fram gode ting av sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting av sitt onde forråd. 36 Men jeg sier dere: For hvert tomt ord som mennesker taler, skal de gjøre regnskap på dommens dag. 37 For etter dine ord skal du bli frikjent, og etter dine ord skal du bli dømt.
  • Hebr 4:12-13 : 12 For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd; det trenger igjennom helt til det skiller sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og hensikter. 13 Ingen skapning er skjult for ham; alt ligger nakent og blottlagt for hans øyne som vi skal stå til ansvar overfor.
  • Jak 1:26 : 26 Om noen blant dere mener seg gudfryktig og ikke holder tungen i tømme, men bedrar sitt eget hjerte, da er hans gudsdyrkelse forgjeves.
  • Jak 3:2-9 : 2 Vi snubler alle på mange måter. Om noen ikke snubler i ord, er han en fullkommen mann, som også kan holde hele kroppen i tømme. 3 Se, vi legger bitt i hestenes munner for at de skal lyde oss, og vi styrer hele kroppen deres. 4 Se også på skipene: selv om de er så store og drives av sterke vinder, blir de styrt med et meget lite ror dit styrmannen vil. 5 Slik er også tungen et lite lem, men den skryter av store ting. Se hvor stor skog en liten gnist kan sette i brann! 6 Tungen er også en ild, en verden av ondskap. Slik er tungen blant våre lemmer: den smusser til hele kroppen, setter livets hjul i brann, og selv blir den satt i brann av helvete. 7 For alle slags dyr, fugler, slanger og skapninger i havet blir temmet og er blitt temmet av mennesket. 8 Men tungen kan intet menneske temme; den er en ustyrlig ondskap, full av dødelig gift. 9 Med den velsigner vi Gud, Faderen, og med den forbanner vi mennesker som er skapt i Guds bilde. 10 Fra samme munn går det ut velsignelse og forbannelse. Mine brødre, slik bør det ikke være.
  • Job 38:2 : 2 Hvem er dette som formørker mitt råd med ord uten kunnskap?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    1Herre, du har gransket meg og kjenner meg.

    2Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg; du forstår min tanke langt fra.

    3Du gransker min ferd og mitt leie; du kjenner alle mine veier.

  • 84%

    5Du har omsluttet meg bak og foran og lagt din hånd på meg.

    6Denne kunnskapen er for underfull for meg; den er for høy, jeg kan ikke nå opp til den.

    7Hvor skulle jeg gå fra din Ånd? Hvor skulle jeg flykte fra ditt nærvær?

    8Om jeg stiger opp til himmelen, er du der; reder jeg mitt leie i dødsriket, se, så er du der.

    9Hvis jeg tar morgenrødens vinger og slår meg ned ved havets ytterste grense,

    10Selv der skal din hånd lede meg, og din høyre hånd holde meg fast.

  • 76%

    23Gransk meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine tanker,

    24og se om det finnes en ond vei i meg, og led meg på den evige veien.

  • 5Gud, du kjenner min dårskap, og mine synder er ikke skjult for deg.

  • 3Da min ånd var motløs i meg, kjente du min vei. På veien jeg gikk, la de i skjul ut en snare for meg.

  • 74%

    12Selv ikke mørket skjuler noe for deg; natten lyser som dagen. Mørket og lyset er like for deg.

    13For du har skapt mine innvoller; du har vevd meg i min mors liv.

    14Jeg vil prise deg, for jeg er skapt på underfullt vis, i ærefrykt. Underfulle er dine gjerninger; det vet min sjel godt.

    15Mitt legeme var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, kunstferdig vevd i jordens dyp.

    16Dine øyne så mitt vesen da det ennå var ufullendt; i din bok var alle delene skrevet opp, de ble formet én etter én, før noen av dem fantes.

    17Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!

    18Telte jeg dem, er de flere enn sandkorn; når jeg våkner, er jeg fortsatt hos deg.

  • 74%

    3Du har prøvd mitt hjerte, du har besøkt meg om natten; du har ransaket meg og skal ikke finne noe; jeg har bestemt at min munn ikke skal synde.

    4Når det gjelder menneskers gjerninger, har jeg ved ordene fra dine lepper holdt meg borte fra ødeleggerens stier.

  • 28Men jeg kjenner hvor du bor, din utgang og din inngang, og ditt raseri mot meg.

  • 4For sannelig, mine ord skal ikke være falske; han som er fullkommen i kunnskap, er hos deg.

  • 27Men jeg kjenner hvor du bor, din utgang og din inngang og ditt raseri mot meg.

  • 16For nå teller du mine skritt; holder du ikke også øye med min synd?

  • 3Men du, HERRE, kjenner meg; du har sett meg og prøvd mitt hjerte overfor deg. Dra dem ut som sauer til slakting, og gjør dem klare for slaktedagen.

  • 13Men dette skjulte du i ditt hjerte; jeg vet at dette lå i ditt sinn.

  • 20Hva mer kan David si til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.

  • 72%

    2Jeg vet at du makter alt, og at ingenting du planlegger, blir hindret.

    3Hvem er det som formørker råd uten kunnskap? Derfor har jeg talt om det jeg ikke forstod, om ting som er for underfulle for meg, som jeg ikke kjente.

  • 9Herre, all min lengsel ligger åpen for deg; sukkene mine er ikke skjult for deg.

  • 23Gud kjenner veien til den, han vet hvor den finnes.

  • 4Ser han ikke mine veier og teller alle mine skritt?

  • 21Skulle ikke Gud finne det? Han kjenner jo hjertets hemmeligheter.

  • 4Alle jordens konger skal prise deg, Herre, når de hører ordene fra din munn.

  • 19Du kjenner min spott, min skam og min vanære; alle mine motstandere står for ditt åsyn.

  • 71%

    168Jeg har holdt dine påbud og dine vitnesbyrd, for alle mine veier er for ditt ansikt.

    169TAV. La mitt rop komme nær for ditt ansikt, Herre; gi meg forstand etter ditt ord.

  • 8Du teller mine omflakkelser; samle mine tårer i din flaske. Er de ikke oppskrevet i din bok?

  • 4HERRE, lær meg å kjenne min ende og målet for mine dager, hvor kort det er, så jeg forstår hvor skrøpelig jeg er.

  • 16Når det gjelder meg, har jeg ikke skyndt meg bort fra å være en hyrde som følger deg; jeg har heller ikke ønsket ulykkens dag. Du vet det: Det som kom fra mine lepper, var rett for ditt ansikt.

  • 7Du vet at jeg ikke er ugudelig; og det er ingen som kan berge fra din hånd.

  • 172Tungen min skal tale om ditt ord, for alle dine bud er rettferdighet.

  • 18Herren lot meg få vite det, og jeg visste det; da viste du meg deres gjerninger.

  • 27så de kan kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det.

  • 3Det finnes ikke tale eller språk hvor deres stemme ikke høres.

  • 3Sett vakt, Herre, for min munn; vokt døren til mine lepper.

  • 4Vet du ikke dette fra gammelt av, siden mennesket ble satt på jorden,

  • 22Dette har du sett, HERRE; ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra meg.