1 Korinterbrev 7:16
For hvordan vet du, kvinne, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din kone?
For hvordan vet du, kvinne, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din kone?
For hvordan vet du, kone, om du kan frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du kan frelse din kone?
For hvordan vet du, kvinne, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din kone?
For hva vet du, hustru, om du kan frelse din mann? Eller hva vet du, mann, om du kan frelse din hustru?
For hva vet du, o kvinne, om du skal frelse din mann? eller hvordan vet du, o mann, om du skal frelse din kvinne?
For hva vet du, kvinne, om du kanskje kan være med på å frelse mannen? Eller hva vet du, mann, om du kanskje kan være med på å frelse kvinnen?
For hva vet du, kvinne, om du skal frelse mannen din? Eller hvordan vet du, mann, om du skal frelse kvinnen din?
For hva vet du, kvinne, om du kan frelse mannen din? Eller hva vet du, mann, om du kan frelse kvinnen din?
For hva vet du, hustru, om du vil frelse din ektemann? Eller hvordan vet du, ektemann, om du vil frelse din hustru?
For hvordan vet du, kvinne, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din kone?
For hvordan kan du vite, kvinne, om du vil frelse din mann? Eller hvordan kan du vite, mann, om du vil frelse din kone?
For hva vet du, kjære kone, om du skal frelse din ektemann? Eller hvordan kan du, kjære mann, vite om du skal frelse din kone?
For hvordan vet du, hustru, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din hustru?
For hvordan vet du, hustru, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din hustru?
Hvordan vet du, kvinne, om du vil redde din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil redde din kone?
For how do you know, wife, whether you will save your husband? Or how do you know, husband, whether you will save your wife?
Hvordan vet du, kone, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din kone?
Thi hvad veed du, Hustru! om du kan frelse Manden? eller hvad veed du, Mand! om du kan frelse Hustruen?
For what knowest thou, O wife, whether thou shalt save thy husband? or how knowest thou, O man, whether thou shalt save thy wife?
For hvordan vet du, kone, om du kan redde mannen din? Eller hvordan vet du, mann, om du kan redde kona di?
For how do you know, O wife, whether you will save your husband? Or how do you know, O husband, whether you will save your wife?
For what knowest thou, O wife, whether thou shalt save thy husband? or how knowest thou, O man, whether thou shalt save thy wife?
Hvordan vet du, kone, om du skal frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du skal frelse din kone?
Hvordan vet du, kvinne, om du kan frelse mannen din? Eller hvordan vet du, mann, om du kan frelse kvinnen din?
For hvordan vet du, kone, om du vil redde mannen din? Eller hvordan vet du, mann, om du vil redde kona di?
For hvordan kan du, kone, vite at du ikke vil føre til frelse for mannen din? Eller du, mann, at du ikke vil gjøre det samme for din kone?
For how knowest thou o woman whether thou shalt save that man or no? Other how knowest thou o man whether thou shalt save that woman or no?
For what knowest thou O woma, whether thou shalt saue ye ma? Or what knowest thou O man, whether thou shalt saue the woman?
For what knowest thou, O wife, whether thou shalt saue thine husband? Or what knowest thou, O man, whether thou shalt saue thy wife?
For howe knowest thou O woman, whether thou shalt saue thy husbande? or how knowest thou O man, whether thou shalt saue thy wyfe?
For what knowest thou, O wife, whether thou shalt save [thy] husband? or how knowest thou, O man, whether thou shalt save [thy] wife?
For how do you know, wife, whether you will save your husband? Or how do you know, husband, whether you will save your wife?
for what, hast thou known, O wife, whether the husband thou shalt save? or what, hast thou known, O husband, whether the wife thou shalt save?
For how knowest thou, O wife, whether thou shalt save thy husband? Or how knowest thou, O husband, whether thou shalt save thy wife?
For how knowest thou, O wife, whether thou shalt save thy husband? Or how knowest thou, O husband, whether thou shalt save thy wife?
For how may you be certain, O wife, that you will not be the cause of salvation to your husband? or you, O husband, that you may not do the same for your wife?
For how do you know, wife, whether you will save your husband? Or how do you know, husband, whether you will save your wife?
For how do you know, wife, whether you will bring your husband to salvation? Or how do you know, husband, whether you will bring your wife to salvation?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Jeg skulle ønske at alle mennesker var som jeg. Men hver har sin egen nådegave fra Gud, den ene slik, den andre slik.
8Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de blir som jeg.
9Men hvis de ikke kan beherske seg, bør de gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10Til de gifte gir jeg påbud – ikke jeg, men Herren –: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann.
11Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller forlike seg med mannen; og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
12Til de andre sier jeg – ikke Herren –: Hvis en bror har en ikke-troende kone, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
13Og en kvinne som har en ikke-troende mann, og han er villig til å bo sammen med henne, skal ikke skille seg fra ham.
14For den ikke-troende mannen blir helliget ved sin kone, og den ikke-troende kvinnen blir helliget ved sin mann; ellers ville jo barna deres være urene, men nå er de hellige.
15Men hvis den ikke-troende vil skilles, så la det skje. I slike tilfeller er broren eller søsteren ikke bundet; Gud har kalt oss til fred.
1Når det gjelder det dere skrev til meg: Det er godt for en mann ikke å røre en kvinne.
2Men for å unngå hor skal hver mann ha sin egen kone, og hver kvinne sin egen mann.
3Mannen skal gi sin kone det han skylder henne; på samme måte skal også kvinnen gjøre det for mannen.
4Kvinnen rår ikke over sin egen kropp, men mannen; på samme måte rår heller ikke mannen over sin egen kropp, men kvinnen.
5Hold dere ikke fra hverandre, uten kanskje for en tid og etter gjensidig samtykke, for at dere kan ha tid til faste og bønn; så skal dere være sammen igjen, for at Satan ikke skal friste dere fordi dere mangler selvbeherskelse.
26Jeg mener derfor at dette er godt på grunn av den nåværende nøden: at det er godt for et menneske å være slik.
27Er du bundet til en kvinne? Søk ikke løsing. Er du løst fra en kvinne? Søk ikke en kvinne.
28Men om du gifter deg, synder du ikke; og om den ugifte kvinnen gifter seg, synder hun ikke. Men slike vil få trengsler i livet, og jeg vil skåne dere.
29Dette sier jeg, søsken: Tiden er blitt kort. Derfor skal også de som har kone, være som om de ikke hadde,
1Eller vet dere ikke, søsken – jeg taler jo til dem som kjenner loven – at loven har herredømme over et menneske bare så lenge det lever?
2For den gifte kvinnen er ved lov bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
3Altså: Mens mannen lever, kalles hun en ekteskapsbryter dersom hun blir en annen manns; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke er en ekteskapsbryter om hun blir en annen manns.
38Så den som gifter seg, gjør godt; men den som ikke gifter seg, gjør det bedre.
39En kvinne er bundet ved lov så lenge mannen hennes lever; men dersom mannen hennes dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.
40Men etter min mening er hun lykkeligere dersom hun blir som hun er; og jeg mener at også jeg har Guds Ånd.
32Jeg vil at dere skal være uten bekymring. Den ugifte har omtanke for det som hører Herren til, hvordan han kan behage Herren.
33Men den som er gift, har omtanke for det som hører verden til, hvordan han kan behage sin kone, og han er delt.
34Den ugifte kvinne, ja jomfruen, har omtanke for det som hører Herren til, for å være hellig både i kropp og i ånd; men den gifte kvinne har omtanke for det som hører verden til, hvordan hun kan behage sin mann.
35Dette sier jeg for deres eget beste, ikke for å legge en snare på dere, men for det som er sømmelig, og for at dere kan være udelt hengivne til Herren.
36Hvis noen mener at han handler utilbørlig mot sin forlovede, om hun er over giftealderen og det må bli slik, så gjør han som han vil; han synder ikke. La dem gifte seg.
7På samme måte, dere menn: bo med hustruene deres med forstand, som med det svakere kar – kvinnen – og vis henne ære, som også er medarving til livets nåde, for at bønnene deres ikke skal hindres.
22Dere kvinner: Underordne dere ektemennene deres som for Herren.
23For mannen er kvinnens hode, likesom også Kristus er menighetens hode; han er selv frelser for kroppen.
24Som menigheten underordner seg Kristus, skal også kvinnene underordne seg sine ektemenn i alt.
25Dere menn: Elsk konene deres, slik også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den,
17Likevel: La hver og en leve slik Gud har tildelt, slik Herren har kalt ham. Dette ordner jeg i alle menighetene.
1På samme måte, dere kvinner: underordne dere deres egne menn, for at også de som ikke vil lyde ordet, kan bli vunnet uten ord ved deres livsførsel,
15Vet dere ikke at kroppene deres er Kristi lemmer? Skal jeg da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en prostituerts lemmer? Slett ikke!
16Eller vet dere ikke at den som forener seg med en prostituert, blir ett legeme med henne? For det står: De to skal bli én kropp.
32Dette mysteriet er stort; men jeg taler om Kristus og menigheten.
33Men også dere—hver enkelt av dere—må elske sin kone som seg selv, og kvinnen må vise respekt for sin mann.
11Likevel: I Herren er verken mannen noe uten kvinnen eller kvinnen uten mannen.
28Slik er også mennene skyldige til å elske sine koner som sine egne kropper. Den som elsker sin kone, elsker seg selv.
24Hver og en, søsken, bli hos Gud i den situasjonen dere ble kalt.
36Er det fra dere Guds ord er gått ut? Eller er det bare til dere det er kommet?
18Dere kvinner, underordne dere deres menn, slik det sømmer seg i Herren.
5(For om noen ikke vet å lede sitt eget hus, hvordan skal han da ta seg av Guds menighet?)
7Hvem er den mannen som har forlovet seg med en kvinne og ennå ikke tatt henne til ekte? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, ellers kan han dø i krigen og en annen ta henne.
15Men hun skal bli frelst ved å føde barn, så sant de fortsetter i tro og kjærlighet og helliggjørelse med selvbeherskelse.
7Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru,
3Men jeg vil at dere skal vite: Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Gud er Kristi hode.