2 Krønikebok 32:3
Han rådførte seg med sine fyrster og sine mektige menn om å stenge vannet i kildene utenfor byen, og de hjalp ham.
Han rådførte seg med sine fyrster og sine mektige menn om å stenge vannet i kildene utenfor byen, og de hjalp ham.
rådførte han seg med sine ledere og sine mektige menn om å stenge vannet fra kildene som var utenfor byen, og de hjalp ham.
Han rådførte seg med sine ledere og krigere om å stenge igjen vannet fra kildene som var utenfor byen, og de hjalp ham.
rådslo han med sine høvdinger og sine krigere om å stoppe vannet i kildene utenfor byen, og de hjalp ham.
fattet han råd med sine ledere og stridbare menn om å stenge vannkildene utenfor byen, og de støttet ham i denne viktige avgjørelsen.
rådførte han seg med sine fyrster og mektige menn om å stanse vannet fra kildene utenfor byen, og de hjalp ham.
gikk han til råd med sine høvdinger og sterke menn for å stoppe vannet fra kildene utenfor byen; de bistod ham.
rådførte han seg med sine ledere og sine mektige menn om å stenge vannkildene utenfor byen, og de hjalp ham.
rådførte han seg med sine høvdinger og krigsmenn om å stoppe vannet fra kildene utenfor byen, og de støttet hans plan.
rådførte han seg med sine fyrster og mektige menn om å stoppe vannet fra kildene utenfor byen; og de hjalp ham.
rådførte han seg med sine fyrstemenn og tapre menn for å få stengt vannet fra kilene utenfor byen, og de hjalp ham.
rådførte han seg med sine fyrster og mektige menn om å stoppe vannet fra kildene utenfor byen; og de hjalp ham.
rådførte han seg med sine høvdinger og mektige menn om å stenge vannet fra kildene utenfor byen, og de hjalp ham.
he consulted with his officials and warriors to stop the flow of the springs that were outside the city, and they supported him.
rådførte han seg med sine ledere og sine tapre menn om å stenge vannkildene utenfor byen, og de hjalp ham.
da raadførte han sig med sine Øverster og sine Vældige om at tilstoppe Vandet af Kilderne, som vare udenfor Staden; og de hjalp ham.
He took counsel with his princes and his mighty men to stop the waters of the fountains which were without the city: and they did help him.
rådførte han seg med sine fyrster og tapre menn for å stanse vannet fra kildene utenfor byen, og de hjalp ham.
He consulted with his princes and his mighty men to stop the waters of the fountains outside the city, and they helped him.
He took counsel with his princes and his mighty men to stop the waters of the fountains which were without the city: and they did help him.
rådførte han seg med sine fyrster og sine mektige menn for å stanse vannet i kildene utenfor byen; og de hjalp ham.
og han rådførte seg med sine ledere og sine mektige menn for å stanse vannet fra kildene som var utenfor byen — og de hjalp ham,
rådførte han seg med sine ledere og krigere for å stenge vannet i kildene utenfor byen, og de hjalp ham.
tok han opp med sine ledere og krigere spørsmålet om å stanse vannkildene utenfor byen; og de ga ham sin støtte.
he deuysed with his rulers and mightie men, to couer the waters of the welles that were without the cite, and they helped him:
Then he tooke counsell with his princes and his nobles, to stoppe the water of the fountaines without the citie: and they did helpe him.
He toke counsell with his lordes and men of might, to stop the water of the fountaynes without the citie: And they dyd helpe him.
He took counsel with his princes and his mighty men to stop the waters of the fountains which [were] without the city: and they did help him.
he took counsel with his princes and his mighty men to stop the waters of the springs which were outside of the city; and they helped him.
and he taketh counsel with his heads and his mighty ones, to stop the waters of the fountains that `are' at the outside of the city -- and they help him,
he took counsel with his princes and his mighty men to stop the waters of the fountains which were without the city; and they helped him.
he took counsel with his princes and his mighty men to stop the waters of the fountains which were without the city; and they helped him.
He took up with his rulers and men of war the question of stopping up the water-springs outside the town; and they gave him their support.
he took counsel with his princes and his mighty men to stop the waters of the springs which were outside of the city; and they helped him.
he consulted with his advisers and military officers about stopping up the springs outside the city, and they supported him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Det samlet seg mye folk, og de stengte alle kildene og bekken som rant gjennom landet. De sa: Hvorfor skal Assyrias konger komme og finne mye vann?
5Han styrket seg, bygde opp igjen hele muren som var brutt ned, satte opp tårn på den og bygde utenfor den en annen mur. Han forsterket Millo i Davidsbyen og laget våpen i mengde og skjold.
6Han satte hærførere over folket, samlet dem hos seg på plassen ved byporten og oppmuntret dem og sa:
7Vær sterke og modige! Frykt ikke og la dere ikke skremme for Assyrias konge og for hele den hopen som er med ham, for den som er med oss, er større enn den som er med ham.
8Med ham er en arm av kjøtt, men med oss er Herren vår Gud, som vil hjelpe oss og kjempe våre kamper. Da satte folket sin lit til ordene fra Hiskia, Judas konge.
9Etter dette sendte Sankerib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem mens han selv lå ved Lakisj, og hele hans hærmakt var med ham, mot Hiskia, Judas konge, og mot hele Juda som var i Jerusalem, for å si:
10Så sier Sankerib, Assyrias konge: Hva er det dere stoler på siden dere blir sittende under beleiring i Jerusalem?
11Er det ikke Hiskia som egger dere for å gi dere til å dø av sult og tørst når han sier: Herren vår Gud vil berge oss fra Assyrias konges hånd?
29Han bygde seg byer og hadde store mengder småfe og storfe, for Gud ga ham svært mye rikdom.
30Det var Hiskia som stengte utløpet av det øvre Gihon-vannet og ledet det rett ned, vestover, til Davidsbyen. Hiskia lyktes i alt han tok seg til.
31Slik var det også da sendebudene fra Babylons fyrster kom til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet: Gud lot ham være for å prøve ham, så han skulle få kjenne alt som var i hans hjerte.
1Etter disse hendelsene og denne troskapen kom Sankerib, Assyrias konge, og rykket inn i Juda. Han slo leir mot de befestede byene og sa at han ville bryte dem opp og ta dem.
2Hiskia så at Sankerib var kommet og at han hadde satt seg fore å føre krig mot Jerusalem.
22Slik frelste Herren Hiskia og Jerusalems innbyggere fra hånden til Sankerib, Assyrias konge, og fra hånden til alle andre, og han ledet dem og vernet dem på alle kanter.
16På den tiden skar Hiskia av dørene i Herrens tempel og dørstolpene som Hiskia, Judas konge, hadde overtrukket, og gav dem til Assyrias konge.
17Assyrias konge sendte Tartan, Rabsaris og Rabsjake fra Lakis til kong Hiskia med en stor hærstyrke, mot Jerusalem. De dro opp og kom til Jerusalem. De kom dit og stilte seg ved kanalen til den øvre dammen, ved veien til Vaskerens mark.
18De ropte på kongen, og Eliakim, sønn av Hilkia, palassforvalteren, sammen med sekretæren Sjebna og kronikøren Joah, sønn av Asaf, gikk ut til dem.
1I det fjortende året av kong Hiskias regjering kom Sanherib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.
2Fra Lakish sendte Assyrias konge Rabsjake til Jerusalem, til kong Hiskia, med en stor hær. Han stilte seg ved vannledningen til den øvre dammen, ved veien til Vaskerens mark.
20Det som ellers er å fortelle om Hiskia og all hans styrke og alt han gjorde, også hvordan han laget dammen og vannledningen og førte vannet inn i byen, står det ikke skrevet i Krønikeboken for Judas konger?
16Hør ikke på Hiskia. For så sier Assyrias konge: Gjør fred med meg og kom ut til meg! Da skal hver og en spise av sin vinranke og sitt fikentre og drikke vannet i sin egen brønn,
25Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med fotsålen tørker jeg ut alle Egypts elver.»
30La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: ‘Herren vil sannelig redde oss. Denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’
31Hør ikke på Hiskia! For så sier Assyrias konge: Slutt fred med meg og kom ut til meg! Da skal enhver spise av sin egen vinranke og sitt eget fikentre og drikke vannet fra sin egen brønn,
16Og fortsatt talte hans tjenere mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia.
17Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og for å tale mot ham: Som gudene til folkeslagene i landene ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde hans folk fra min hånd.
18De ropte med høy røst på judeisk til folket i Jerusalem som sto på muren, for å skremme og gjøre dem redde, for å kunne innta byen.
20Da ba kong Hiskia og profeten Jesaja, Amos’ sønn, for dette, og de ropte til himmelen.
21Da sendte Jesaja, sønn av Amots, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du bad til meg om Sankerib, kongen av Assur, har jeg hørt.
9Dere så at bruddene i Davids by var mange; dere samlet vannet i den nedre dammen.
5Kong Hiskias tjenere kom da til Jesaja.
8Da kom Hiskia og lederne, og de så haugene. De velsignet Herren og hans folk Israel.
15Og Hiskia ba til Herren og sa:
14Etter dette bygde han en ytre mur til Davids by, vest for Gihon i dalen, fram til Fiskeporten, og han førte den rundt Ofel; han gjorde den meget høy. Han satte hærførere i alle de befestede byene i Juda.
20Du sier: ‘Råd og styrke til krig’ – bare tomme ord! Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
6Fordi dette folket har forkastet Siloavannet som renner stille, og gleder seg over Resin og Remaljas sønn,
7skal derfor Herren la den mektige og store elven stige mot dem – Assurs konge med all hans herlighet. Den skal stige over alle sine leier og gå over alle sine bredder.
26Da ydmyket Hiskia seg for sitt hovmodige hjerte, både han og Jerusalems innbyggere, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
27Hiskia fikk stor rikdom og ære. Han gjorde seg skattkamre for sølv og gull og dyrebare steiner, for velluktende krydder, for skjold og for alle slags kostelige gjenstander.
18Pass dere, så ikke Hiskia forfører dere når han sier: «Herren vil redde oss.» Har noen av folkenes guder reddet sitt land fra Assyrias konge?
13Så stilte Rabsjake seg opp og ropte med høy røst på hebraisk: Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge!
13Vet dere ikke hva jeg og fedrene mine har gjort med alle folkene i landene? Har gudene til folkeslagene i landene vært i stand til å berge sitt land fra min hånd?
8Jeg så det, reiste meg og sa til stormennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem! Husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for brødrene deres, sønnene og døtrene, konene og husene deres.
5Jeg sier: Bare tomme ord! «Råd og styrke til krig.» Nå, hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
13I kong Hiskias fjortende regjeringsår dro Sanherib, Assyrias konge, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.
24Jeg har gravd og drukket fremmede vann; med mine fotsåler tørker jeg ut alle Egypts elver.
33Derfor sier Herren om kongen av Assur: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil der, ikke komme imot den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.
32Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil der, ikke komme imot den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.
9Han fikk melding om Tirhaka, kongen av Kusj: «Han har dratt ut for å kjempe mot deg.» Da han hørte det, sendte han sendebud til Hiskia og sa: