Da sa Hasael: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet hvilket ondt du vil gjøre mot Israels barn: Du vil sette deres befestede byer i brann, du vil drepe deres unge menn med sverd, knuse deres små barn og skjære opp de gravide kvinnene.
Hasael sa: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet hvilket ondt du vil gjøre mot Israels barn: Du vil sette festningene deres i brann, drepe de unge mennene deres med sverd, knuse barna deres og rive opp de gravide kvinnene.
Da sa Hasael: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet hva du vil gjøre mot Israels barn: Festningene deres vil du sette i brann, de unge mennene deres vil du drepe med sverd, småbarna deres vil du knuse, og de gravide kvinnene deres vil du skjære opp.
Hasael sa: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet det onde du vil gjøre mot Israels barn. Du vil sette fyr på deres festninger, drepe deres unge menn med sverd, knuse deres barn og sprette opp deres gravide kvinner.
Hasael spurte: "Hvorfor gråter min herre?" Elisja svarte: "Fordi jeg vet hva ondt du vil gjøre mot Israels folk. Du vil sette ild på deres befestede byer, drepe deres unge menn med sverd, knuse deres spedbarn og skjære opp kvinner med barn."
Da sa Hasael: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet det onde du vil gjøre mot Israels barn: deres festninger vil du sette i brann, de unge menn vil du drepe med sverd, deres småbarn vil du knuse og de gravide kvinner vil du skjære opp.
Og Hazael sa: Hvorfor gråter min herre? Og han svarte: Fordi jeg vet hvilket ondt du vil gjøre mot Israels barn: du vil sette fyr på deres sterke festninger, drepe deres unge menn med sverd, ramme deres barn, og drepe gravide kvinner.
Hasael spurte: Hvorfor gråter min herre? Elisa svarte: Fordi jeg vet det onde du kommer til å gjøre mot Israels folk: Du vil sette ild på festningene deres, drepe deres unge menn med sverd, knuse deres spedbarn og skjære opp de gravide kvinnene.
Da sa Hazael: «Hvorfor gråter min herre?» Han svarte: «Fordi jeg vet det ondet du kommer til å gjøre mot Israels barn. Deres festninger vil du sette i brann, deres unge menn vil du drepe med sverdet, du vil knuse deres små barn og skjære opp deres gravide kvinner.»
Hazael spurte: «Hvorfor gråter du, min herre?» Han svarte: «Fordi jeg vet hvilket ondt du vil utøve mot Israels barn – du vil antente deres festninger, drepe deres unge menn med sverdet, ødelegge deres barn og rive opp deres gravide kvinner.»
Da sa Hazael: «Hvorfor gråter min herre?» Han svarte: «Fordi jeg vet det ondet du kommer til å gjøre mot Israels barn. Deres festninger vil du sette i brann, deres unge menn vil du drepe med sverdet, du vil knuse deres små barn og skjære opp deres gravide kvinner.»
Haza'el spurte: 'Hvorfor gråter min herre?' Han svarte: 'Fordi jeg vet hvilket ondt du vil gjøre mot israelittene. Du vil sette deres festninger i brann, drepe deres unge menn med sverd, knuse deres småbarn og skjære opp deres gravide kvinner.'
Hazael asked, "Why is my lord weeping?" Elisha answered, "Because I know the harm you will do to the people of Israel. You will set their fortresses on fire, you will kill their young men with the sword, you will dash their little ones to pieces, and you will rip open their pregnant women."
Hasael spurte: 'Hvorfor gråter min herre?' Han svarte: 'Fordi jeg vet hvilket ondt du vil gjøre mot Israels barn: deres festninger skal du sette i brann, deres unge menn skal du drepe med sverdet, deres små barn skal du knuse, og deres gravide kvinner skal du skjære opp.'
Da sagde Hasael: Hvi græder min Herre? og han sage: Fordi jeg veed det Onde, som du skal gjøre Israels Børn: Du skal sætte Ild paa deres faste Stæder og slaae deres udvalgte (Mandkjøn) ihjel med Sværd, og knuse deres spæde Børn og sønderhugge deres frugtsommelige (Qvinder).
And Hazael said, Why weepeth my lord? And he answered, Because I know the evil that thou wilt do unto the children of Israel: their strong holds wilt thou set on fire, and their young men wilt thou slay with the sword, and wilt dash their children, and rip up their women with child.
Hazael sa: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet det onde du vil gjøre mot Israels barn. Du vil sette deres festninger i brann, drepe deres unge menn med sverdet, knuse deres barn og sprette opp de gravide kvinnene.
And Hazael said, "Why does my lord weep?" And he answered, "Because I know the evil that you will do to the children of Israel: their strongholds you will set on fire, and their young men you will slay with the sword, and will dash their children, and rip up their women with child."
And Hazael said, Why weepeth my lord? And he answered, Because I know the evil that thou wilt do unto the children of Israel: their strong holds wilt thou set on fire, and their young men wilt thou slay with the sword, and wilt dash their children, and rip up their women with child.
Hasael spurte: «Hvorfor gråter min herre?» Han svarte: «Fordi jeg vet hvor stor skade du vil gjøre mot Israels barn: deres festninger vil du sette i brann, deres unge menn vil du drepe med sverdet, du vil knuse deres småbarn og rive opp kvinner med barn.»
Hazael spurte: 'Hvorfor gråter min herre?' Han svarte: 'Fordi jeg vet hvilke onde ting du vil gjøre mot Israels barn. Deres befestede steder vil du sette fyr på, deres unge menn vil du drepe med sverd, deres spedbarn vil du knuse og deres gravide kvinner vil du rive opp.'
Hazael sa: «Hvorfor gråter min herre?» Elisha svarte: «Fordi jeg vet hvilket ondt du vil gjøre mot Israels barn: Du vil sette deres festninger i brann, drepe deres unge menn med sverdet, slå deres små barn i stykker, og skjære opp deres gravide kvinner.»
Hazael spurte: Hvorfor gråter min herre? Elisha svarte: Fordi jeg ser det onde du vil gjøre mot Israels barn: du vil sette ild på deres festninger, drepe deres unge menn med sverd, knuse deres små barn og skjære opp kvinner som er med barn.
And Hazael said, Why weepeth my lord? And he answered, Because I know the evil that thou wilt do unto the children of Israel: their strongholds wilt thou set on fire, and their young men wilt thou slay with the sword, and wilt dash in pieces their little ones, and rip up their women with child.
And Hazael said, Why weepeth my lord? And he answered, Because I know the evil that thou wilt do unto the children of Israel: their strong holds wilt thou set on fire, and their young men wilt thou slay with the sword, and wilt dash their children, and rip up their women with child.
The sayde Hasael: Wherfore wepeth my lorde? He sayde: I knowe what euell thou shalt do vnto the children of Israel. Thou shalt burne their stronge cities with fyre, and slaye their yonge men with the swerde, and kyll their yonge children, and ryppe vp their wemen with childe.
And Hazael sayde, Why weepeth my lord? And he answered, Because I knowe the euill that thou shalt do vnto the children of Israel: for their strong cities shalt thou set on fire, and their yong men shalt thou slay with the sworde, and shalt dash their infantes against the stones, and rent in pieces their women with child.
And Hazael sayde: Why weepeth my lorde? He aunswered: For I knowe the euyl thinges that thou shalt do vnto the children of Israel: for their strong cities shalt thou set on fire, and their young men shalt thou slay with the sword, and shalt dashe out the braynes of their sucking children, and al to teare their women with childe.
And Hazael said, Why weepeth my lord? And he answered, Because I know the evil that thou wilt do unto the children of Israel: their strong holds wilt thou set on fire, and their young men wilt thou slay with the sword, and wilt dash their children, and rip up their women with child.
Hazael said, Why weeps my lord? He answered, Because I know the evil that you will do to the children of Israel: their strongholds will you set on fire, and their young men will you kill with the sword, and will dash in pieces their little ones, and rip up their women with child.
And Hazael saith, `Wherefore is my lord weeping?' and he saith, `Because I have known the evil that thou dost to the sons of Israel -- their fenced places thou dost send into fire, and their young men with sword thou dost slay, and their sucklings thou dost dash to pieces, and their pregnant women thou dost rip up.'
And Hazael said, Why weepeth my lord? And he answered, Because I know the evil that thou wilt do unto the children of Israel: their strongholds wilt thou set on fire, and their young men wilt thou slay with the sword, and wilt dash in pieces their little ones, and rip up their women with child.
And Hazael said, Why weepeth my lord? And he answered, Because I know the evil that thou wilt do unto the children of Israel: their strongholds wilt thou set on fire, and their young men wilt thou slay with the sword, and wilt dash in pieces their little ones, and rip up their women with child.
And Hazael said, Why is my lord weeping? Then he said in answer, Because I see the evil which you will do to the children of Israel: burning down their strong towns, putting their young men to death with the sword, smashing their little ones against the stones, and cutting open the women who are with child.
Hazael said, "Why do you weep, my lord?" He answered, "Because I know the evil that you will do to the children of Israel. You will set their strongholds on fire, and you will kill their young men with the sword, and will dash in pieces their little ones, and rip up their women with child."
Hazael asked,“Why are you crying, my master?” He replied,“Because I know the trouble you will cause the Israelites. You will set fire to their fortresses, kill their young men with the sword, smash their children to bits, and rip open their pregnant women.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Hasael sa: Hva er vel din tjener – en hund – siden han skulle gjøre denne store gjerningen? Elisja svarte: Herren har vist meg at du skal bli konge over Aram.
14Så gikk han bort fra Elisja og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisja til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du kommer helt sikkert til å bli frisk.
15Neste dag tok han teppet, dyppet det i vann, brettet det ut over ansiktet hans, og han døde. Hasael ble konge i hans sted.
8Da sa kongen til Hasael: Ta med deg en gave, gå i møte med Guds mann og søk råd hos Herren gjennom ham og si: Blir jeg frisk av denne sykdommen?
9Hasael gikk for å møte ham. Han tok med en gave og alt det beste fra Damaskus, lastet på førti kameler. Han kom og sto framfor ham og sa: Din tjener Ben-Hadad, kongen i Aram, har sendt meg til deg og sier: Kommer jeg til å bli frisk av denne sykdommen?
10Elisja sa til ham: Gå og si til ham: Du kommer helt sikkert til å bli frisk. Men Herren har vist meg at han likevel kommer til å dø.
11Elisja festet blikket på ham og stirret så lenge at Hasael ble forlegen, og Guds mann gråt.
3Så sier Herren: For tre misgjerninger hos Damaskus, ja for fire, tar jeg det ikke tilbake, fordi de tresket Gilead med treskesleder av jern.
4Jeg sender ild mot Hasaels hus; den skal fortære Ben-Hadads palasser.
5Jeg bryter portbommen til Damaskus, jeg utrydder den som bor i Aven-dalen og ham som holder septer i Bet-Eden. Arams folk skal gå i eksil til Kir, sier Herren.
15Herren sa til ham: «Gå tilbake den veien du kom, til ørkenen ved Damaskus. Når du kommer dit, skal du salve Hasael til konge over Aram.
17Den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe; og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisa drepe.
4For før gutten kan rope «far» og «mor», skal rikdommen i Damaskus og byttet i Samaria bli båret bort framfor kongen av Assur.
5Herren talte igjen til meg og sa:
3Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han ga dem i hendene til Hasael, kongen i Aram, og i hendene til Ben-Hadad, Hasaels sønn, hele tiden.
22Hasael, kongen i Aram, undertrykte Israel hele Joahas’ dager.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned? Skal jeg slå dem ned?
32I de dagene begynte Herren å kutte av deler av Israel. Hasael slo dem i hele Israels grenseland.
21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød; overgi dem til sverdet. La konene deres bli berøvet barn og bli enker. La mennene deres bli drept, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.
17Skyldofferpenger og syndofferpenger ble ikke brakt til Herrens hus; de tilfalt prestene.
14Derfor skal det reise seg en larm blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli ødelagt – som da Shalman la Bet-Arbel i grus på krigens dag; mor med barn ble knust.
16Småbarna deres blir knust for øynene på dem, husene deres blir plyndret, og kvinnene deres blir voldtatt.
7Og nå, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere stor skade mot dere selv, så mann og kvinne, barn og spedbarn blir utryddet fra Juda, så dere ikke får noen rest igjen?
7Du skal slå ned din herre Ahabs hus, og jeg vil hevne mine tjenere profetenes blod og blodet av alle Herrens tjenere på Jesabel.
8Alle i Ahabs hus skal gå til grunne; jeg vil utrydde fra Ahab hver mann, både slave og fri, i Israel.
30Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine. Mens han gikk forbi på muren, fikk folket se at han bar sekkestrie innenpå kroppen.
31Han sa: Gud la det gå meg ille og verre til om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
18Med buene sine knuser de unge menn; de viser ingen barmhjertighet mot barn i mors liv, og øynene deres skåner ikke barna.
21Se, jeg lar ulykke komme over deg; jeg vil feie bort etter deg og utrydde hos Akab hver mann av hankjønn, både bunden og fri, i Israel.
20Se, Herre, og legg merke til: Hvem har du gjort dette mot? Skal kvinner spise sin frukt, sine små som de har pleiet? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
27Jeg setter ild på Damaskus’ mur; den skal fortære Ben-Hadads palasser.
13Så sier Herren: For tre misgjerninger hos ammonittene, ja for fire, tar jeg det ikke tilbake, fordi de skar opp de gravide i Gilead for å utvide grensene sine.
14se, så skal Herren slå med en stor plage i ditt folk, i dine sønner og dine koner og i alt du eier.
5Den dagen vil jeg bryte Israels bue i Jisreels dal.
8Da Guds mann Elisja hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det er en profet i Israel."
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «La meg nå fortelle dere hva arameerne har gjort med oss. De vet at vi er sultne, og de har gått ut av leiren for å skjule seg ute på marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og trenge inn i byen.»
8Mens de slo, ble jeg igjen alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden, ropte og sa: «Å, Herre Gud! Vil du utrydde hele resten av Israel når du heller din vrede ut over Jerusalem?»
24Låner du penger til mitt folk, til den fattige hos deg, skal du ikke opptre som en kreditor; dere skal ikke legge rente på ham.
19Da ble Guds mann sint på ham og sa: Du burde ha slått fem eller seks ganger; da ville du ha slått Aram helt til det var gjort ende på det. Men nå skal du slå Aram tre ganger.
11Mine øyne er utslitt av tårer, mitt indre er i opprør; min lever er utøst på jorden over knusningen hos mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner i byens gater.
5Da ga Herren, hans Gud, ham i hendene på kongen i Aram. De slo ham, tok en stor mengde fanger fra ham og førte dem til Damaskus. Han ble også gitt i hendene på kongen i Israel, som slo ham et stort slag.
11Kongen av Aram ble svært urolig over dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
8Dine datterbyer på marken skal han drepe med sverdet. Han skal reise en beleiringsmur mot deg, kaste opp en vold mot deg og sette opp skjoldtak mot deg.
17Si dette ordet til dem: Øynene mine renner med tårer dag og natt og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, med et svært alvorlig sår.
8Israelittene førte bort fra sine brødre to hundre tusen fanger, kvinner, sønner og døtre. De tok også et stort bytte fra dem og brakte byttet til Samaria.
1Elisja talte til kvinnen som han hadde vekket sønnen hennes til live, og sa: Stå opp og dra av sted, du og huset ditt, og bo som innflytter der du kan bo. For Herren har kalt fram hungersnød; den skal også komme over landet i sju år.
28Han dro sammen med Joram, Akabs sønn, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Arameerne såret Joram.
5Og til de andre sa han i mine ører: «Gå gjennom byen etter ham og slå! La ikke øynene deres skåne, og vis ingen medlidenhet.»
20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også gjøre ondt mot enken som jeg bor hos, så du lar sønnen hennes dø?