Rispa, Ajjas datter, tok sekkestrie og bredte den ut for seg på berget fra begynnelsen av innhøstingen til det kom regn fra himmelen over dem. Hun lot ikke himmelens fugler få slå seg ned på dem om dagen, eller markens dyr om natten.
Rispa, Ajas datter, tok sørgeduk og bredte den ut for seg på berget, fra begynnelsen av innhøstingen til det regnet over dem fra himmelen. Hun lot verken himmelens fugler slå seg ned på dem om dagen eller markens dyr om natten.
Rispa, Ajas datter, tok sekkestrie og bredte den ut for seg på klippen fra begynnelsen av innhøstingen til det begynte å regne fra himmelen over dem. Hun lot ikke himmelens fugler slå seg ned på dem om dagen eller markens dyr om natten.
Rispa, Ajjas datter, tok sekkestrie og bredte det ut for seg på klippen, fra begynnelsen av innhøstningen til det regnet vann ned over dem fra himmelen. Hun lot verken himmelens fugler få hvile på dem om dagen eller markens dyr om natten.
Ritzpa, datter av Aja, tok et sekkelerret og bredte det over fjellet fra begynnelsen av høsten til regnet falt fra himmelen over likene. Hun lot ikke fuglene hvile på dem om dagen eller dyrene på natten, i sorg for de drepte.
Rispa, datter av Ajja, tok en sekk og spredte den på fjellet fra begynnelsen av høsten til vann dryppet over dem fra himmelen. Hun tillot verken fuglene i luften å lande på dem om dagen eller dyrene på marken om natten.
Rizpa, datter av Aiah, tok sekkeklær og bredte dem ut for seg på klippen fra høstens begynnelse til regnet falt over dem fra himmelen. Hun forhindret hverken fuglene fra å hvile på dem om dagen eller dyrene om natten.
Rizpa, Ajas datter, tok en sekk og bredte den ut på klippen fra begynnelsen av høsten til det regnet fra himmelen falt på dem. Hun tillot ikke himmelens fugler å lande på dem om dagen, eller markens dyr om natten.
Rispa, datter av Aja, tok sekkestoff og bredde det ut for seg på fjellet fra begynnelsen av høsten til vannet strømmet fra himmelen over dem. Hun lot ikke fuglene på himmelen lande på dem om dagen eller dyrene på marken om natten.
Rispa, datter av Aja, tok sekkelerret og bredte det ut på klippen fra begynnelsen av innhøstningen til regnet falt over dem fra himmelen, og hun lot verken fuglene over seg hvile på dem om dagen eller dyrene på marken om natten.
Rizpah, Aiahs datter, tok sekkeklær og la dem ut over steinen fra begynnelsen av høsten, helt til vann fra himmelen dryppet over dem; hun lot verken fuglene om dagen eller markens dyr om natten hvile på den.
Rispa, datter av Aja, tok sekkelerret og bredte det ut på klippen fra begynnelsen av innhøstningen til regnet falt over dem fra himmelen, og hun lot verken fuglene over seg hvile på dem om dagen eller dyrene på marken om natten.
Rispa, Ayas datter, tok sekkestrie og bredte det ut over steinen. Fra begynnelsen av høsten og til vann ble øst ut over dem fra himmelen, tillot hun ikke fuglene eller markens dyr å komme nær dem.
Rizpah, daughter of Aiah, took sackcloth and spread it out for herself on a rock. From the beginning of the harvest until the rain poured down from the heavens on the bodies, she did not allow the birds of the sky to rest on them by day or the wild animals by night.
Rispa, Ajas datter, tok sekkelerret og bredde det ut på klippen. Fra begynnelsen av høsten til det falt vann over dem fra himmelen, tillot hun ikke himmelens fugler å sette seg på dem om dagen eller markens dyr om natten.
Da tog Rizpa, Ajas Datter, en Sæk og udbredte sig den paa Klippen fra Høstens Begyndelse, indtil der udøstes Vand af Himmelen over dem; og hun tilstedede ikke Himmelens Fugle at hvile paa dem om Dagen og (ei heller) Markens Dyr om Natten.
And Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her upon the rock, from the beginning of harvest until water dropped upon them out of heaven, and suffered neither the birds of the air to rest on them by day, nor the beasts of the field by night.
Rispa, datter av Aja, tok sekkestoff og bredte det ut for seg på klippen fra begynnelsen av innhøstingen til vann dryppet på dem fra himmelen. Hun tillot verken fugler i luften å lande på dem om dagen eller dyrene på marken om natten.
And Rizpah, the daughter of Aiah, took sackcloth and spread it upon the rock, from the beginning of harvest until water dropped upon them out of heaven, and allowed neither the birds of the air to rest on them by day, nor the beasts of the field by night.
And Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her upon the rock, from the beginning of harvest until water dropped upon them out of heaven, and suffered neither the birds of the air to rest on them by day, nor the beasts of the field by night.
Rispa, Ajas datter, tok sekkelerret og bredte det ut for seg på klippen fra innhøstingens begynnelse til regnet falt på dem fra himmelen; og hun tillot verken himmelens fugler å hvile på dem om dagen, eller markens dyr om natten.
Rispa, datter av Aja, tok et sekkvev og bredde det ut for seg på klippen, fra begynnelsen av innhøstningen til vannet regnet fra himmelen på dem; hun tillot ikke fugler på himmelen å slå seg ned på dem om dagen, eller ville dyr om natten.
Rispa, datteren til Aja, tok sekkestrie og spredte det over klippen fra begynnelsen av høsten til vann ble sendt over dem fra himmelen. Og hun tillot verken fuglene i himmelen å hvile på dem om dagen, eller dyrene på marken om natten.
Rispa, datter av Aja, tok seg silke som leie på berget for seg selv, fra kornhøstens begynnelse til det regnet over dem fra himmelen. Hun tillot ikke at fuglene på himmelen nærmet seg om dagen, eller markens dyr om natten.
And Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her upon the rock, from the beginning of harvest until water was poured upon them from heaven; and she suffered neither the birds of the heavens to rest on them by day, nor the beasts of the field by night.
And Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her upon the rock, from the beginning of harvest until water dropped upon them out of heaven, and suffered neither the birds of the air to rest on them by day, nor the beasts of the field by night.
Then toke Rispa the doughter of Aia a sack cloth, & spred it vpon the rock in the begynnynge of the haruest, tyll the water from the heauen dropped vpo them, and suffred not the foules of the heauen to rest on them on the daye tyme, nether the wylde beestes of the felde on the nighte season.
Then Rizpah the daughter of Aiah tooke sackecloth and hanged it vp for her vpon the rocke, from the beginning of haruest, vntill water dropped vpon them from the heauen, and suffered neither the birdes of the aire to light on the by day, nor beasts of the fielde by night.
And Rispha the daughter of Aia, toke sackcloth, & hanged it vp for her vpon the rocke euen from the beginning of haruest, vntill water dropped vpon them out of heauen, & suffered neither the byrdes of the ayre to lyght on them by day, nor beastes of ye fielde by night.
¶ And Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her upon the rock, from the beginning of harvest until water dropped upon them out of heaven, and suffered neither the birds of the air to rest on them by day, nor the beasts of the field by night.
Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her on the rock, from the beginning of harvest until water was poured on them from the sky; and she allowed neither the birds of the sky to rest on them by day, nor the animals of the field by night.
And Rizpah daughter of Aiah taketh the sackcloth, and stretcheth it out for herself on the rock, from the commencement of harvest till water hath been poured out upon them from the heavens, and hath not suffered a fowl of the heavens to rest upon them by day, or the beast of the field by night.
And Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her upon the rock, from the beginning of harvest until water was poured upon them from heaven; and she suffered neither the birds of the heavens to rest on them by day, nor the beasts of the field by night.
And Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her upon the rock, from the beginning of harvest until water was poured upon them from heaven; and she suffered neither the birds of the heavens to rest on them by day, nor the beasts of the field by night.
And Rizpah, the daughter of Aiah, took haircloth, placing it on the rock as a bed for herself, from the start of the grain-cutting till rain came down on them from heaven; and she did not let the birds of the air come near them by day, or the beasts of the field by night.
Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her on the rock, from the beginning of harvest until water was poured on them from the sky. She allowed neither the birds of the sky to rest on them by day, nor the animals of the field by night.
Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth and spread it out for herself on a rock. From the beginning of the harvest until the rain fell on them, she did not allow the birds of the air to feed on them by day, nor the wild animals by night.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11David fikk høre hva Rispa, Ajjas datter, Sauls medhustru, hadde gjort.
12Da gikk David og hentet knoklene av Saul og hans sønn Jonatan fra innbyggerne i Jabesj i Gilead, som hadde stjålet dem fra plassen i Bet-Sjean, der filisterne hadde hengt dem opp den dagen filisterne slo Saul på Gilboa.
13Han førte derfra opp knoklene av Saul og hans sønn Jonatan, og de samlet knoklene av dem som var hengt.
14De begravde knoklene av Saul og hans sønn Jonatan i Benjaminlandet, i Sela, i graven til Kis, hans far. De gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette lot Gud seg bønnhøre for landet.
8Kongen tok de to sønnene som Rispa, datter av Ajja, hadde født Saul – Armoni og Mefibosjet – og de fem sønnene til Mikal, Sauls datter, som hun hadde født Adriel, sønn av Barsillai, meholatitten.
9Han overga dem i gibeonittenes hånd, og de hengte dem på fjellet foran Herren. Alle sju falt sammen; de ble drept i de første dagene av innhøstingen, i begynnelsen av bygginnhøstingen.
7Saul hadde en medhustru som het Rispa, Ajjas datter. Isj-Bosjet sa til Abner: Hvorfor har du gått inn til min fars medhustru?
1I Davids dager var det hungersnød i tre år, år etter år. Da søkte David råd hos Herren, og Herren sa: «Det gjelder Saul og hans blodskyldige hus, fordi han drepte gibeonittene.»
2Kongen kalte gibeonittene til seg og talte med dem. – Gibeonittene var ikke av Israels barn, men av en rest av amorittene. Israelittene hadde sverget dem en ed. Likevel hadde Saul i iver for Israel og Juda søkt å slå dem i hjel.
3David sa til gibeonittene: «Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg gjøre soning, så dere velsigner Herrens arv?»
4Gibeonittene svarte ham: «Det står ikke på sølv eller gull mellom oss og Saul og hans hus, og vi har heller ikke rett til å drepe noen i Israel.» Han sa: «Hva sier dere at jeg skal gjøre for dere?»
5De sa til kongen: «Den mannen som ville utrydde oss og tenkte å gjøre ende på oss, så vi ikke skulle ha noen plass i hele Israels område –»
6«– la oss få sju menn av hans sønner, så vil vi henge dem for Herren på Gibeat-Saul, Herrens utvalgte.» Kongen sa: «Jeg skal gi dem.»
19Kvinnen tok og bredte et dekke over brønnen og strødde knust korn oppå, så ingen merket noe.
11Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var hos ham.
12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og for sønnen hans Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.
21Gilboafjellene! Ingen dugg og intet regn komme over dere, heller ikke markene som gir grøde! For der ble heltenes skjold vanæret, Sauls skjold – ikke lenger salvet med olje.
5Rekab og Baana, sønnene til Rimmon, beerotitten, dro av sted og kom i dagens hete til Isj-Bosjets hus. Han lå og hvilte i middagstimen.
16David søkte Gud for gutten. Han fastet strengt, gikk inn og tilbrakte natten mens han lå på jorden.
11Da hørte innbyggerne i Jabesj i Gilead hva filisterne hadde gjort mot Saul.
12Da brøt alle våpenføre menn opp, gikk hele natten og tok ned Sauls kropp og kroppene til sønnene hans fra muren i Bet-Sjean. De kom til Jabesj og brente dem der.
13Så tok de knoklene deres og begravde dem under tamarisken i Jabesj. Deretter fastet de i sju dager.
11Alle i Jabesj i Gilead fikk høre alt det filisterne hadde gjort mot Saul.
12Da sto alle de tapre mennene opp, tok liket av Saul og likene av sønnene hans og bar dem til Jabesj. De begravde beina deres under terebinten i Jabesj og fastet i sju dager.
1Neste år, på den tiden da kongene pleier å dra ut i krig, rykket Joab ut med hele hærstyrken. Han herjet i ammonittenes land og kom og beleiret Rabba. David ble værende i Jerusalem. Joab angrep Rabba og ødela den.
14Så lå hun ved føttene hans til morgenen. Men før folk kunne kjenne igjen hverandre, sto hun opp. Han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.
7'Hun sa: La meg få sanke og samle blant kornbåndene etter høstfolkene.' Så kom hun, og hun har vært på beina fra tidlig i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt i skjulet.
25Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen tak i medhustruen sin og førte henne ut til dem. De hadde samleie med henne og mishandlet henne hele natten til det ble morgen. Ved daggry lot de henne gå.
11Hun sa: «La nå kongen minne Herren, din Gud, så blodhevneren ikke stadig vil ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår av din sønn falle til jorden.»
7En tid etter tørket bekken inn, for det var ikke kommet regn i landet.
15Da hun reiste seg for å sanke, bød Boas sine tjenere: 'Hun skal få sanke også mellom kornbåndene, og dere må ikke skjelle henne ut.'
21David hadde sagt: «Sannelig, forgjeves har jeg vernet alt som denne eier, ute i ørkenen, så ingenting ble borte av det som tilhører ham. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg som det har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
37Så sa hun til sin far: La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder fri, så jeg kan gå og vandre i fjellene og gråte over min jomfrudom, jeg og venninnene mine.
6De blir alle sammen overlatt til fjellenes rovfugl og til jordens dyr; rovfuglen skal tilbringe sommeren på dem, og alle jordens dyr skal overvintre på dem.
18Hjertet deres roper til Herren: «Mur for datter Sion, la tårene dine renne som en bekk dag og natt! Gi deg ikke ro, la ikke øyet ditt hvile.»
19Reis deg, rop i natten, ved begynnelsen av nattevaktene! Hell ut ditt hjerte som vann for Herrens ansikt. Løft hendene mot ham for livet til dine små som segner av sult ved hvert gatehjørne.
11Mens de flyktet for Israel og var på vei ned fra Bet-Horon, kastet Herren store steiner over dem fra himmelen helt til Aseka, og de døde. Det var flere som døde av haglsteinene enn dem israelittene felte med sverd.
6Hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt utover der.
7De kom inn der han lå på sengen i soverommet sitt; de slo ham og drepte ham og skar av ham hodet. De tok hodet og gikk veien gjennom Jordandalen hele natten.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og klag foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.
8Før de hadde lagt seg, gikk hun opp til dem på taket
21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød; overgi dem til sverdet. La konene deres bli berøvet barn og bli enker. La mennene deres bli drept, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.
1Da året hadde snudd, på den tiden da konger drar i krig, sendte David Joab ut med sine menn og hele Israel. De herjet ammonittene og beleiret Rabba, men David ble værende i Jerusalem.
3Da David kom hjem til huset sitt i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene som han hadde latt bli igjen for å vokte huset. Han satte dem i forvaring og forsørget dem, men han gikk ikke inn til dem. De levde som enker til sin dødsdag.
11hvor mye mer nå, når ugudelige menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på sengen hans! Skulle jeg ikke nå kreve hans blod av dere og utrydde dere fra jorden?
12Så bød David de unge mennene, og de drepte dem. De skar av dem hender og føtter og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Hodet til Isj-Bosjet tok de og begravde i Abners grav i Hebron.
8Av fjellenes regnskyll blir de våte; uten ly klynger de seg til klippen.
17David sang denne klagesangen over Saul og over sønnen hans Jonatan.
2De ga likene av dine tjenere til føde for himmelens fugler, kjøttet av dine trofaste til markens dyr.