Apostlenes gjerninger 28:2

Norsk lingvistic Aug 2025

De innfødte viste oss en uvanlig stor vennlighet: De tente et bål og tok imot oss alle, fordi regnet hadde satt inn og det var kaldt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 28:4 : 4 Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen er sikkert en morder. Selv om han ble berget fra havet, lot Rettferdigheten ham ikke leve.»
  • Rom 1:14 : 14 Jeg står i gjeld både til grekere og til barbarer, både til vise og til uforstandige.
  • 1 Kor 14:11 : 11 Hvis jeg derfor ikke kjenner meningen i språket, blir jeg en fremmed for den som taler, og den som taler, en fremmed for meg.
  • Kol 3:11 : 11 Her er det ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri; men Kristus er alt og i alle.
  • Apg 27:3 : 3 Neste dag anløp vi Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham lov til å gå til vennene sine for å få den omsorgen han trengte.
  • Hebr 13:2 : 2 Glem ikke gjestfriheten; for ved den har noen hatt engler som gjester uten å vite det.
  • 2 Kor 11:27 : 27 i strev og møye, ofte i søvnløse netter, i sult og tørst, ofte uten mat, i kulde og med utilstrekkelige klær.
  • 3 Mos 19:18 : 18 Du skal ikke hevne deg og ikke bære nag mot ditt folks barn. Du skal elske din neste som deg selv. Jeg er Herren.
  • Rom 2:14-15 : 14 For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven krever, da er disse, som ikke har loven, seg selv en lov, 15 de viser at lovens krav er skrevet i hjertene deres, idet samvittigheten vitner med, og tankene deres innbyrdes enten anklager eller også forsvarer dem.)
  • Rom 2:27 : 27 Ja, den som er uomskåret av naturen og fullfører loven, skal dømme deg som ved bokstaven og omskjærelsen er en lovbryter.
  • Esra 10:9 : 9 Da samlet alle mennene i Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var i den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satte seg på plassen ved Guds hus og skalv både på grunn av saken og på grunn av regnskyllene.
  • Ordsp 24:11-12 : 11 Redd dem som tas bort til døden, og dem som vakler til slakten — vil du holde deg tilbake? 12 Sier du: «Se, vi visste ikke dette», skulle ikke han som veier hjertene, forstå? Han som vokter din sjel, vet han ikke? Han gjengjelder hver og en etter hans gjerning.
  • Matt 10:42 : 42 Og den som gir en av disse små bare et beger kaldt vann fordi han er en disippel – sannelig, jeg sier dere: Han skal slett ikke miste sin lønn.
  • Luk 10:30-37 : 30 Jesus tok da til orde og sa: "En mann var på vei ned fra Jerusalem til Jeriko og falt blant røvere. De tok klærne fra ham, slo ham, og gikk sin vei og lot ham ligge halvdød." 31 Tilfeldigvis kom en prest ned samme veien; han så ham og gikk forbi på den andre siden. 32 På samme måte kom også en levitt til stedet; han kom bort, så ham og gikk forbi på den andre siden. 33 Men en samaritan som var på reise, kom bort til ham; og da han så ham, fikk han inderlig medynk, 34 Han gikk bort til ham, forbant sårene hans, helte olje og vin på dem, løftet ham opp på sitt eget dyr, førte ham til et herberge og pleiet ham. 35 Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: "Stell godt med ham, og hva du enn måtte legge ut mer, skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake." 36 Hvem av disse tre synes du ble en neste for ham som falt blant røvere? 37 Han svarte: "Han som viste barmhjertighet mot ham." Da sa Jesus til ham: "Gå bort, og du, gjør likeså."
  • Joh 18:18 : 18 Det var kaldt, og tjenerne og vaktene hadde tent et kullbål; de sto der og varmet seg. Peter sto også sammen med dem og varmet seg.
  • 3 Mos 19:34 : 34 Innflytteren som bor hos dere, skal være for dere som en landsmann. Du skal elske ham som deg selv, for dere var innflyttere i Egypt. Jeg er Herren deres Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Da vi var kommet velberget i land, forsto vi at øya heter Malta.

  • 77%

    3Paulus samlet en stor haug med kvister og la dem på bålet. Da krøp en hoggorm ut på grunn av varmen og beit seg fast i hånden hans.

    4Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen er sikkert en morder. Selv om han ble berget fra havet, lot Rettferdigheten ham ikke leve.»

    5Men han ristet dyret av seg i ilden og tok ikke skade.

    6De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men da de hadde ventet lenge og så at det ikke hendte ham noe uvanlig, skiftet de mening og sa at han var en gud.

    7I traktene omkring stedet lå det eiendommer som tilhørte øyas fremste mann, Publius. Han tok imot oss og viste oss gjestfrihet i tre dager.

  • 70%

    9Da dette hadde hendt, kom også de andre på øya som hadde sykdommer, og de ble helbredet.

    10De hedret oss også med mange hedersbevisninger, og da vi skulle seile, skaffet de oss det vi trengte til reisen.

    11Etter tre måneder seilte vi av med et alexandrinsk skip som hadde overvintret på øya; det hadde Tvillinggudene som skipsmerke.

    12Vi la til i Syrakus og ble der i tre dager.

  • 68%

    26Vi må likevel strande på en øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.

  • 68%

    14Der fant vi noen søsken, og de ba oss bli hos dem i sju dager. Slik kom vi til Roma.

    15Derfra hørte søsknene om oss og kom oss i møte helt til Appius Forum og De tre vertshus. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.

  • 67%

    14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, den såkalte nordøststormen, og den slo ned over dem.

    15Skipet ble revet med, og siden vi ikke kunne holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.

    16Vi kom i le av en liten øy som heter Kauda og klarte med nød og neppe å få kontroll over livbåten.

    17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tauverk rundt skroget for å styrke det. I frykt for å drive inn i Syrten senket de drivankeret og lot seg drive videre.

    18Siden vi var hardt drevet av uvær, begynte de dagen etter å kaste last over bord.

    19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr på sjøen.

    20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en ikke liten storm lå over oss. Til slutt var all håp om å bli berget ute.

    21Da de lenge hadde vært uten mat, sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke lagt ut fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

  • 12Siden havnen var uegnet til å ligge i vinter, ble flertallet enige om å legge ut derfra, om de kunne nå Føniks, en havn på Kreta, for å overvintre der, en havn som vender mot sørvest og nordvest.

  • 66%

    43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å fullføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg over bord og komme seg i land,

    44og at de andre skulle følge etter, noen på planker, andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.

  • 17Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene oss imot med glede.

  • 65%

    6Der fant offiseren et alexandrinsk skip som skulle til Italia, og han satte oss om bord.

    7I mange dager kom vi bare langsomt fram, og med nød og neppe nådde vi forbi Knidos, siden vinden ikke lot oss komme videre. Da seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.

    8Med stor møye holdt vi oss langs kysten og kom til et sted som kalles De gode havner; nær ved lå byen Lasea.

  • 18Med disse ordene fikk de så vidt stanset folkemengden fra å ofre til dem.

  • 41Men de støtte på en sandbanke der sjøene møtes og kjørte skipet på grunn. Baugen satte seg fast og sto urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes kraft.

  • 7Nakne overnatter de uten klær, uten dekke i kulden.

  • 64%

    3Neste dag anløp vi Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham lov til å gå til vennene sine for å få den omsorgen han trengte.

    4Derfra satte vi seil og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.

  • 14Da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord og kom til Mytilene.

  • 64%

    15Likevel var disse mennene svært gode mot oss; de krenket oss ikke, og vi savnet ikke noe som helst hele den tiden vi gikk sammen med dem ute på marken.

    16De var som en mur for oss både natt og dag, hele tiden vi var hos dem og gjette småfeet.

  • 64%

    29I frykt for at vi skulle drive på skarpe grunner kastet de fire ankre fra akterenden og ba om at det måtte bli dag.

    30Men sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet. De satte livbåten på sjøen under påskudd av at de ville legge ut ankre fra baugen.

  • 37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom og kastet oss i fengsel, enda vi er romerske borgere. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, sannelig! La dem komme selv og føre oss ut.»

  • 13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig villere mot dem.

  • 21De sa til ham: «Vi har verken fått brev om deg fra Judea, og heller ikke har noen av brødrene som er kommet, meldt fra eller sagt noe ondt om deg.»

  • 11Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de høyt på lykaonisk: Gudene er kommet ned til oss i menneskeskikkelse!

  • 12De førte gutten bort i live, og de ble sterkt trøstet.

  • 39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet; men de fikk øye på en bukt med strand. Dit besluttet de, hvis de kunne, å drive skipet.

  • 7Han holdt til hos landshøvdingen Sergius Paulus, en klok mann. Han sendte bud på Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.

  • 14Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine, stormet inn i folkemengden og ropte

  • 12Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte om de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.

  • 7Vi avsluttet sjøreisen fra Tyrus og kom til Ptolemais. Der hilste vi på brødrene og ble hos dem én dag.

  • 38Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?