2 Mosebok 33:13
Om jeg da har funnet nåde for dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne. Og tenk på at dette folket er ditt folk.
Om jeg da har funnet nåde for dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne. Og tenk på at dette folket er ditt folk.
Så ber jeg deg: Dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg nå få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Og husk at dette folket er ditt folk.
Om jeg da virkelig har funnet nåde i dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Og se: Dette folket er ditt folk.
Hvis jeg da har funnet nåde for dine øyne, så la meg få kjenne din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne. Og husk at dette folket er ditt folk.
Nå, dersom jeg har funnet nåde i Dine øyne, la meg få vite Din vei, så jeg kan lære Deg å kjenne og finne nåde i Dine øyne. Tenk på at dette folket er Ditt folk."
Om jeg da har funnet nåde i dine øyne, så la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Husk på at dette folket er ditt folk.
Nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, vis meg nå din vei, så jeg kan bli kjent med deg og finne nåde i dine øyne; og vurder at dette folket er ditt folk.
Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, kjære, så vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Husk at dette folket er ditt folk.
Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så ber jeg deg: La meg få kjenne dine veier, så jeg kan forstå deg og finne nåde for dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk.
Og nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne, og husk at dette folket er ditt folk.
Derfor ber jeg deg: om jeg har funnet nåde i dine øyne, så vis meg din vei, at jeg kan kjenne deg fullt ut og fortsette å finne nåde hos deg, og innse at dette folket er ditt.
Og nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne, og husk at dette folket er ditt folk.
Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ber jeg deg, vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk!»
Now, if I have indeed found favor in Your eyes, please show me Your ways, so that I may know You and continue to find favor in Your eyes. Remember, this nation is Your people.
Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og fortsatt finne nåde for dine øyne. Og se, dette folk er ditt folk.'
Og nu, Kjære, dersom jeg haver fundet Naade for dine Øine, da viis mig, Kjære, dine Veie, at jeg kan kjende dig, paa det jeg maa (visseligen) finde Naade for dine Øine; og see (dog), at dette Folk er dit Folk.
Now therefore, I pray thee, if I have found grace in thy sight, shew me now thy way, that I may know thee, that I may find grace in thy sight: and consider that this nation is thy people.
Så ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk.
Now therefore, I pray you, if I have found grace in your sight, show me now your way, that I may know you, that I may find grace in your sight: and consider that this nation is your people.
Now therefore, I pray thee, if I have found grace in thy sight, shew me now thy way, that I may know thee, that I may find grace in thy sight: and consider that this nation is thy people.
«Hvis jeg altså har funnet nåde i dine øyne, la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Kom i hu at dette folket er ditt folk.»
'Og nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg, og finne nåde i dine øyne, og tenk på at dette folket er ditt folk.'
Så jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og fortsette å finne nåde for dine øyne. Tenk også på at dette folket er ditt folk.
Hvis jeg da har funnet nåde i dine øyne, la meg da få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og være sikker på din nåde; og mitt ønske er at du husker at dette folket er ditt folk.
Now therfore, yf I haue founde fauoure in thi syghte, the shewe me thy waye ad let me know the: that I maye fynde grace in thi sighte. And loke on this also, how that this nacyon is thi people.
Let me knowe thy waye therfore, wherby I maye be certified, yt I fynde grace in thy sight: And consydre yet, that this people is thy people.
Nowe therefore, I pray thee, if I haue founde fauour in thy sight, shewe mee nowe thy way, that I may knowe thee, and that I may finde grace in thy sight: consider also that this nation is thy people.
Nowe therfore, if I haue founde fauour in thy sight, then I pray thee shew me thy way, that I may know thee, and that I may finde grace in thy sight, and consider also that this nation is thy people.
Now therefore, I pray thee, if I have found grace in thy sight, shew me now thy way, that I may know thee, that I may find grace in thy sight: and consider that this nation [is] thy people.
Now therefore, if I have found favor in your sight, please show me now your ways, that I may know you, so that I may find favor in your sight: and consider that this nation is your people."
`And now, if, I pray Thee, I have found grace in Thine eyes, cause me to know, I pray Thee, Thy way, and I know Thee, so that I find grace in Thine eyes, and consider that this nation `is' Thy people;'
Now therefore, I pray thee, if I have found favor in thy sight, show me now thy ways, that I may know thee, to the end that I may find favor in thy sight: and consider that this nation is thy people.
Now therefore, I pray thee, if I have found favor in thy sight, show me now thy ways, that I may know thee, to the end that I may find favor in thy sight: and consider that this nation is thy people.
If then I have grace in your eyes, let me see your ways, so that I may have knowledge of you and be certain of your grace; and my prayer is that you will keep in mind that this nation is your people.
Now therefore, if I have found favor in your sight, please show me now your ways, that I may know you, so that I may find favor in your sight: and consider that this nation is your people."
Now if I have found favor in your sight, show me your way, that I may know you, that I may continue to find favor in your sight. And see that this nation is your people.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: «Før dette folket opp», men du har ikke gjort meg kjent hvem du vil sende med meg. Du har jo sagt: «Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.»
14Han sa: Mitt nærvær skal gå med, og jeg vil gi deg ro.
15Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med, så før oss ikke opp herfra.
16Hvordan skulle det ellers bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, om ikke ved at du går med oss? Da blir jeg og ditt folk skilt ut fra alle folkene som er på jorden.
17Herren sa til Moses: Også dette du har sagt, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
18Han sa: La meg få se din herlighet!
19Han sa: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg og kunngjøre Herrens navn for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg vil være nådig mot, og jeg vil vise barmhjertighet mot den jeg vil vise barmhjertighet.
20Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
9Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så gå, Herre, i vårt midte! For dette er et stivsinnet folk. Tilgi vår skyld og vår synd, og gjør oss til din eiendom.
10Han sa: Se, jeg slutter pakt. Foran hele folket ditt vil jeg gjøre under som ikke er blitt gjort noe sted på jorden eller hos noe folk. Hele folket som du er midt iblant, skal se Herrens gjerning; det jeg gjør med deg, er fryktinngytende.
17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
15Hvis det er slik du vil gjøre mot meg, så drep meg heller straks, om jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg slipper å se min ulykkes nød.
3Han sa: Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»
14«De vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, HERRE, er midt iblant dette folket, at du, HERRE, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.»
3«Må Herren din Gud kunngjøre for oss veien vi skal gå og det vi skal gjøre.»
32Men nå: Vil du tilgi deres synd? Hvis ikke, så stryk meg, jeg ber deg, ut av boken du har skrevet.»
17«Men la nå min Herres kraft vise seg stor, slik du har sagt:
31Men han sa: Vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi slår leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.
32Hvis du går med oss, skal det gode som Herren gjør mot oss, det vil vi gjøre mot deg.
19«Tilgi nå folkets skyld i din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt og til nå.»
10Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som en ser Guds ansikt, og du har tatt vennlig imot meg.
25La meg, vær så snill, få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, dette gode fjellet og Libanon.
9Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket. Se, et stivnakket folk er det.»
10Og nå: La meg være, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan gjøre ende på dem; så vil jeg gjøre deg til et stort folk.»
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og sterk hånd?»
10Gå nå! Jeg sender deg til farao. Du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.
11Da sa Moses til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?
12Han sa: Jeg vil være med deg. Og dette skal være tegnet for deg på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere holde gudstjeneste for Gud på dette fjellet.
13Moses sa til Gud: Se, når jeg kommer til israelittene og sier til dem: ‘Fedrenes Gud har sendt meg til dere’, og de spør meg: ‘Hva er hans navn?’, hva skal jeg da si til dem?
5De sa: Hvis vi har funnet nåde for dine øyne, må dette landet gis dine tjenere til eiendom. Før oss ikke over Jordan.
33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i sky om dagen.
13Men han sa: «Å, Herre, send heller en annen!»
4Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham ut av busken: Moses, Moses! Han svarte: Ja, her er jeg.
11Moses sa til Herren: Hvorfor har du gjort vondt mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg?
4Vis meg dine veier, Herre, lær meg dine stier.
23Deretter tar jeg hånden bort, og du skal se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke ses.
16Slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: «Jeg vil ikke lenger høre Herrens, min Guds, røst, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, ellers dør jeg.»
6Herren gikk forbi ham og ropte: Herren, Herren, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet,
15Da talte Moses til Herren:
6Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han våget ikke å se på Gud.
7Herren sa: Jeg har sett nøden til mitt folk i Egypt. Jeg har hørt ropet deres på grunn av slavedriverne; jeg kjenner deres smerte.
33Herren sa til ham: Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.
7Han gjorde sine veier kjent for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
3Og Herren lot folket finne velvilje i egypternes øyne. Dessuten var mannen Moses svært høyt ansett i Egypt, både i faraos tjeneres øyne og i folkets øyne.
3Til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg komme til å fortære deg underveis.
29Moses sa til Hobab, sønn av Re’uel, midianitten, Moses’ svigerfar: Vi bryter opp til stedet som Herren har sagt: Det vil jeg gi dere. Bli med oss, så skal vi gjøre vel mot deg, for Herren har talt godt om Israel.
14Gå du, min herre, foran din tjener; selv vil jeg føre flokken langsomt, i det tempo som buskapen og barna kan holde, til jeg kommer til min herre i Se’ir.
18De skal høre på deg. Så skal du og Israels eldste gå til kongen av Egypt og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss nå få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud.