Jesaja 58:5
Er dette den fasten jeg velger, en dag da mennesket ydmyker seg: å bøye hodet som et siv og bre ut sekk og aske som leie? Kaller du dette faste, en dag som behager Herren?
Er dette den fasten jeg velger, en dag da mennesket ydmyker seg: å bøye hodet som et siv og bre ut sekk og aske som leie? Kaller du dette faste, en dag som behager Herren?
Er dette en fast jeg har utvalgt—en dag for et menneske til å plage sin sjel? Er det å bøye hodet som et siv og bre sekkelerret og aske under seg? Vil du kalle dette faste, en dag som er Herren til behag?
Er dette den fasten jeg velger, en dag da mennesket plager seg selv? Å bøye hodet som et siv og bre ut sekk og aske som leie? Kaller du dette faste, en dag Herren har behag i?
Er dette den faste jeg har valgt? En dag da mennesket plager sin sjel? Er det å bøye sitt hode som et siv og å bre ut sekk og aske? Kaller du dette en faste og en dag til velbehag for HERREN?
Er dette den faste jeg har valgt? Er det en dag hvor man ydmyker sin sjel? Er det å bøye hodet som et rør og spre ut sekkestrie og aske? Kan du kalle dette en faste og en glede for Herren?
Er dette en faste jeg har valgt, en dag for en mann å ydmyke sin sjel? Er det for å bøye sitt hode som en siv, og spre sekkestrie og aske under seg? Vil du kalle dette en faste, og en dag som er behagelig for Herren?
Er dette den fasten jeg har valgt? En dag for et menneske å belaste sin sjel? Er det å bøye hodet som et siv og spre sekkestrie og aske under seg? Vil du virkelig kalle dette en faste og en akseptabel dag for Herren?
Skulle dette være en faste som jeg har utvalgt, en dag når et menneske plager sin sjel? Er det å bøye hodet som et siv, eller ligge i sekk og aske? Vil du kalle dette en faste og en dag som er til behag for Herren?
Er dette fasten jeg vil ha, en dag når mennesket ydmyker seg selv? Er det å bøye hodet som et siv, å legge seg i sekk og aske? Vil du kalle dette faste og en dag som er til glede for Herren?
Er dette den faste jeg har utvalgt? En dag for en mann å plage sin sjel? Er det å bøye hodet som et siv og spre sekkestrie og aske under seg? Vil du kalle dette en faste og en dag til behag for Herren?
Er dette fasten jeg har valgt – en dag der en mann skal ydmyke sin sjel, bøye hodet som en siv og dekke seg med sekkeklær og aske? Vil du kalle dette en faste, en dag som er velbehagelig for Herren?
Er dette den faste jeg har utvalgt? En dag for en mann å plage sin sjel? Er det å bøye hodet som et siv og spre sekkestrie og aske under seg? Vil du kalle dette en faste og en dag til behag for Herren?
Er dette den faste jeg ønsker, en dag for å plage menneskets sjel? Er det å bøye hodet som en siv og legge seg i sekk og aske? Kaller du dette en faste, en dag som behager Herren?
Is this the kind of fast I have chosen, only a day for people to humble themselves? Is it only for bowing one's head like a reed and for lying in sackcloth and ashes? Is that what you call a fast, a day acceptable to the Lord?
Er dette den faste jeg vil ha? En dag for et menneske å ydmyke seg? Å bøye hodet som et siv, og å legge seg i sekk og aske? Vil du kalle dette en faste, en dag som behager Herren?
Skulde (Saadant) som dette være en Faste, som jeg haver udvalgt, at et Menneske plager sit Liv en Dag, eller at han hælder sit Hoved ned som et Siv, eller ligger i Sæk og Aske? vil du kalde dette en Faste og en behagelig Dag for Herren?
Is it such a fast that I have chosen? a day for a man to afflict his soul? is it to bow down his head as a bulrush, and to spread sackcloth and ashes under him? wilt thou call this a fast, and an acceptable day to the LORD?
Er dette den fasten jeg har valgt? En dag for et menneske å plage sin sjel? Er det å bøye hodet som en sivplante, og legge sekkestrie og aske under seg? Vil dere kalle dette en faste, en dag som er velbehagelig for Herren?
Is this the fast that I have chosen? A day for a man to afflict his soul? Is it to bow down his head as a bulrush, and to spread sackcloth and ashes under him? Will you call this a fast, and an acceptable day to the LORD?
Is it such a fast that I have chosen? a day for a man to afflict his soul? is it to bow down his head as a bulrush, and to spread sackcloth and ashes under him? wilt thou call this a fast, and an acceptable day to the LORD?
Er det slik faste jeg har valgt? En dag for et menneske å plage sin sjel? Å bøye hodet som et siv, og legge sekkelerret og aske under seg? Vil dere kalle dette en faste, en dag som er til glede for Herren?
Er dette en fast som Jeg har utvalgt? En dag hvor en mann plager sin sjel? Å bøye sitt hode som et siv, og spre ut sekkestrie og aske? Kaller du dette en fast, og en dag som er ønskelig for Herren?
Er dette den fasten jeg har valgt, en dag for å ydmyke menneskets sjel? Er det å bøye hodet som et siv og bre ut sekkestrie og aske under seg? Vil du kalle dette en faste og en dag som er til behag for Herren?
Har jeg ønsket en slik dag? En dag til å ydmyke seg? Er det bare et spørsmål om å bøye hodet, kle seg i sekkestrie, og sitte i asken? Er dette det dere kaller en fastedag, en Herre velbehagende dag?
Thynke ye this fast pleaseth me, that a ma shulde chasten himself for a daye, and to wryth his heade aboute like an hoke in an hairy cloth, & to lye vpon the earth? Shulde that be called fastinge, or a daye yt pleaseth ye LORDE?
Is it such a fast that I haue chosen, that a man should afflict his soule for a day, and to bowe downe his head, as a bull rush, and to lie downe in sackecloth and ashes? wilt thou call this a fasting, or an acceptable day to the Lord?
Thinke ye this fast pleaseth me, that a man shoulde chasten hym selfe for a day? and to hang downe his head like a bulrushe, and to lye vpon the earth in an heerie cloth? Should that be called fasting, or a day that pleaseth the Lord?
Is it such a fast that I have chosen? a day for a man to afflict his soul? [is it] to bow down his head as a bulrush, and to spread sackcloth and ashes [under him]? wilt thou call this a fast, and an acceptable day to the LORD?
Is such the fast that I have chosen? the day for a man to afflict his soul? Is it to bow down his head as a rush, and to spread sackcloth and ashes under him? will you call this a fast, and an acceptable day to Yahweh?
Like this is the fast that I choose? The day of a man's afflicting his soul? To bow as a reed his head, And sackcloth and ashes spread out? This dost thou call a fast, And a desirable day -- to Jehovah?
Is such the fast that I have chosen? the day for a man to afflict his soul? Is it to bow down his head as a rush, and to spread sackcloth and ashes under him? wilt thou call this a fast, and an acceptable day to Jehovah?
Is such the fast that I have chosen? the day for a man to afflict his soul? Is it to bow down his head as a rush, and to spread sackcloth and ashes under him? wilt thou call this a fast, and an acceptable day to Jehovah?
Have I given orders for such a day as this? a day for keeping yourselves from pleasure? is it only a question of the bent head, of putting on haircloth, and being seated in the dust? is this what seems to you a holy day, well-pleasing to the Lord?
Is such the fast that I have chosen? the day for a man to afflict his soul? Is it to bow down his head as a rush, and to spread sackcloth and ashes under him? Will you call this a fast, and an acceptable day to Yahweh?
Is this really the kind of fasting I want? Do I want a day when people merely humble themselves, bowing their heads like a reed and stretching out on sackcloth and ashes? Is this really what you call a fast, a day that is pleasing to the LORD?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Er ikke dette fasten jeg velger: å løse ondskapens lenker, sprenge åkets bånd, slippe de undertrykte fri og bryte hvert åk?
7Er det ikke å dele ditt brød med den sultne og la hjemløse stakkarer komme i hus? Når du ser den nakne, så kle ham, og ikke skjul deg for dem som er ditt eget kjøtt og blod.
1Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft din røst som en basun! Kunngjør mitt folk dets lovbrudd og Jakobs hus dets synder.
2Meg søker de dag etter dag, de vil gjerne kjenne mine veier; som et folk som gjør rettferdighet og ikke svikter sin Guds rett, spør de meg om rettferdige dommer, de ønsker at Gud skal komme nær.
3«Hvorfor har vi fastet, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket oss, og du merker det ikke?» Se, på dagen dere faster, gjør dere som dere vil, og dere driver hardt på alle som arbeider for dere.
4Se, dere faster til strid og trette og for å slå med ondskapens knyttneve. Dere skal ikke faste som i dag hvis dere vil at ropet skal høres i det høye.
13Spenn sekk om dere og klag, dere prester! Hyl, dere som tjener ved alteret! Kom, tilbring natten i sekkestrie, dere som tjener min Gud; for grødoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra deres Guds hus.
14Kunngjør en hellig faste, kall sammen en høytidssamling! Samle de eldste, alle som bor i landet, i Herren deres Guds hus, og rop til Herren.
15Ve for den dagen! For Herrens dag er nær; som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.
5Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og klaget i den femte og den sjuende måneden, gjennom disse sytti årene – var det for meg dere fastet?
12Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og til å spenne sekk om seg.
3Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.
16Når dere faster, skal dere ikke være dystre som hyklerne. De vansirer ansiktene sine for at folk skal se at de faster. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.
17Men når du faster, salv hodet ditt og vask ansiktet ditt,
12Men også nå, sier Herren: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.
13Riv hjertene deres i stykker, ikke klærne deres! Vend om til Herren deres Gud, for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han angrer ulykken.
12Når de faster, hører jeg ikke ropet deres; når de bærer fram brennoffer og grødeoffer, har jeg ikke behag i dem. Med sverd, hungersnød og pest gjør jeg ende på dem.
10For iver for ditt hus har fortært meg, og spott fra dem som spotter deg, har falt på meg.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden var Israels barn samlet i faste, i sekk og med støv på seg.
5Hva vil dere gjøre på høytidsdagen, på Herrens festdag?
13Dersom du holder foten tilbake på sabbaten, så du ikke driver med dine egne gjøremål på min hellige dag, men kaller sabbaten en lyst, Herrens hellige dag verdig ære, og du ærer den ved ikke å følge dine egne veier, ikke søke din egen sak og ikke føre tomt snakk,
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.
13Men jeg – da de var syke – kledde jeg meg i sekk; jeg ydmyket min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til mitt bryst.
9Da skal du kalle, og Herren skal svare; du skal rope om hjelp, og han skal si: «Her er jeg!» Hvis du tar bort åket fra din midte, peking med fingeren og ond tale,
10og lar den sultne få det du selv begjærer, ja, metter den som lider nød, da skal ditt lys gå opp i mørket, og din mørke tid bli som høylys dag.
11Hva skal jeg med mengden av deres slaktoffer? sier Herren. Jeg er mett av brennoffer av værer og fett av gjøfe; blod av okser, lam og bukker vil jeg ikke ha.
12Når dere kommer for å tre fram for mitt ansikt, hvem har krevd dette av dere: at dere skal tråkke ned mine forgårder?
13Kom ikke lenger med tomme matoffer! Røkelse er en avsky for meg. Nymåne og sabbat, å kalle sammen til møte – jeg tåler ikke ondskap og høytid.
14Nymånedagene og høytidene deres hater min sjel; de er blitt en byrde for meg, jeg er trett av å bære den.
3Jeg kler himmelen i mørke og lar sekkestrie være deres klede.
12Gjelder det dere ikke, alle som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min smerte, som er blitt påført meg, som Herren påførte meg på dagen for sin brennende vrede.
13Dere sier: «For en møye!» Dere fnyser av det, sier Herren, Allhærs Gud. Dere kommer med det som er stjålet, med det halte og det syke, og dere bringer fram offergaven. Skulle jeg ta imot det fra deres hånd? sier Herren.
10Jeg forvandler deres fester til sorg og alle sangene deres til klagesang. Jeg lar sekkestrie komme på alle hofter og snauhet på hvert hode. Jeg gjør det som ved sorg over den eneste sønnen, og enden blir som en bitter dag.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie på kroppen; han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og rolig.
2For å utrope Herrens nådeår og vår Guds hevnens dag, for å trøste alle som sørger.
3For å gi Sions sørgende hodepryd i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg og lovsangens drakt i stedet for en motløs ånd. De skal kalles rettferdighetens eiketrær, en plantning av Herren til hans ære.
8Når dere bringer fram et blindt dyr for å ofre, er det ikke galt? Og når dere bringer fram et halt og et sykt dyr, er det ikke galt? Prøv å bære det fram for stattholderen din—vil han være fornøyd med deg eller vise deg velvilje? sier Herren, Allhærs Gud.
8Derfor: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
5Da trodde folket i Nineve på Gud. De lyste ut en faste og tok på seg sekkestrie, fra den største til den minste.
18Ve dere som lengter etter Herrens dag! Hva vil dere med Herrens dag? Den er mørke og ikke lys.
15Blås i horn på Sion! Hellig en faste, kall sammen en høytidssamling.
15En vredens dag er den dagen, en dag med nød og trengsel, en dag med ødeleggelse og ruin, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde.
5For det er en dag med larm, nedtråkking og forvirring fra Herren, Allhærs Gud, i Synedalen: Muren brytes ned, og ropet stiger mot fjellet.
19Så sier Herren over hærskarene: Fasten i den fjerde, den femte, den sjuende og den tiende måneden skal bli for Juda hus til fryd og glede og til gode høytider. Elsk sannhet og fred!
6Derfor kaster jeg meg ned i støv og aske; jeg angrer.
15Hva er det med dere, at dere knuser mitt folk og knuser ansiktet til de fattige? sier Herren, Allhærs Gud.
3I hver provins, på hvert sted der kongens ord og hans forordning nådde fram, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange lå i sekk og aske.
15Sekkestrie har jeg sydd fast til huden min; hornet mitt har jeg trykket ned i støvet.
14Dere sier: «Det er nytteløst å tjene Gud. Hva vinning har vi av å holde hans påbud og gå i sørgedrakt for Herren, Allhærs Gud?»
16Vask dere, gjør dere rene! Fjern ondskapen i gjerningene deres fra mine øyne! Slutt å gjøre ondt!