Jobs bok 32:1

Norsk lingvistic Aug 2025

Da holdt de tre mennene opp med å svare Job, for han regnet seg selv som rettferdig.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 10:7 : 7 Du vet jo at jeg ikke er skyldig, og ingen kan redde fra din hånd.
  • Job 33:9 : 9 Jeg er ren, uten overtredelse; jeg er uskyldig, og det finnes ingen skyld hos meg.
  • Job 6:29 : 29 Vend om, jeg ber dere, gjør ikke urett! Vend om igjen; min sak står rett.
  • Job 10:2 : 2 Jeg vil si til Gud: Fordøm meg ikke! La meg få vite hvorfor du fører sak mot meg.
  • Job 13:15 : 15 Se, han vil drepe meg; jeg har ikke håp. Bare min ferd vil jeg legge fram for hans ansikt.
  • Job 23:7 : 7 Der kunne den rettskafne føre sin sak for ham, og jeg ville for alltid bli frikjent av min dommer.
  • Job 27:4-6 : 4 skal ikke mine lepper tale urett, og min tunge skal ikke uttale svik. 5 Langt derifra at jeg skulle frikjenne dere! Inntil jeg dør, vil jeg ikke ta min uskyld fra meg. 6 Ved min rettferd har jeg holdt fast, og jeg slipper den ikke. Mitt hjerte bebreider meg ikke for noen av mine dager.
  • Job 29:11-17 : 11 For øret som hørte, kalte meg lykkelig, og øyet som så, bar vitnesbyrd til min fordel. 12 For jeg berget den fattige som ropte om hjelp, og den farløse som ikke hadde noen hjelper. 13 Velsignelsen fra den som holdt på å gå til grunne, kom over meg, og enkens hjerte lot jeg juble. 14 Jeg kledde meg i rettferd, og den kledde meg; min rett var som en kappe og et hodebind. 15 Jeg var øyne for den blinde og føtter for den halte. 16 Jeg var far for de nødlidende, og en sak jeg ikke kjente, gransket jeg. 17 Jeg knuste kjevene på den urettferdige og rev byttet ut av tennene hans.
  • Job 31:1-9 : 1 Jeg har sluttet pakt med øynene mine; hvordan skulle jeg da stirre på en jomfru? 2 Hva er da den del Gud gir fra det høye, og den Allmektiges arv fra himmelens høyder? 3 Er ikke ødeleggelse for den urettferdige og ulykke for dem som gjør ondt? 4 Ser ikke han mine veier og teller alle mine skritt? 5 Om jeg har vandret med falskhet, og min fot har hastet til svik, 6 må han veie meg på rettferds vektskål, så Gud får kjenne min hederlighet. 7 Om mitt steg har veket av fra veien, om hjertet har fulgt øynene mine, og det har klebet en flekk ved mine hender, 8 må jeg så, og en annen spise det, og alt jeg har dyrket, rykkes opp med roten. 9 Om hjertet mitt er blitt forført av en kvinne, og jeg har ligget på lur ved min nestes dør, 10 må min kone male for en annen, og må andre menn ligge med henne. 11 For det er en skammelig gjerning, en forbrytelse som hører under domstolene. 12 Det er en ild som fortærer helt til avgrunn, og den ville utrydde all min avling. 13 Om jeg har avvist retten til min slave og min slavekvinne når de hadde sak mot meg, 14 hva skulle jeg da gjøre når Gud reiser seg? Når han gransker, hva skal jeg svare ham? 15 Han som skapte meg i mors liv, skapte ikke han også ham? Den samme formet oss i mors liv. 16 Om jeg har nektet de fattige det de ønsket seg og latt enkens øyne slukne, 17 om jeg har spist mitt brød alene, uten at den farløse fikk del i det, 18 for fra min ungdom av har den farløse vokst opp hos meg som hos en far, og enken har jeg veiledet fra jeg var i mors liv, 19 om jeg har sett en som gikk til grunne uten klær, og en fattig uten noe å kle seg med, 20 om ikke hans kropp velsignet meg, og han ble varm av ullen fra mine lam, 21 om jeg har løftet min hånd mot den farløse fordi jeg så at jeg hadde støtte i byporten, 22 må skulderen min falle fra ledd, og armen min bli brukket fra sin knokkel. 23 For Guds skrekk er over meg, og hans majestet kan jeg ikke utholde. 24 Om jeg har gjort gull til min trygghet, og sagt til rent gull: Du er min tillit, 25 om jeg har gledet meg fordi min rikdom var stor, og min hånd vant så mye, 26 om jeg så solen når den skinte, og månen som gikk strålende fram, 27 og hjertet mitt i hemmelighet ble lokket, og min hånd kysset min munn, 28 også det ville være en straffbar synd, for da hadde jeg fornektet Gud i det høye. 29 Om jeg har gledet meg over min fiendes fall og jublet når ulykken rammet ham, 30 Jeg lot ikke min munn synde ved å be om forbannelse over hans liv. 31 Mennene i mitt telt pleide å si: Hvem er det som ikke er blitt mett av hans mat? 32 Den fremmede måtte ikke overnatte ute; dørene mine åpnet jeg for veifarende. 33 Har jeg skjult mine overtredelser som mennesker gjør, ved å gjemme min skyld i mitt bryst, 34 fordi jeg var redd for den store folkemengden og klaners forakt skremte meg, så jeg tidde og ikke gikk ut av døren? 35 Å, om noen ville høre meg! Se, min underskrift! Må Den Allmektige svare meg. Min anklager har skrevet en bokrull. 36 Jeg ville bære den på skulderen; jeg ville binde den om meg som kroner. 37 Jeg ville gjøre rede for tallet på mine skritt; jeg ville nærme meg ham som en fyrste. 38 Om min jord roper mot meg, og dens furer sammen gråter, 39 om jeg har spist dens kraft uten betaling og fått eiernes liv til å stønne, 40 så la det vokse tistler i stedet for hvete og ugress i stedet for bygg. Her slutter Jobs ord.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    2Da ble Elihu, Barakels sønn, fra Bus, av Rams slekt, harm på Job, fordi han holdt seg selv for rettferdig mot Gud.

    3Han ble også harm på de tre vennene, fordi de ikke fant noe svar, men likevel dømte Job skyldig.

    4Elihu hadde ventet med å tale til Job, for de var eldre enn ham.

    5Da Elihu så at de tre mennene ikke hadde noe svar, ble han harm.

    6Elihu, Barakels sønn, fra Bus, tok til orde og sa: Jeg er ung av år, og dere er gamle; derfor holdt jeg meg tilbake og var redd for å legge fram min innsikt for dere.

  • 75%

    1Da svarte Herren Job og sa:

    2Vil den som vil føre sak mot Den veldige, belære ham? Den som går i rette med Gud, må svare.

    3Da svarte Job Herren og sa:

  • 5For Job har sagt: «Jeg har rett, men Gud har tatt min rett fra meg.»

  • 73%

    6Derfor kaster jeg meg ned i støv og aske; jeg angrer.

    7Etter at Herren hadde talt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: "Jeg er harm på deg og på de to vennene dine, for dere har ikke talt rett om meg slik som min tjener Job."

    8Ta sju okser og sju værer og gå til min tjener Job; dere skal ofre brennoffer for dere. Min tjener Job skal be for dere, og bare for hans skyld vil jeg ikke gjøre med dere etter deres dårskap. For dere har ikke talt rett om meg slik som min tjener Job.

  • 1Da svarte Job og sa:

  • Job 9:1-3
    3 vers
    72%

    1Job svarte og sa:

    2Sannelig, jeg vet at det er slik; hvordan kan et menneske ha rett mot Gud?

    3Om noen vil føre sak mot ham, kan han ikke svare ham ett av tusen.

  • 1Da tok Job til orde og sa:

  • 1Da tok Job til orde og sa:

  • 1Da svarte Job og sa:

  • 72%

    1Elihu tok til orde og sa:

    2Mener du at dette er rett: Du sier: «Min rettferdighet er større enn Guds»?

  • 1Da tok Job til orde og sa:

  • 1Da svarte Job Herren:

  • 1Da svarte Job og sa:

  • 1Da tok Job til orde og sa:

  • 70%

    31Gi akt, Job, hør på meg; ti stille, så skal jeg tale.

    32Har du ord, så svar meg; tal, for jeg ønsker å frikjenne deg.

  • 70%

    35«Job taler uten kunnskap, hans ord er uten innsikt.»

    36Å, at Job ble prøvet til det ytterste, på grunn av sine svar blant urettens menn!

  • 2Job tok til orde og sa:

  • 1Elihu tok til orde og sa:

  • 69%

    12Se, i dette har du ikke rett; jeg svarer deg: Gud er større enn et menneske.

    13Hvorfor går du i rette med ham, siden han ikke svarer for alle sine ord?

  • 22I alt dette syndet ikke Job og lastet ikke Gud.

  • 69%

    12Jeg ga akt på dere; men se, ingen av dere kunne gjendrive Job eller svare på hans ord.

    13Så dere ikke skal si: Vi har funnet visdom; det er Gud som må felle ham, ikke et menneske.

    14Han har ikke rettet ord mot meg; jeg vil ikke svare ham med deres ord.

  • 1Job fortsatte sin tale og sa:

  • 32For han er ikke et menneske som jeg, så jeg kan svare ham, så vi kan gå sammen for retten.

  • 15Selv om jeg var i min rett, kunne jeg ikke svare; til min dommer måtte jeg be om nåde.

  • 1Job fortsatte sin tale og sa:

  • 1Da tok temanitten Elifas til orde og sa:

  • 3Tar det aldri slutt på vindord? Eller hva driver deg så du svarer?

  • 16Og Job åpner sin munn med tomhet; uten kunnskap øser han ut ord.

  • 3Har Den Allmektige behag i at du er rettferdig, eller får han vinning når du gjør dine veier lytefrie?

  • 2Skal en mengde ord bli stående uten svar, skal en snakkesalig mann få rett?

  • 1Da svarte Herren Job ut av stormvinden og sa:

  • 1Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

  • 12Der roper de, men han svarer ikke, på grunn av de ondes hovmod.

  • 25Derfor gjengjeldte Herren meg etter min rettferd, etter min renhet for hans øyne.