Klagesangene 2:19
Reis deg, rop i natten, ved begynnelsen av nattevaktene! Hell ut ditt hjerte som vann for Herrens ansikt. Løft hendene mot ham for livet til dine små som segner av sult ved hvert gatehjørne.
Reis deg, rop i natten, ved begynnelsen av nattevaktene! Hell ut ditt hjerte som vann for Herrens ansikt. Løft hendene mot ham for livet til dine små som segner av sult ved hvert gatehjørne.
Stå opp, rop ut om natten; ved begynnelsen av nattvaktene, øs ut ditt hjerte som vann for Herrens ansikt. Løft hendene mot ham for livet til dine små barn, som segner av sult på hvert gatehjørne.
Stå opp, klag om natten, ved begynnelsen av nattevaktene! Utøs ditt hjerte som vann rett foran Herrens ansikt! Løft hendene mot ham for livet til dine små, som segner av sult ved hvert gatehjørne.
Stå opp, klag i natten, ved begynnelsen av nattevaktene! Utøs ditt hjerte som vann for Herrens åsyn! Løft dine hender mot ham for dine småbarns liv, de som vansmekter av sult på hvert gatehjørne.
Stå opp, rop om natten, ved nattevaktens begynnelse; hell ut ditt hjerte som vann for Herrens ansikt. Løft hendene til ham for dine barns liv, de som svimer av sult ved hvert gathjørne. Sela.
Stå opp, rop ut i natten, i starten av nattevaktene. Utøs ditt hjerte som vann foran Herrens ansikt. Løft hendene mot ham for dine små barns liv, de som besvimer av sult på toppen av alle gater.
Stå opp, rop ut om natten; i begynnelsen av nattevaktene, utøs ditt hjerte som vann for Herrens ansikt: løft opp dine hender mot ham for livet til dine små barn, som svimer av sult i hver gate.
Stå opp, rop høyt om natten ved starten av vaktene, utøs ditt hjerte som vann for Herrens ansikt, løft hendene til ham for dine små barns liv, som svinner hen av sult på alle gater.
Reis deg, rop i natten, ved begynnelsen av nattevaktene. Utøs ditt hjerte som vann framfor Herrens ansikt. Løft hendene mot ham for dine barns liv, som er besvimt av hunger på alle gatehjørner.
Reis deg, rop ut i natten: ved starten av nattevaktene utøs ditt hjerte som vann for Herrens åsyn: løft dine hender mot ham for dine små barns liv, som besvimer av sult på toppen av hver gate.
Stå opp og rop ut om natten; ved vaktens begynnelse, tøm ditt hjerte som vann for Herrens åsyn, og løft hendene mot Ham for dine unges liv, de som svikter av sult i hver gate.
Reis deg, rop ut i natten: ved starten av nattevaktene utøs ditt hjerte som vann for Herrens åsyn: løft dine hender mot ham for dine små barns liv, som besvimer av sult på toppen av hver gate.
Stå opp, rop ut om natten ved begynnelsen av vekter. Øs ut ditt hjerte som vann foran Herrens åsyn. Løft dine hender til ham for dine smås liv, de som besvimer av sult ved alle gates hjørner.
Arise, cry out in the night, at the start of the night watches; pour out your heart like water before the presence of the Lord. Lift up your hands to him for the lives of your little children who faint from hunger at every street corner.
Stå opp, rop høyt i nattens første våkenetter! Utøs ditt hjerte som vann for Herrens åsyn. Løft dine hender til ham for livene til dine små barn som svimer bort av sult på hver gatehjørne. Sela.
Staa op, raab (høit) om Natten først i Vagterne, udøs dit Hjerte som Vandene for Herrens Ansigt, opløft dine Hænder til ham for dine spæde Børns Sjæls Skyld, som ere forsmægtede af Hunger foran paa alle Gader.
Arise, cry out in the night: in the beginning of the watches pour out thine heart like water before the face of the Lord: lift up thy hands toward him for the life of thy young children, that faint for hunger in the top of every street.
Stå opp, rop ut i natten, ved vaktens begynnelse; utøs ditt hjerte som vann foran Herrens åsyn; løft hendene til ham for ditt barns liv, de som svekkes av sult på alle gatehjørner.
Arise, cry out in the night: in the beginning of the watches pour out your heart like water before the face of the Lord: lift up your hands toward Him for the life of your young children, who faint for hunger at the head of every street.
Arise, cry out in the night: in the beginning of the watches pour out thine heart like water before the face of the Lord: lift up thy hands toward him for the life of thy young children, that faint for hunger in the top of every street.
Stå opp, rop ut i natten, ved begynnelsen av nattevaktene; Utøs ditt hjerte som vann for Herrens ansikt. Løft opp hendene dine mot ham for dine små barns liv, de som syner bort av sult ved inngangen til hver gate.
Reis deg, rop høyt om natten, ved vaktenes begynnelse. Øs ut ditt hjerte som vann foran Herrens ansikt, løft opp hendene til ham for dine barns sjeler, som er svake av sult på alle hjørner.
Reis deg, rop ut i natten, ved begynnelsen av nattevaktene; utøs ditt hjerte som vann foran Herrens åsyn: Løft opp dine hender til ham for livet til dine små barn, som besvimer av hunger ved hver gates hode.
Stå opp! gi rop i natten, når nattevaktene begynner; la ditt hjerte flyte ut som vann foran Herrens ansikt, løft opp dine hender til ham for dine små barns liv som faller ned, svake av matmangel, på toppen av hver gate.
Stonde vp, and make thy prayer in the first watch of the night, poure out thine hert like water before the LORDE: lift vp thine hondes, for the lyues of thy yonge children, that dye of honger in the stretes.
Arise, cry in the night: in the beginning of the watches powre out thine heart like water before the face of the Lord: lift vp thine handes towarde him for the life of thy yong children, that faint for hunger in the corners of all the streetes.
Stand vp, and make thy prayer in the first watche of the night, powre out thine heart like water before the Lord: lift vp thyne handes for the liues of thy young chyldren that dye of hunger in the streetes.
Arise, cry out in the night: in the beginning of the watches pour out thine heart like water before the face of the Lord: lift up thy hands toward him for the life of thy young children, that faint for hunger in the top of every street.
Arise, cry out in the night, at the beginning of the watches; Pour out your heart like water before the face of the Lord: Lift up your hands toward him for the life of your young children, that faint for hunger at the head of every street.
Arise, cry aloud in the night, At the beginning of the watches. Pour out as water thy heart, Over against the face of the Lord, Lift up unto Him thy hands, for the soul of thine infants, Who are feeble with hunger at the head of all out-places.
Arise, cry out in the night, at the beginning of the watches; Pour out thy heart like water before the face of the Lord: Lift up thy hands toward him for the life of thy young children, that faint for hunger at the head of every street.
Arise, cry out in the night, at the beginning of the watches; Pour out thy heart like water before the face of the Lord: Lift up thy hands toward him for the life of thy young children, that faint for hunger at the head of every street.
Up! give cries in the night, at the starting of the night-watches; let your heart be flowing out like water before the face of the Lord, lifting up your hands to him for the life of your young children who are falling down, feeble for need of food, at the top of every street.
Arise, cry out in the night, at the beginning of the watches; Pour out your heart like water before the face of the Lord: Lift up your hands toward him for the life of your young children, that faint for hunger at the head of every street.
ק(Qof) Get up! Cry out in the night when the night watches start! Pour out your heart like water before the face of the Lord! Lift up your hands to him for your children’s lives; they are fainting from hunger at every street corner.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Hjertet deres roper til Herren: «Mur for datter Sion, la tårene dine renne som en bekk dag og natt! Gi deg ikke ro, la ikke øyet ditt hvile.»
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekkestrie. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden.
11Mine øyne er utslitt av tårer, mitt indre er i opprør; min lever er utøst på jorden over knusningen hos mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner i byens gater.
12Til sine mødre sier de: «Hvor er korn og vin?» Idet de segner som sårede i byens gater, når deres liv renner ut i sine mødres fang.
20Se, Herre, og legg merke til: Hvem har du gjort dette mot? Skal kvinner spise sin frukt, sine små som de har pleiet? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine unge kvinner og mine unge menn er falt for sverd. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.
22Du kalte sammen mine redsler fra alle kanter som til en høytidsdag. På Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. Dem jeg bar og fostret, gjorde fienden ende på.
16Over dette gråter jeg; mitt øye, ja, mitt øye renner med vann, for en trøster, en som kan gi min sjel ny kraft, er langt borte fra meg. Barna mine er ødelagte, for fienden har fått overtaket.
17Sion rekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de som omgir ham, skal være hans motstandere. Jerusalem er blitt til noe urent blant dem.
18For et klagerop høres fra Sion: «Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, for boligene våre er kastet ned.»
19Hør, kvinner, Herrens ord, og la øret ta imot ordet fra hans munn! Lær døtrene deres klagesang, og hver kvinne sin venninne en sørgesang.
20For døden har steget inn gjennom vinduene våre, den er kommet inn i palassene våre for å utrydde barna ute, de unge mennene fra torgene.
21Si: Så sier Herren: Menneskers lik skal falle som gjødsel på markens overflate, som kornbånd bak høsteren, uten at noen samler dem.
31For jeg hører en røst som fra en kvinne i barnsnød, angst som hos en førstegangsfødende: Sions datters røst gisper etter luft; hun brer ut hendene: Ve meg, for min sjel er utmattet av drapsmenn!
17Si dette ordet til dem: Øynene mine renner med tårer dag og natt og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, med et svært alvorlig sår.
21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød; overgi dem til sverdet. La konene deres bli berøvet barn og bli enker. La mennene deres bli drept, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.
2Juda sørger, og portene hennes er avmektige; de er blitt mørke og bøyd mot jorden, og Jerusalems skrik har steget opp.
19To ting har rammet deg – hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og knusning, sult og sverd. Hvem skal trøste deg?
20Dine sønner har segnet; de ligger ved alle gatehjørner som en gasell i nettet, fulle av HERRENS vrede, av din Guds refselse.
9Nå, hvorfor skriker du høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver gått tapt, siden veer har grepet deg som en fødende kvinne?
10Vri deg og klynk, Sions datter, som en fødende kvinne! For nå skal du gå ut av byen og bo ute på marken; du skal komme helt til Babel. Der skal du bli berget; der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
10De medfølende kvinners hender kokte sine egne barn; de ble til mat for dem da mitt folks datter ble knust.
4Diebarnets tunge kleber til ganen av tørst; småbarna ber om brød, men ingen bryter til dem.
11Alt hennes folk stønner, de søker brød; de gir sine kostbare eiendeler for mat, for å holde livet oppe. Se, HERRE, og se, for jeg er blitt foraktet.
12Gjelder det dere ikke, alle som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min smerte, som er blitt påført meg, som Herren påførte meg på dagen for sin brennende vrede.
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkeslag får herske over dem! Hvorfor skal det sies blant folkene: Hvor er deres Gud?’
1Å, om jeg i ørkenen hadde et herberge for veifarende! Da ville jeg forlate mitt folk og gå bort fra dem, for de er alle ekteskapsbrytere, en forsamling av troløse.
2Gråtende gråter hun om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle hennes elskere har hun ingen trøster; alle hennes venner har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.
19Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg. Mine prester og mine eldste omkom i byen; de søkte mat for å holde livet oppe.
20Se, HERRE, for jeg er i trengsel; mine innvoller er i opprør, hjertet er vendt om i meg, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.
13Spenn sekk om dere og klag, dere prester! Hyl, dere som tjener ved alteret! Kom, tilbring natten i sekkestrie, dere som tjener min Gud; for grødoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra deres Guds hus.
1Utsagn om Synedalen. Hva er det da med deg, siden dere alle har gått opp på takene?
4Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert. Press meg ikke for å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folks datter.
5For det er en dag med larm, nedtråkking og forvirring fra Herren, Allhærs Gud, i Synedalen: Muren brytes ned, og ropet stiger mot fjellet.
9Kvinnene i mitt folk jager dere bort fra deres kjære hjem; min herlighet tar dere fra deres barn for alltid.
24Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Angst har grepet oss, smerte som hos en fødende.
48Strømmer av vann renner fra mitt øye over ødeleggelsen av mitt folks datter.
2Hør min bønns røst når jeg roper til deg, når jeg løfter hendene mot ditt aller helligste.
57og mot etterbyrden som kommer ut mellom føttene hennes, og mot barna hun føder; for i mangel på alt skal hun i hemmelighet spise dem, i den trengsel og nød som fienden fører over deg i dine byer.
21En røst høres på de bare haugene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
8Herren har besluttet å ødelegge muren om datter Sion; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke hånden tilbake fra å ødelegge; voll og mur lot han sørge, sammen visnet de.
10Også hun gikk i eksil, hun gikk i fangenskap; også småbarna hennes ble knust på alle gatehjørner. Om hennes fornemme kastet de lodd, og alle hennes store menn ble lenket med kjettinger.
6På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vaktmenn. De skal aldri tie, hverken dag eller natt. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro!
4Sions veier sørger, for ingen kommer til høytid. Alle hennes porter står øde; prestene hennes sukker, jomfruene hennes sørger, og hun selv er bitter.
17Som en gravid kvinne som nærmer seg fødselen, vrir seg og roper i sine rier, slik var vi for ditt ansikt, Herre.
24For mine sukk kommer før maten, og mine brøl strømmer som vann.
6For det kommer en dag da vaktmenn roper på Efraims fjell: Stå opp, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud!
2Hvor lenge, HERRE, skal jeg rope, og du hører ikke? Jeg skriker til deg: «Vold!», men du frelser ikke.
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.
26Datter av mitt folk, bind sekk om deg og velt deg i aske! Hold sorg som over en eneste sønn, gjør bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.