Lukas 22:24
Det oppsto også en strid blant dem om hvem av dem som skulle regnes som den største.
Det oppsto også en strid blant dem om hvem av dem som skulle regnes som den største.
Det ble også en strid mellom dem om hvem av dem som skulle regnes som den største.
Det ble også en strid blant dem om hvem av dem som skulle regnes som den største.
Det oppsto også en strid blant dem om hvem av dem som skulle regnes som den største.
Og det oppstod også en strid blant dem om hvem som skulle regnes som den største.
Det oppsto også en diskusjon om hvem av dem som var den største.
Og det oppsto også en strid blant dem om hvem av dem som skulle anses som den største.
Der oppsto også en diskusjon blant dem om hvem som skulle regnes som den største.
Og det opstod også en trette blant dem om hvem av dem som skulle gjelde for den største.
Det oppstod også en strid mellom dem om hvem av dem som skulle regnes som den største.
Det oppstod også en krangel blant dem om hvem som skulle regnes som den største.
Det oppstod også krangler om hvem av dem som skulle anse seg som den største.
Det oppstod også en strid mellom dem om hvem av dem som skulle regnes for å være størst.
Det oppstod også en strid mellom dem om hvem av dem som skulle regnes for å være størst.
Det oppsto også en strid blant dem om hvem av dem som skulle regnes som den største.
Then a dispute arose among them about who was considered to be the greatest.
¶ Så ble det også en strid mellom dem om hvem av dem som skulle regnes som den største.
Men der var og en Trætte iblandt dem derom, hvo af dem der skulde holdes for at være den Største.
And there was also a strife among them, which of them should be accounted the greatest.
Det oppstod også en diskusjon blant dem om hvem som skulle regnes som den største.
And there was also a strife among them, as to which of them should be regarded as the greatest.
And there was also a strife among them, which of them should be accounted the greatest.
Det oppstod også en diskusjon blant dem om hvem av dem som skulle regnes som størst.
Og det oppsto også trette blant dem om hvem av dem som kunne regnes som størst.
Så oppsto det også en strid blant dem om hvem av dem som skulle regnes som den største.
Og det oppsto en strid blant dem om hvem av dem som var den største.
And ther was a stryfe amoge the which of them shuld be taken for the greatest.
There rose a strife also amoge the, which of them shulde be take for the greatest.
And there arose also a strife among them, which of them should seeme to be ye greatest.
And there was a stryfe among the, which of them shoulde seeme to be the greatest.
And there was also a strife among them, which of them should be accounted the greatest.
There arose also a contention among them, which of them was considered to be greatest.
And there happened also a strife among them -- who of them is accounted to be greater.
And there arose also a contention among them, which of them was accounted to be greatest.
And there arose also a contention among them, which of them was accounted to be greatest.
And there was an argument among them about which of them was the greatest.
There arose also a contention among them, which of them was considered to be greatest.
A dispute also started among them over which of them was to be regarded as the greatest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
46De begynte å diskutere hvem av dem som var den største.
47Men Jesus, som visste hva de tenkte i hjertet, tok et lite barn og stilte det ved siden av seg.
33De kom til Kapernaum. Da han var kommet i hus, spurte han dem: Hva var det dere snakket om på veien?
34Men de tidde, for på veien hadde de snakket seg imellom om hvem som var den største.
35Han satte seg, kalte de tolv til seg og sa til dem: Om noen vil være den første, må han være den siste av alle og alles tjener.
23Da begynte de å spørre hverandre hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
25Han sa til dem: Kongene over folkene hersker over dem, og de som rår over dem, kalles velgjørere.
26Men slik er det ikke blant dere. Den største blant dere skal være som den yngste, og den som leder, som en som tjener.
27For hvem er størst, den som ligger til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som ligger til bords? Men jeg er blant dere som en som tjener.
28Dere er de som har holdt ut hos meg i mine prøvelser.
1I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himmelriket?
23Han sa til dem: Mitt beger skal dere drikke, og med den dåp jeg døpes med, skal dere bli døpt. Men det å sitte ved min høyre og min venstre side er ikke min sak å gi; det blir dem som det er forberedt for av min Far.
24Da de ti andre hørte dette, ble de harme på de to brødrene.
25Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at herskerne over folkeslagene hersker over dem, og stormennene utøver makt over dem.
26Slik skal det ikke være blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være deres tjener,
27og den som vil være først blant dere, skal være deres slave,
28for likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.
41Da de ti hørte det, ble de forarget på Jakob og Johannes.
42Da kalte Jesus dem til seg og sa: Dere vet at de som regnes som herrer over hedningene, hersker over dem, og at deres store menn bruker sin makt over dem.
43Slik skal det ikke være blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener,
44og den som vil være den første blant dere, skal være alles slave.
11Den største blant dere skal være tjeneren deres.
12Den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket; og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.
35Jakob og Johannes, Sebedeus-sønnene, kom til ham og sa: Lærer, vi vil at du skal gjøre for oss det vi ber deg om.
36Han sa til dem: Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?
37Gi oss at en av oss får sitte ved din høyre side og en ved din venstre i din herlighet.
7Til gjestene fortalte han også en lignelse; han la merke til hvordan de valgte seg de fremste plassene. Han sa til dem:
21Han sa til henne: Hva vil du? Hun sa til ham: Si at disse to sønnene mine skal få sitte, en ved din høyre side og en ved din venstre, i riket ditt.
22Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han mente.
16Slik skal de siste bli de første og de første de siste. For mange er kalt, men få er utvalgt.
17Mens Jesus var på vei opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side på veien og sa til dem:
13En i folkemengden sa til ham: Mester, si til broren min at han skal dele arven med meg.
14Men han svarte: Menneske, hvem har satt meg til dommer eller skifter over dere?
24En disippel står ikke over sin lærer, og en tjener ikke over sin herre.
23Da han kom inn i templet og underviste, kom overprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten?
24Jesus svarte dem: Jeg vil også spørre dere om én ting. Svarer dere meg på den, skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
30Og se: Noen som er de siste, skal bli de første, og noen som er de første, skal bli de siste.
11«For den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.»
3Gjør ikke noe av selvisk ambisjon eller tom æresyke, men i ydmykhet, akt hverandre høyere enn dere selv.
14Da tiden var inne, la han seg til bords, og de tolv apostlene sammen med ham.
49Da de som var omkring ham, så hva som skulle skje, sa de: Herre, skal vi slå til med sverd?
4Den som derfor ydmyker seg som dette barnet, han er den største i himmelriket.
28De sa til ham: Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten til å gjøre det?
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort det som tilhørte ham.
14«Når jeg, Herren og Mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter.»
39og som vil ha de fremste setene i synagogene og de øverste plassene i selskapene,
2De sa: Si oss: Med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem er det som har gitt deg denne myndigheten?
19Da ble de bedrøvet og sa til ham, én etter én: Det er vel ikke meg? Og en annen: Det er vel ikke meg?
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
4Da reiste han seg fra måltidet, la av seg kappen, tok et linklede og bandt det om seg.