Lukas 7:32
De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: Vi spilte fløyte for dere, og dere danset ikke; vi sang klagesanger for dere, og dere gråt ikke.
De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: Vi spilte fløyte for dere, og dere danset ikke; vi sang klagesanger for dere, og dere gråt ikke.
De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: Vi spilte på fløyte for dere, men dere danset ikke; vi sang klagesanger for dere, men dere gråt ikke.
De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse; vi sang klagesanger for dere, men dere ville ikke gråte.»
De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: Vi spilte fløyte for dere, men dere danset ikke. Vi sang klagesanger for dere, men dere gråt ikke.
De er lik barn som sitter på torget og roper til hverandre og sier: "Vi spilte for dere, men dere danset ikke; vi gråtet for dere, men dere gråtet ikke."
De er som barn som sitter på torget og roper til hverandre: 'Vi har spilt for dere, og dere har ikke danset; vi har klaget over dere, og dere har ikke grått.'
De er som barn som sitter på torget og roper til hverandre og sier: Vi har spilt til dans for dere, og dere har ikke danset; vi har sørget for dere, og dere har ikke grått.
De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: Vi spilte fløyte for dere, men dere danset ikke; vi sang klagesanger, men dere gråt ikke.
De er like barn som sitter på torget, roper til hverandre og sier: Vi spilte på fløyte for dere, og dere danset ikke; vi sørget for dere, og dere gråt ikke.
De ligner barna som sitter på torget og roper til hverandre: 'Vi spilte fløyte for dere, men dere danset ikke; vi sang klagesanger for dere, men dere gråt ikke.'
De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: Vi spilte fløyte for dere, men dere danset ikke. Vi klaget for dere, men dere gråt ikke.
De ligner barn som sitter i torget og roper til hverandre: 'Vi spilte for dere, og dere danset ikke; vi sørget for dere, og dere gråt ikke.'
De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: 'Vi spilte på fløyte for dere, men dere danset ikke. Vi sørget, men dere gråt ikke.'
De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: 'Vi spilte på fløyte for dere, men dere danset ikke. Vi sørget, men dere gråt ikke.'
De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: ‘Vi spilte fløyte for dere, men dere danset ikke. Vi sang klagesanger, men dere gråt ikke.’
'They are like children sitting in the marketplace and calling to one another: "We played the flute for you, and you did not dance; we sang a lament, and you did not weep."'
De er som barn som sitter på torget og roper til hverandre: ‘Vi spilte fløyte for dere, men dere danset ikke; vi sørget, men dere gråt ikke.’
De ere de smaae Børn lige, som sidde paa Torvet, og raabe til hverandre og sige: Vi pebe for eder, og I vilde ikke dandse, vi sang klageligen for eder, og I vilde ikke græde.
They are like unto children sitting in the marketplace, and calling one to another, and saying, We have piped unto you, and ye have not danced; we have mourned to you, and ye have not wept.
De ligner barn som sitter på torget, roper til hverandre og sier: Vi har spilt fløyte for dere, og dere har ikke danset; vi har klaget til dere, og dere har ikke grått.
They are like children sitting in the marketplace, and calling to one another, and saying, We have played the flute for you, and you have not danced; we have mourned to you, and you have not wept.
They are like unto children sitting in the marketplace, and calling one to another, and saying, We have piped unto you, and ye have not danced; we have mourned to you, and ye have not wept.
De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: 'Vi spilte for dere, og dere danset ikke. Vi klaget for dere, og dere gråt ikke.'
De er som barn som sitter på torget og roper til hverandre: Vi spilte fløyte for dere, og dere danset ikke; vi klaget for dere, og dere gråt ikke!
De er som barn som sitter på torget og roper til hverandre: Vi spilte for dere, og dere danset ikke; vi klaget, og dere gråt ikke.
De er som barn som sitter på torget og roper til hverandre: Vi spilte musikk for dere, men dere danset ikke; vi klaget og gråt, men dere sørget ikke.
They are lyke vnto chyldre sittynge in ye market place and cryinge one to another and sayinge: We have pyped vnto you and ye hahave not daunsed: we have mourned to you and ye have not wept.
They are like vnto childre which syt in the market, and crye one to another, and saye: We haue pyped vnto you, and ye haue not daunsed: we haue mourned vnto you, & ye haue not wepte.
They are like vnto litle children sitting in the market place, and crying one to another, and saying, We haue piped vnto you, and ye haue not daunced: we haue mourned to you, and ye haue not wept.
They are lyke vnto chyldren, sittyng in the market place, and crying one to another, and saying: We haue pyped vnto you, and ye haue not daunsed: We haue mourned to you, and ye haue not wept.
‹They are like unto children sitting in the marketplace, and calling one to another, and saying, We have piped unto you, and ye have not danced; we have mourned to you, and ye have not wept.›
They are like children who sit in the marketplace, and call one to another, saying, 'We piped to you, and you didn't dance. We mourned, and you didn't weep.'
they are like to children, to those sitting in a market-place, and calling one to another, and saying, We piped to you, and ye did not dance, we mourned to you, and ye did not weep!
They are like unto children that sit in the marketplace, and call one to another; who say, We piped unto you, and ye did not dance; we wailed, and ye did not weep.
They are like unto children that sit in the marketplace, and call one to another; who say, We piped unto you, and ye did not dance; we wailed, and ye did not weep.
They are like children who are seated in the market-place, crying out to one another, and saying, We made music for you, but you did not take part in the dance; we gave cries of sorrow, but you were not sad.
They are like children who sit in the marketplace, and call one to another, saying, 'We piped to you, and you didn't dance. We mourned, and you didn't weep.'
They are like children sitting in the marketplace and calling out to one another,‘We played the flute for you, yet you did not dance; we wailed in mourning, yet you did not weep.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Den som har ører, hør!
16Men hvem skal jeg sammenligne denne slekten med? Den ligner barn som sitter på torgene og roper til lekekameratene sine:
17Vi spilte på fløyte for dere, og dere ville ikke danse; vi sang klagesanger, og dere ville ikke sørge.
18For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og de sier: Han er besatt.
19Menneskesønnen kom; han spiser og drikker, og de sier: Se, en storeter og vindrikker, en venn av tollere og syndere. Og visdommen har fått rett ved sine barn.
20Da begynte han å refse de byene hvor de fleste av hans mektige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt seg.
31Hvem skal jeg så ligne menneskene i denne slekten med? Hva ligner de?
33For Døperen Johannes er kommet; han verken spiser brød eller drikker vin, og dere sier: Han har en ond ånd.
34Menneskesønnen er kommet; han spiser og drikker, og dere sier: Se, en fråtser og vindrikker, en venn av tollere og syndere!
31Hvem av de to gjorde farens vilje? De svarer: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig, jeg sier dere: Tollere og horer går foran dere inn i Guds rike.
32For Johannes kom til dere på rettferds vei, og dere trodde ham ikke. Men tollerne og horene trodde ham. Og selv om dere så det, angret dere ikke senere og trodde ham.
33De sa til ham: Hvorfor faster Johannes’ disipler ofte og holder bønner, det gjør også fariseernes, men dine spiser og drikker?
34Han sa til dem: Kan dere få bryllupsgjestene til å faste så lenge brudgommen er hos dem?
32Ja, for dem er du som en kjærlighetssang, en med vakker røst og som kan spille godt. De hører dine ord, men de gjør dem ikke.
14Da kom Johannes’ disipler til ham og sa: «Hvorfor faster vi og fariseerne ofte, mens disiplene dine ikke faster?»
15Jesus sa til dem: «Kan bryllupsgjestene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Det skal komme dager da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.»
30de som gråter, som om de ikke gråt; de som gleder seg, som om de ikke gledet seg; de som kjøper, som om de ikke skulle beholde,
25Ve dere som nå er mette! Dere skal sulte. Ve dere som nå ler! Dere skal sørge og gråte.
26Da skal dere begynne å si: 'Vi åt og drakk sammen med deg, og du underviste på gatene våre.'
24Da utsendingene fra Johannes var gått, begynte Jesus å tale til folkemengdene om Johannes: Hva var det dere gikk ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden?
25Nei, hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? Se, de som går i praktklær og lever i luksus, holder til i de kongelige palasser.
18Disiplene til Johannes og fariseerne fastet. De kom og sa til ham: «Hvorfor faster disiplene til Johannes og disiplene til fariseerne, mens dine disipler ikke faster?»
19Jesus sa til dem: «Kan bryllupsgjestene faste mens brudgommen er hos dem? Så lenge de har brudgommen hos seg, kan de ikke faste.
3Han sendte tjenerne sine ut for å kalle de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.
12Lyre og harpe, tromme og fløyte og vin er i festene deres; men Herrens gjerning bryr de seg ikke om, hans henders verk ser de ikke.
7Mens de gikk bort, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hva gikk dere ut i ørkenen for å se? Et siv som svaier for vinden?
14De roper ikke til meg av hjertet, men hyler på sine senger. For korn og ny vin skjærer de seg; de vender seg bort fra meg.
36Hva er dette ordet han sa: Dere skal søke meg, og dere skal ikke finne meg; og der hvor jeg er, kan dere ikke komme?
7Den nye vinen sørger, vintreet visner, alle de glade i hjertet sukker.
15Gleden i vårt hjerte har opphørt; vår dans er vendt til sorg.
7Til gjestene fortalte han også en lignelse; han la merke til hvordan de valgte seg de fremste plassene. Han sa til dem:
12Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor; der skal de gråte og skjære tenner.
7Han sa da til folkemengdene som kom ut for å bli døpt av ham: Ormeyngel! Hvem har lært dere å flykte fra den kommende vrede?
28Da vendte Jesus seg til dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og over barna deres.
20Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen deres skal bli til glede.
6Gi ikke det hellige til hundene, og kast ikke perlene deres foran svinene, så de ikke tramper dem ned med føttene sine og vender seg og river dere i stykker.
28Der skal det være gråt og tenners gnissel, når dere ser Abraham, Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, mens dere selv blir kastet utenfor.
6Og når dere spiser og når dere drikker, er det ikke for dere selv dere spiser og drikker?
27Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre på deg. Når du roper til dem, vil de ikke svare deg.
46Hvorfor kaller dere meg: Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?
12De synger til tromme og lyre og gleder seg til fløytens klang.
13Slik det var da han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope, men jeg vil ikke høre, sier Herren over hærskarene.
9Klag, sørg og gråt! Latteren deres må vendes til sorg, og gleden til alvor.
13Da skal jomfruen glede seg i dans, og unge menn og gamle sammen. Jeg forvandler sorgen deres til jubel, jeg trøster dem og gjør dem glade etter deres sorg.
11Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Det vi vet, taler vi, og det vi har sett, vitner vi om, men dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd.
3«Hvorfor har vi fastet, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket oss, og du merker det ikke?» Se, på dagen dere faster, gjør dere som dere vil, og dere driver hardt på alle som arbeider for dere.
8Bær derfor frukt som svarer til omvendelsen.
38De kom til synagogeforstanderens hus, og han ser et stort oppstyr, folk som gråt og klaget høyt.
21Salige er dere som nå hungrer, for dere skal bli mettet. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.»
36Han fortalte dem også en lignelse: Ingen setter en lapp av et nytt klesplagg på et gammelt; ellers river han også det nye, og lappen fra det nye passer ikke til det gamle.